Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
Det er kjent at antidepressiva kan gi en følelse av uro i starten, noe som hittil har blitt oppfattet som en bivirkning av medisinen. Nå kan det se ut til at det ikke er en bivirkning, men en del av lykkepillens faktiske virkning.

Lykkepillen får oss til å unngå øyekontakt

Antidepressiva kan få oss til å unngå øyekontakt med andre mennesker.

21.11 2014 13:35

Rundt 313 000 nordmenn bruker antidepressiva hvert år, ifølge Reseptregisteret. Medisinen brukes først og fremst mot angst, depresjon og tvangslidelser, men noen bruker det også mot PMS-smerter og plager i forbindelse med overgangsalder.

En ny studie viser nå at allerede etter at den første lykkepillen er svelget begynner menneskekroppen å reagere, et funn som kan være første skritt mot en mer individualisert behandling av psykiske lidelser.

- De som unngår blikkontakt etter å ha tatt antidepressiva ser ut til å gjøre det ganske umiddelbart, sier forsker Rune Jonassen ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. 

- Hos flere av kvinnene i studien så vi en reaksjon som minte om en angsteffekt. Dette så vi ikke hos kontrollgruppen, sier han. 

Det er kjent at antidepressiva kan gi en følelse av uro i starten, noe som hittil har blitt oppfattet som en bivirkning av medisinen. Nå kan det se ut til at det ikke er en bivirkning, men en del av lykkepillens faktiske virkning, skal vi tro forskerne.

Test av øyebevegelser

Langtfra alle som bruker antidepressiva merker en positiv effekt av medisinen.

Studenter og forskere ved Psykologisk institutt i Oslo ville teste medikamentet på en annen måte enn legemiddelindustrien vanligvis gjør.

I stedet for å spørre brukerne hvilken effekt de opplever over tid, ga de et utvalg friske, unge kvinner én dose hver med det antidepressive medikamentet citalopram. Så studerte de hvordan denne enkeltdosen påvirket kvinnenes øyebevegelser.

Det skal ifølge forskerne ikke ha noe å si om forsøkspersonene bare er kvinner siden medikamentet citalopram gis til begge kjønn med samme dose. Det vil si at dosen justeres etter individuelle behov og ikke etter kjønn. Den forventede effekten er også den samme uavhengig av kjønn.

Kvinnene fikk se bilder av nøytrale menneskeansikter på en dataskjerm. Under skjermen ble det plassert en såkalt eye-tracker, som registretre lysrefleksjonen fra kvinnenes øyne. Ved å fange opp denne refleksjonen, kunne forskerne måle presist hvor blikket vandret.


Vanligvis ser vi først mot andre menneskers øyne, så nese og munn for å oppfatte sinnsstemninger.

Tegn på engstelse og uro

Hva betyr det så når blikket vårt søker å unngå andre menneskers øyne?

Dette er et tegn på at vi er engstelige og urolige, ifølge tidligere forskning. Vanligvis ser vi først mot andre menneskers øyne, så nese og munn for å oppfatte sinnsstemninger.

Men er vi urolige eller engstelige, kan vi helt ubevisst unngå å se andre mennesker i øynene.

Forskerne tror at denne ubevisste tendensen til å unngå menneskers øyne blir værende utover i behandlingsløpet, og at nettopp dette kan bidra til at lykkepillen hjelper enkelte til å komme ut av fastlåste tankemønstre.

Vi unngår rett og slett å observere det som kan være ubehagelig.

Lykkepillen gjør oss mer formbare

- Mange mennesker som går på antidepressiva forteller at de føler seg mer følelsesmessig avflatet. Det vi finner støtter opp under dette. Lykkepillene ser ikke ut til å endre sinnsstemningen direkte, men de endrer hva vi legger merke til i omgivelsene, sier Jonassen.

For deprimerte mennesker kan en slik effekt være gunstig.

- Depresjon er kjennetegnet ved at personen som er rammet låser seg inn i tankemønstre. Han eller hun ser mer på negative aspekter ved omgivelsene. Hvis de klarer å bryte disse mønstrene, kan det være veldig nyttig. Det ser ut som lykkepillen gjør oss mer fleksible, mer formbare, sier Jonassen. .

Framtidens legebesøk

Selv om det var en merkbar forskjell på gruppen kvinner som fikk medikamentet og dem som ikke fikk det, var det også store forskjeller innad i gruppene.

Det var ikke alle som fikk medikamentet som endret måten de så ansikter på.

- Å bruke én form for behandling på alle pasienter kan se ut som et blindspor, sier Jonassen.

Individualisert behandling av psykiske lidelser er et stort satsingsområde for både norsk og europeisk forskning. La oss tenke oss et scenario der du går til legen og forteller om problemene dine. Hun gir deg ingenting. I stedet ber hun deg ta en test. Testen skal hjelpe henne til å forstå hvilken behandling som vil være den beste for akkurat deg.

- Vi kan tenke oss et behandlingsløp der helsevesenet bruker informasjon fra studier som denne til å forutsi hvem som vil ha nytte av en type behandling. Det vi har gjort er første skritt på veien mot en mer individualisert behandling. Skal vi komme dit, må det forskes mer på menneskets grunnleggende mekanismer, sier Rune Jonassen.

Referanse:

Rune Jonassen, m.fl. A single dose of antidepressant alters eye-gaze patterns across face stimuli in healthy women. Psychopharmacology, 2014

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Om studien

Studien er gjennomført ved Forskningsenhet for klinisk nevrovitenskap, som ledes av professor Nils Inge Landrø.

Den springer ut av et samarbeid med professor Catherine Harmer ved Universitetet i Oxford som er vidt kjent for sine studier av tidlige effekter av antidepressiva. Materialet ble innhentet av profesjonsstudenter ved Psykologisk institutt.

Antidepressiva

  • Antidepressiva er legemiddel som blir brukt i behandling av en rekke psykiatriske tilstandar, først og fremst depresjon, angst og tvangslidelser.
  • Antidepressiva av typen Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) blir populært kalt Lykkepiller.
  • Pillene fungerer slik at de påvirker serotonin-nivået i hjernen. Serotonin er et transmitterstoff som regulerer humøret.
  • Kjente bivirkninger av antidepressiva er kvalme, hodepine, svetting, skjelving og vedvarende seksuelle bivirkninger. Av sjeldnere, men alvorligere bivirkninger nevnes kramper og hypnatremi.
  • Enkelte studier har hevdet at medikamentet kan øke risikoen for selvmord, men forskningsresultatene er ikke entydige på dette feltet og har blitt tilbakevist i andre studier.

Kilde: Wikipedia, Norsk legemiddelhåndbok, Statens legemiddelverk