Å skape en folkesykdom

Dette er historien om hvordan den store vinterdepresjonen ble til. Den har utvidet seg til å bli en av de store folkesykdommene i Norge - på tross av at den egentlig ikke har noe med virkelige depresjoner å gjøre.

Publisert

SAD er et begrep som ble oppfunnet av den amerikanske forskeren Norman Rosenthal og hans forskergruppe i Washington i 1984.

Forkortelsen står for Seasonal Affective Disorder, og til dags dato finnes ikke begrepet i noen offisiell diagnostikk.

Denne fiffige forkortelsen betegnet en ny lidelse hvor pasienten hadde en depresjon som kom igjen år etter år i vintersesongen. Begrepet fikk oversettelsen “vinterdepresjon” i Norge.

Sammenheng med breddegrad?

Det hadde seg nemlig slik at Rosenthal og kollegaene hans registrerte at depressive pasienter følte seg dårligere etter en tur til Canada, men bedre etter at de hadde vært en tur på Bermuda. Rosenthal selv slet med vinteren etter at han flyttet fra Sør-Afrika til Washington DC.

Forskerne lanserte en teori om at depresjoner om vinteren kunne ha noe med breddegraden å gjøre. Washington, hvor SAD altså har sin opprinnelse, ligger for øvrig på samme breddegrad som Roma.

Mangel på dagslys

Ideen ble etter hvert til en teori om SADs årsak; nemlig mangel på dagslys. En ny behandlingsmetode ble lansert samtidig, nemlig lysbehandling
, hvor man bestrålte øynene med intenst lys.

Rosenthal og medarbeiderne hans forsket videre på lysets betydning for biologiske døgnrytmer. De begynte forsøk med lysbehandling på en depressiv pasient som hadde hatt regelmessige depresjoner om vinteren i mange år. De registrerte at depresjonsperioden hans ble mye kortere enn vanlig.

Averterte etter deprimerte i avisa

Dette fikk de amerikanske forskerne til å avertere i Washington Post etter folk som opplevde sesongavhengige humørsvingninger.

De intervjuet et lite utvalg av mennesker som rapporterte om tilbakevendende mistrivsel om vinteren, og fant ut at mange av dem opplevde større apetitt (særlig for godterier), de sov mer enn vanlig, og hadde vektøkning i de depressive periodene - i tillegg til selve depresjonen.

Disse symptomene er motsatt av de vanlige symptomene ved depresjon, og er blitt kalt atypiske.

Kriteriene

I første runde foreslo Rosenthal og medarbeiderne hans naturlig nok at et kriterium for SAD skulle være en depressiv lidelse. Dette er, og var også i 1984, en veldefinert tilstand, som ikke kan stilles uten et grundig psykiatrisk intervju.

For det andre stilte forskerne et krav om at depresjonen måtte ha kommet om høsten eller vinteren, og bedret seg om sommeren i to år på rad. For det tredje stilte de et krav om fravær av andre psykiske lidelser, og til slutt fravær av psykososiale stressfaktorer som varierer med årstidene.

SAD ble depresjon med sesongvariasjon

Ideen var besnærende, og i tillegg var det første gang siden antipsykotiske medikamenter kom på markedet i 1952, at en helt ny - og tilsynelatende ufarlig - behandlingsmetode ble introdusert i psykiatrien. Den ble hjertelig omfavnet.

I 1987 satte Den amerikanske psykiaterforeningen inn en ny kode for “depresjon med regelmessig sesongvariasjon” i sitt diagnosesystem. Man mente SAD-lidelsen var godt dokumentert. Dermed hadde den nye lidelsen fått en viss anerkjennelse i USA, selv om SAD ikke ble den formelle diagnosen.

Spørreskjemaet

Nå skulle Rosenthal i gang med forskningen på utbredelsen i befolkningen, og det er her problemet oppstår. Det er vanskelig og ressurskrevende å gjøre undersøkelser av større befolkningsgrupper dersom dette skal gjøres med personlige intervju. Dette ville vært nødvending om forskerne skulle benyttet den opprinnelige definisjonen av SAD.

"Er det vinteren eller ideen om vinterdepresjon som gjør deg syk?"
"Er det vinteren eller ideen om vinterdepresjon som gjør deg syk?"

Isteden konstruerte de et spørreskjema for selvutfylling.

Spørreskjemaet fikk navnet Seasonal Assessment Questionnaire (SPAQ). Etter at skjemaet ble konstruert har nesten all forskning på utbredelse av vinterdepresjoner i befolkningen basert seg på dette - også her i Norge.

Sammenhengen med depresjon forsvant

Problemet er at i skjemaet mistet diagnosen SAD sammenhengen med depresjon.

- Skjemaet er laget slik at du risikerer å ha depresjon selv om du svarer at du har bedre humør om vinteren, sier Vidje Hansen, førsteammanuensis verd Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Tromsø.

Hansen er svært kritisk til undersøkelsene som baserer seg på dette skjemaet. Han har selv vært med på flere undersøkelser av den nord-norske befolkningen, men har aldri brukt SPAQ.

Bare ett spørsmål om humør

I spørreskjemaet blir du spurt om du opplever sesongvariasjoner på seks områder; søvnlengde, sosial aktivitet, humør/følelse av velvære, vekt, matlyst og energi.

