Sats marint!

Det var en ting man ikke kunne unngå å få med seg på det norskarrangerte oppfølgingsmøtet til EurOCEAN 2004 sist uke: Halvparten av Europa ligger under vann.

Publisert

- Alt dette havet - 300 millioner kvadratkilometer - byr på enorme muligheter og store trusler, sa professor Peter M. Herzig, direktør ved IFM-GEOMAR, Leibnizinstitutt for marin vitenskap ved Universitetet i Kiel.

Han nevnte skred og jordskjelv, med påfølgende tsunamier (kjempebølger). Han nevnte vulkaner og algekatastrofer.

Og han nevnte gasshydrater.

Denne relativt ukjente petroleumsressursen, klumper av vann og metan i fast form, finnes i store mengder i Nordsjøen og Svartehavet, typisk på randen av kontinentalsokkelen og i områder med permafrost. I følge Oljedirektoratet er de norske forekomstene av gasshydrater trolig mer verdt enn det vi har av olje og gass.

"Peter M. Herzig."
"Peter M. Herzig."

Slik gass i fast form dannes under lave temperaturer og ved høyt trykk.

- Men gasshydratene er et tveegget sverd, også de kan bli en trussel, mente Peter Herzig:

- Øker vanntemperaturen med 1,5 grader celsius, vil de smelte. De utgjør da en potensiell fare for klimautviklingen, og de kan mer direkte forårsake undersjøiske jordskred - med påfølgende tsunamier.

Herzig var bare én i rekken av talere som stresset den marine forsknings betydning denne juniformiddagen. Og ikke uten grunn: Nanoteknologi, genteknologi, bioteknologi, klimaforskning. Det skjer mye spennende, og alle vil helst være det nye, store forskningsfeltet med uvurderlig betydning for fremtidens samfunn - faget som det samme samfunnet ønsker å drukne i penger.

Så også forskerne under samlebegrepet “marin forskning” - en dark horse, ikke uten vinnersjanser. De har beredt grunnen gjennom flere år.

I mai i år ble EurOCEAN 2004 arrangert i Galway i Irland som ledd i arbeidet med å løfte fram og synliggjøre den enorme betydning marin forskning har for Europa og EU, økologisk, økonomisk, politisk, kulturelt osv.

Vi snakker om fiske og mat, utviklingen av internasjonal handel, transport - som selvsagt i stor grad har vært muliggjort gjennom forskning og utvikling - og som har vært av største betydning for den dominerende rolle Europa har hatt opp gjennom århundrene. For å sitere den såkalte Galway-deklarasjonen.

Og det hele bør selvsagt, slik det gjelder for det meste innen europeisk forskning, ses mot et bakteppe av FP7 - EUs sjuende rammeprogram. Manøvreringene er forlengst i gang, bare ett år etter at det sjette rammeprogrammet trådte i kraft.

"Jake Rice."
"Jake Rice."

Slik bør man også se møtet i Norsk Forsknings- og Innovasjonsforum sist uke. Alle var der. EUs forskningskommissær Phillippe Busquin, utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet, representanter for det irske formannskapet og forskere fra en rekke ulike nasjoner, biologer og teknologer. Blant annet ovenfor siterte Peter Herzig.

- La marin forskning bli selve utstillingsvinduet for hvordan EU kan håndtere tverrfaglig forskning, sa sjefsforsker Jake Rice ved International Council for the Exploration of the Sea (ICES) i en direkte henvendelse til Busquin - seminaret kanskje mest vellykkede spissformulering.

Les mer her.