Pasientene som er med på å teste ut medisiner mot depresjon utgjør et smalt utvalg av gruppa som kommer til å bruke medikamentene.  (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Pasientene som er med på å teste ut medisiner mot depresjon utgjør et smalt utvalg av gruppa som kommer til å bruke medikamentene. (Illustrasjonsfoto: Microstock)

Smal forskning på antidepressiva

Studier av antidepressiva utelukker de aller fleste pasienter med depresjon.

Publisert

Når forskere skal undersøke effekten av en medisin, velger de gjerne ut deltagerne i forsøket med omhu. Ofte er det hensiktsmessig å kutte ut pasienter med forstyrrende tilleggsfaktorer som andre sykdommer.

Slik blir det lettere å skille effekten av medikamentet fra tilfeldige utslag. Det blir også enklere å oppdage mulige bivirkninger av medisinen.

Men hva skjer når kriterier for deltagelse utelukker veldig mange av pasientene som medisinen skal virke for?

Amerikanske forskere konkluderer nå med at over 80 prosent av de vanlige pasientene med depresjon ikke ville fått være med i en typisk studie av medisiner mot depresjon.

Alder og annen sykdom

De vanlige kriteriene for slike studier utelukket for eksempel pasienter over 65 år – selv om mange i den reelle pasientgruppa er eldre mennesker, skriver Sheldon Preskorn fra Kansas School of Medicine og kollegaene i Journal of Psychiatric Practice.

Videre ble 15 prosent kuttet ut fordi de ikke var syke nok, mens mer enn 20 prosent røk ut på grunn av andre helseproblemer.

20 prosent av kvinnene ble utelukket fordi de ikke brukte prevensjonsmidler for å hindre graviditet under studien. Tre prosent av pasientene ble utelatt fordi de var suicidale.

Når man sammenligner alle de typiske kriteriene med et mål for den virkelige befolkningen med depresjon, viser det seg altså at minst fire av fem pasienter ikke passer i studiene.

Kan feilberegne i forskning og behandling

Dette kan føre til problemer for forskningen, mener Preskorn og co.

For eksempel vil forskere trolig undervurdere hvor lang tid det tar å få tak i nok deltagere til å være med i forsøket. Når de må vurdere fem pasienter for hver deltager de får vervet, sier det seg selv at budsjettene kan sprekke både når det gjelder tid og arbeid.

En annen bekymring er så klart at utvalget av pasienter i studien ikke blir særlig representativt for menneskene som faktisk skal bruke medisinene når de kommer på markedet.

For hvem har forskningen egentlig vist at det nye medikamentet virker for?

En annen studie har for eksempel vist at de som oppfylte de typiske kriteriene for å bli med i undersøkelsen av et spesielt medikament, hadde større effekt av midlet enn deprimerte generelt, skriver forskerne.

De foreslår ingen løsning på problemet, men konkluderer med at det kan være lurt for både forskere og behandlere å være klar over fenomenet.  

Referanse:

Sheldon H. Preskorn, Matthew Macaluso & Madhukar Trivedi, How Commonly Used Inclusion and Exclusion Criteria in Antidepressant Registration Trials Affect Study Enrollment, Journal of Psychiatric Practice, juli 2015, DOI: 10.1097/PRA.0000000000000082.