Skjemaet baserer seg bare på ett spørsmål om humør, og spør ikke om nedtrykthet i det hele tatt. Nedtrykthet, eller tap av evnen til å oppleve glede, er et nødvendig kriterium for diagnosen depresjon både i det amerikanske diagnosesystemet, og i systemet fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

Det er mulig å kvalifisere til SAD selv om du oppgir at humøret ditt ikke forandrer seg i det hele tatt. Altså er det mulig å bli klassifisert som vinterdeprimert uten verken å være deprimert eller ha humørsvingninger.

- Den beste betegnelsen er vinterubehag

- Forskning basert på dette spørreskjemaet klassifiserer noe annet enn depresjon, sier Hansen. Han mener det ikke kan karakteriseres som noe verre enn et vinterubehag.

Hansen mener skjemaet har alt for stor utbredelse uten at det har vært skikkelig undersøkt hvor godt det er som måleinstrument.

- Det er gjort svært få studier hvor man både har gitt forsøkspersonene SPAQ til utfylling, og samtidig gjort et klinisk intervju om depresjon, sier Hansen.

Resultatene fra disse studiene er entydig at SPAQ har en dårlig evne til å diagnostisere depresjon.

- Skummelt

- Skjemaet klassifiserer en egen tilstand som jeg kaller SPAQ-tilstanden. Du fyller ut skjemaet, får en score, og sitter igjen med en spaqlidelse. Dette er et eget begrep de har laget, og representerer egentlig ikke noe annet enn et vinterubehag. Om vinteren blir man gjerne litt energifattig og lavere i humøret, sier Hansen.

- Dette er en ny sykdom oppfunnet av leger, en ny konstruert lidelse. Jeg syns det er skummelt at folk begynner å tro at dette har noe med depresjon å gjøre. Man må skille mellom depresjon og denne SPAQ-tilstanden, som er en tilstand folk normalt ikke har gått til legen med, sier Hansen.

800 000 vinterdeprimerte?

I desember skrev Dagsavisen at minst 800 000 nordmenn er rammet av vinterdepresjon i lettere eller sterkere grad. I følge overlege og psykiater Anne Regine Føreland ved Aker sykehus, antydes det at 400 000 nordmenn er så vinterdeprimerte at de er sykmeldte i perioder, og at atter 400 000 lider av Sub-SAD, eller en lettere tilstand av vinterdepresjon.

- Hvor kommer disse tallene fra?

- Det er antagelser. Det er ikke gjort beregninger på dette i Norge, men det er gjort undersøkelser i USA. Vi sammeligner oss med samme breddegrad i USA, som da blir Alaska, sier Føreland til forskning.no.

- Må bort fra betegnelsen depresjon

- Dette er noe vannvittig vrøvl! Det er ingen tvil om at det finnes en minoritet, altså mellom tre og ti prosent av befolkningen, som opplever ubehaglige svingninger i humør, søvn og tiltakslyst eller overskudd knytta til vinteren. Men det er viktig å komme bort fra betegnelsen depresjon, sier Hansen.

Han mener begrepet vinterdepresjon bryter med enhver rimelig oppfatning av hva en depresjon er.

- Ubehaget er så mildt at det ikke fører til særlig nedsatt funksjon i dagliglivet, og det bør ikke inkluderes i noe medisinsk sykdomsbegrep. Det ville innebære en sykeliggjøring av alminnelige livsopplevelser, sier Hansen.

- Sykeliggjøring

"Er vi virkelig så mye tristere om vinteren?"
"Er vi virkelig så mye tristere om vinteren?"

Han er provosert over at forskerne ikke bruker andre verktøy i sine undersøkelser.

- Skal du få publisert internasjonalt må du bruke SPAQ. Jeg har ikke gjort det. Jeg vet at mørketiden er litt slitsom, og alle vil vel egentlig bo på Hawaii. Men når leger og forskere begynner å fortelle at det finnes en sykdom som ligger så tett opp i dagligdagse opplevelser som dette, så tror jo folk at de er syke, sier Hansen.

Ikke anerkjent av WHO

Europerne har vært mer skeptiske til SAD enn amerikanerne. Da den tiende utgaven av diagnosesystemet ICD (som vi også bruker i Norge) kom fra WHO fem år etter at den amerikanske psykiaterforeningen hadde tatt fenomenet inn i varmen, var det ikke tatt inn noen diagnosekode for depresjoner knyttet til sesongvariasjon.

Dette ble istedet tatt inn i et kapittel som heter “provisoriske kriterier for usikre lidelser”. Vinterdepresjon er altså ikke anerkjent som en medisinsk diagnose av WHO.

0,4 prosent

Spørreskjemaet SPAQ er delt ut mange steder i verden, og resultatene viser at forekomsten av SAD varierer fra tre-ti prosent av befolkningen.

- Jeg kjenner bare til én studie av en normalbefolkning hvor man har diagnostisert ved hjelp av kriteriene for depressiv lidelse med sesongvariasjon, sier Hansen.

Han refererer til en intervjuundersøkelse av mer enn 8 000 personer i USA. Her fant man at forekomsten av depresjon med sesongvariasjon i befolkningen bare var 0,4 prosent.

Én prosent har depresjon med sesongvariasjon

- Man har tydeligvis målt ganske forskjellige fenomener i denne studien og i SPAQ-baserte studier, sier Hansen.

I det amerikanske diagnosesystemet koder man først diagnosen depresjon, og så sjekker man om dette er noe som gjentar seg hver vinter.

Er det noe som kommer vinter etter vinter, og blir bedre med våren, kalles det “depresjon med sesongvariasjon”.

- I følge amerikanske undersøkelser har dette en utbredelse på én prosent, sier Hansen.

Lenke:

Hjemmeside: Norman E. Rosenthal