Vinterdeprimert eller bare litt trøtt?

-Hvis det blir en etablert sannhet at vi alle har vinterdepresjon, har medisinsk forskning invadert en ny sfære av hverdagen, og bidratt til å gjøre oss enda mer hjelpeløse, sier Vidje Hansen.

Publisert

Norge har blant verdens høyeste forekomst av vinterdepresjoner, skal vi tro enkelte beregninger.

Begrepet vinterdepresjon er i ferd med å gli inn i den norske befolkningens bevissthet, som noe som nesten alle kjenner på kroppen.

Men ikke alle tror at mørketida forårsaker et deppa folkeslag. Enkelte mener folk bør akseptere at formen går litt opp og ned, uten å føle seg syke av den grunn.

- Alminnelige påkjenninger blir sykeliggjort

- Hverdagslivets alminnelige påkjenninger blir sykeliggjort, og i verste fall blir de noe man går til helsevesenet med - kanskje til og med får piller mot.

- Det er et velkjent fenomen i psykologisk forskning at dersom autoritetspersoner, som forskere eller leger, forteller folk at noen bestemte plager er svært utbredt, så begynner folk å føle at de har slike plager - det blir en selvoppfyllende profeti, sier førsteamanuensis Vidje Hansen ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Tromsø.

Han mener at problemene folk merker i mørketida er søvnvansker og energitap, og ikke depresjon. Hansen fnyser av nylig presenterte tall som sier at 800 000 nordmenn er rammet av vinterdepresjon i lettere eller sterkere grad.

Mangel på lys ødelegger søvnmønsteret

Den første forskningen på mørketidens effekt på den nordnorske befolkningen stammer fra 1957. Her rapporteres det om søvnproblemer, mens depresjoner ikke blir nevnt.

- Mangel på naturlig lysvariasjon ødelegger for søvnmønsteret. Dette gjelder for bortimot 20 prosent av befolkningen i Nord-Norge. Søvnmengden er mer normal om sommeren, sier Hansen.

På 1980-tallet ble det publisert flere arbeider om søvnløshet om vinteren, men i 1984 kom amerikaneren Norman Rosenthal med den nye diagnosen SAD - Seasonal Affective Disorder, eller vinterdepresjon på norsk. Vinterdepresjonens årsak var lysmangel, og løsningen var lysterapi. Les mer her.

Fra søvnforskning til vinterdepresjon

SAD slo godt an i det internasjonale forskningsmiljøet, og norske forskere sluttet med søvnforskningen og begynte å se på vinterdepresjoner isteden.

De første studiene rapporterte om svært høye forekomster av vinterdepresjon i normalbefolkningen; rundt 25 prosent.

Etter hvert har tallene blitt noe modifisert, og det har blant annet vist seg at undersøkelser i Europa viser en lavere forekomst av vinterdepresjoner enn i USA.

Skeptiske forskere i Nord-Norge

I Nord-Norge sitter det for eksempel forskere som etter hvert stusset over at forekomsten av vinterdepresjon ikke var spesielt høy på grunn av mørketida.

- Først forsøkte vi å se etter depresjon knyttet til vintersesongen i dataene samlet inn i forbindelse med den andre hjerte-karundersøkelsen i Tromsø, foretatt i 1979/80.

- Dette var data som var samlet inn før noen hadde hørt om vinterdepresjon. Vi fant en forekomst av depresjon som var mye lavere enn tidligere rapportert; bare ti prosent i januar. Dette var omtrent samme forekomst som var blitt rapportert ved 42 grader nord i USA, sier Hansen.

Søvnvansker igjen

Forskernes mistenksomhet overfor den nye folkesykdommen og sammenhengen med lys hadde våknet.

Innenfor rammen av en undersøkelse av luftforurensning ble alle innbyggere i Sør-Varanger kommune som var mellom 18 og 69 år stilt noen spørsmål om problemer i mørketiden.

I underkant av 4 000 mennesker deltok i undersøkelsen, hvor man skulle angi om man hadde problemer i mørketiden eller i midnattssoltiden.

Det langt vanligste problemet i mørketiden viste seg igjen å være søvnvansker.

Normal forekomst av depresjon

Den typiske søvnløsheten i mørketiden består av innsovningsvansker. Man blir ikke trett om kvelden, og har en tendens til å forskyve døgnrytmen.

Årsakene til søvnvanskene er ikke kjent, men den rådende hypotese er at det dreier seg om en forskyvning av den normale søvn- og våkenhetsrytmen, forårsaket av mangel på dagslys. Les mer her.

Forekomsten av depresjon var svært lik den alminnelige forekomsten av depresjon i befolkningen, slik den er dokumentert fra mange steder i verden, uavhengig av årstid.

Breddegradsteorien får en knekk

I de første årene etter at SAD ble lansert, var det også flere studier som rapporterte om en sammenheng med breddegraden man bodde ved, som et uttrykk for mengden dagslys om vinteren.

I 1993 fikk denne antagelsen en alvorlig knekk. Den islandske psykiateren Andres Magnusson ved Ullevål sykehus studerte et tilfeldig utvalg på 1 000 personer på Island, og kom ut med de laveste forekomstene av SAD i verden til da.

Bare 3,8 prosent var vinterdeprimerte i det nordligste og mørkeste området som noen sinne var studert.

Magnusson forklarte dette ved at det kan ha funnet sted en seleksjon på Island av personer som tålte mørketiden.

- Lærer opp folk til å være deprimerte

- Opp til én av fire har det tyngre om vinteren, men vintertretthet er kanskje et bedre ord for de mildere tilstandene.

- Det er en viss fare for at vi lærer folk opp til at de skal være deprimerte om vinteren, men samtidig er det viktig at vi sier til dem som har plager at det finnes god behandling, sier Magnusson.

Russere mer deprimerte enn nordmenn på Svalbard

"Er det mørket eller det dårlige været som gjør at vi henger med leppa?"
"Er det mørket eller det dårlige været som gjør at vi henger med leppa?"

Odd Nilssen og kollegaer ved Institutt for samfunnsmedisin i Tromsø har gjort en annen illustrerende studie fra Svalbard. De undersøkte to atskilte befolkningsgrupper, nemlig nordmenn og russere.

To folkegrupper på samme breddegrad med mye mørke om vinteren, altså. Forekomsten av depresjon om vinteren var fire-fem ganger så høy hos russerne som hos de norske.

- Man måler noe annet enn det man tror man måler, sier Nilssen

Andre faktorer spiller inn

- Dersom man skulle holde mørket ansvarlig for depresjonen, skulle man sett dette på Svalbard og forvente lik forekomst, sier Nilsen.

Funnene fra Finnmarksundersøkelsene peker i samme retning. Her fant man en klar nedgang i forekomsten av depresjon i mørketiden fra 1986 til 1996; hos de samme menneskene.

Flere studier tyder altså på at det er andre faktorer enn lysforhold som er avgjørende for depresjon om vinteren.

Ti prosent er mildere deprimert

- Forekomsten av mildere depresjon er ti prosent, uansett årstid. Dette gjelder for hele verden, sier Hansen.

Han har ikke funnet noe særlig mer av depresjonene i Nord-Norge om vinteren, og mener det er noe galt med teoriene om at mangel på lys gjør folk deprimerte.

- Det er synd at vinterdepresjon har blitt et folkeeid begrep, og at enkelte mennesker lanserer en kjempemessig folkesykdom, når vi vet så lite som vi gjør.

- Istedenfor burde man konsentrert seg om mer basalforskning på hvordan menneskets biologiske rytme fungerer, og hvilken virkning lyset har, mener Hansen.