Den unge forskeren Yngvar Lundh (til venstre) står foran datalaboratoriet ved Forsvarets forskningsinstitutt i 1965. Han skulle senere ta del i arbeidet med det store internettet, i samarbeid med forskere fra USA og Storbritannia. (Foto: FFI)
Den unge forskeren Yngvar Lundh (til venstre) står foran datalaboratoriet ved Forsvarets forskningsinstitutt i 1965. Han skulle senere ta del i arbeidet med det store internettet, i samarbeid med forskere fra USA og Storbritannia. (Foto: FFI)

Fem sivile ting norske forsvarsforskere har funnet opp

Den flasken med grillgass som du har i hagen er inspirert av en norsk rakettmotor. Og hvordan tror du at forgjengeren til Internett ble til?

Published
Forsvaret brukte tidligere vedovner til å varme opp telt. På 1980-tallet utviklet FFI en ovn drevet av diesel. Forsvaret testet den i flere år før de tok den i bruk for alvor i 1995-96, da de anskaffet 6000 nye teltovner basert på flytende brensel. Teltovnen M 94 ble i sin helhet utviklet og gjort produksjonsklar ved FFI. På en norsk ekspedisjon til Himalaya i 1996 kom ovnen til god nytte. Da fungerte den utmerket i en høyde på 6450 meter over havet. Sherpaen på bildet ser ut til å nyte varmen. Senere oppsto det uvær, og teltet ble besøkt av frosne klatrere fra andre ekspedisjonslag, som fikk igjen varmen der. (Foto: FFI)
Forsvaret brukte tidligere vedovner til å varme opp telt. På 1980-tallet utviklet FFI en ovn drevet av diesel. Forsvaret testet den i flere år før de tok den i bruk for alvor i 1995-96, da de anskaffet 6000 nye teltovner basert på flytende brensel. Teltovnen M 94 ble i sin helhet utviklet og gjort produksjonsklar ved FFI. På en norsk ekspedisjon til Himalaya i 1996 kom ovnen til god nytte. Da fungerte den utmerket i en høyde på 6450 meter over havet. Sherpaen på bildet ser ut til å nyte varmen. Senere oppsto det uvær, og teltet ble besøkt av frosne klatrere fra andre ekspedisjonslag, som fikk igjen varmen der. (Foto: FFI)
Forsker Mats Øyan tester en prototyp av georadaren Radar Imager for Mars Subsurface Experiment (Rimfax) på Svalbard. Den skal være med NASAs neste rover til Mars om få år. Mars er en kald og tørr planet, og Svalbard egner seg godt til denne testingen på grunn av isbreene der. Rimfax ser ned i bakken og skal hjelpe til med å bestemme hvilken type geologi roveren kjører over. Slik kan den finne steder hvor det har vært vann på Mars. (Foto: FFI)
Forsker Mats Øyan tester en prototyp av georadaren Radar Imager for Mars Subsurface Experiment (Rimfax) på Svalbard. Den skal være med NASAs neste rover til Mars om få år. Mars er en kald og tørr planet, og Svalbard egner seg godt til denne testingen på grunn av isbreene der. Rimfax ser ned i bakken og skal hjelpe til med å bestemme hvilken type geologi roveren kjører over. Slik kan den finne steder hvor det har vært vann på Mars. (Foto: FFI)

Her er fem ting norske forsvarsforskere har funnet opp: 

  1. Forgjengeren til Internett
  2. Undervannsrobot
  3. Radar som ser under bakken
  4. Beholder til grillgass
  5. Teltovn

Nettet mellom USA og Norge

Mellom 1973 og 1982 samarbeidet FFI-forskere med en gruppe amerikanske og britiske forskere om utviklingen av det som til slutt ble internett.

Teknikken bak internett ble delvis utviklet på Kjeller på 1970-tallet av en liten forskergruppe på fem personer. Da var datamaskinene så dyre og store at forskerne ikke hadde noen egen maskin i begynnelsen. Men de hadde en linje over Atlanterhavet.

Linjen gjorde det mulig å koble en teleprinter til en datamaskin i USA. Mer skulle ikke til for å sende de aller første internasjonale e-postene. Den første e-posten utenfor USA gikk derfor til Norge. Rundt 150 datamaskiner var koblet til dette nettet mot slutten av 1974.

Hvorfor ville det amerikanske forsvaret forske på et slikt nettverk? President Eisenhower styrket grunnleggende teknisk forskning etter at russerne fikk opp satellitten Sputnik i 1957. Slik oppsto Advanced Research Projects Agency (ARPA), som var det amerikanske forsvarsdepartementets enhet for teknologiutvikling. De utviklet nettet ARPANET med en metode kalt pakkesvitsjing.

– Pakkesvitsjing går ut på at hver informasjonsstrøm kuttes opp i korte biter, eller pakker, som forsynes med «hode og hale» slik at de kan sendes gjennom et komplisert nett, hvor de vil bli behandlet som nettopp pakker, har pensjonert FFI-forsker Yngvar Lundh tidligere forklart i et intervju med ffi.no.

Teleprinteren var en enkel terminal. (Foto: Teknisk museum)
Teleprinteren var en enkel terminal. (Foto: Teknisk museum)

ARPANET ble et laboratorium for nettutvikling. Norge var med som den første noden utenfor USA.

– På Kjeller studerte vi mulige nye bruk av datanett. Vi eksperimenterte med pakkesvitsjing i satellittkanaler. De er vesensforskjellige fra landbaserte radiokanaler fordi gangtiden til og fra satellitten er lang. Mange andre typer transportmedia ble undersøkt, og det ble klart at ønsket om å benytte alle transportmedier optimalt krevde forskjellige måter å håndtere pakkene på. Hver kanaltype ble derfor behandlet som et eget nett og optimalisert for seg. Så ble de koblet sammen igjen til et net of INTERconnected NETs, fortalte Lund. 

– Da all den teknikken var godt nok utprøvd, gikk ARPANET over til å bli kalt Internet. Det var i 1983

Her har sonaren avbildet et vrak som er omtrent 140 meter langt og har fem lasteluker. Det er et gammelt skip, muligens fullt av kjemisk ammunisjon som ble dumpet i Skagerrak etter andre verdenskrig. 37 av disse vrakene er sannsynligvis lastet med gamle kjemiske våpen. Fargene i sonarbildet indikerer dybden de ulike delene av vraket ligger på. (Foto: FFI)
Her har sonaren avbildet et vrak som er omtrent 140 meter langt og har fem lasteluker. Det er et gammelt skip, muligens fullt av kjemisk ammunisjon som ble dumpet i Skagerrak etter andre verdenskrig. 37 av disse vrakene er sannsynligvis lastet med gamle kjemiske våpen. Fargene i sonarbildet indikerer dybden de ulike delene av vraket ligger på. (Foto: FFI)