Avslører undergrunnen i Norskehavet

Ny geologisk kunnskap om Norskehavet og Barentshavet som nå hentes inn, kan bidra i letingen etter olje og gass. Målinger av magnet- og tyngdefeltet rundt jorden avslører at mye kan være annerledes enn det forskerne trodde.

"Kartet viser dybde og hovedstrukturer. De blå rammene viser de siste flymagnetiske kartleggingene i Barentshavet (BAS-06) og langs Jan Mayen-bruddsonen (JAS-05). NB-07-rammen viser omrisset av den planlagte datainnsamlingen i Norskebassenget. Områder som er skravert hvitt viser tykke lag med vulkanske bergarter avsatt under åpningen av Atlanterhavet."
"Kartet viser dybde og hovedstrukturer. De blå rammene viser de siste flymagnetiske kartleggingene i Barentshavet (BAS-06) og langs Jan Mayen-bruddsonen (JAS-05). NB-07-rammen viser omrisset av den planlagte datainnsamlingen i Norskebassenget. Områder som er skravert hvitt viser tykke lag med vulkanske bergarter avsatt under åpningen av Atlanterhavet."




En gruppe geofysikere ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) har startet det møysommelige arbeidet med å få på plass de utallige bitene i byggesettet “Norske sedimentbasseng”.

Nye, detaljerte flymålinger av magnetfeltet rundt jorden avslører bevegelser som fant sted i jordskorpen og øverste del av mantelen for millioner av år siden.

Nitid tolkning av data gjør forskerne i stand til å beregne oppbyggingen og den dynamiske utviklingen av sedimentbassengene.

Samtidig skaffer de til veie mer viten om hvilke prosesser som pågår i dypet under havbunnen i dag.

Olje- og gassleting

- I flere havområder mangler vi fortsatt moderne magnetiske data. Tolkningene blir av den grunn gjerne spekulative og kontroversielle, sier forsker Laurent Gernigon ved NGU.

Han presenterer i disse dager resultater fra fjorårets flymagnetiske målinger ved Jan Mayen på et internasjonalt geologisk møte i St. Petersburg i regi av EAGE - European Association of Geoscientists & Engineers.

For oljeselskapene er alle bidrag som øker den geologiske kunnskapen i Norskehavet og Barentshavet kjærkomne.

- Så langt i arbeidet har vi faktisk fått bekreftet at jordskorpen i deler av Norskehavet er dannet på en annen måte enn tidligere antatt. Det oppsto for eksempel et trippelpunkt ved Jan Mayen for omtrent 50 millioner år siden, forteller lagleder Odleiv Olesen ved NGU.

Smeltet stein

To av de tre grenene i dette magmatiske komplekset ligger i dag langs det forskerne kaller Vøring-marginalhøyden og strekker seg inn i Røstbassenget, mens den tredje grenen ble liggende igjen på Øst-Grønland.

- Store mengder magma - altså smeltet stein - strømmet inn i jordskorpa på dette tidspunktet. Det kan igjen få betydning for vurderingen av olje- og gasspotensialet i de svært dype Vøring-, Møre- og Røst-bassengene, forteller Olesen.

Årsaken er at de geofysiske tolkningene ser ut til å avsløre et annet temperaturforløp under havbunnen enn det som hittil har vært kjent i forskningsmiljøene.

Detaljert og nyansert

NGU-forskerne har så langt gjennomført en re-kartlegging av deler av Barentshavet og området fra Jan Mayen sørøstover mot grensen til den norske kontinentalsokkelen.

Når man sammenligner de nye dataene med gamle flymagnetiske målinger fra 60- og 70-tallet, tegner det seg nå et langt mer detaljert og nyansert bilde av jordskorpa.

- De nye undersøkelsene støtter våre antagelser om at mange grunnleggende strukturer i norske sedimentbasseng utenfor kontinentalsokkelen ikke er godt nok kartlagt, understreker Laurent Gernigon.

Bedre tolkning

Moderne målinger av magnetfelt og tyngdekraft fra fly gjør det for eksempel enkelt å påvise bestemte egenskaper og strukturer i grunnfjellet, magmatiske intrusjoner og saltstrukturer i sedimentlagene.

Og det er i pakken med sedimenter forskerne kan finne strukturer som fører hydrokarboner; olje- og gass.

- I tillegg kan dataene hjelpe oss til å måle dybden til grunnfjellet, avsløre alderen på bergartene, samt avdekke detaljene i forkastningssystemer. Kombinert med seismiske data hjelper dette oss til å forbedre tolkningen av sedimentbassengene, påpeker Odleiv Olesen.

Jordskorpen i detalj

Han viser til at det er nødvendig med mer arbeid for å produsere det forskerne kaller et godt tektonisk bilde av Norskehavet, altså kunnskap om oppbygging av jordskorpen.

- Vårt neste mål er Norskebassenget. Et nytt datasett her er ønsket velkommen både av forskere og industri som arbeider med geofysikk og geodynamikk, fastslår forsker Laurent Gernigon.

"a) Platerekonstruksjon av Norge, Grønland og Jan Mayen mikrokontinent ved spredningsanomali C21 (ca 50 millioner år). Figuren viser også et trippelpunkt mellom to magnetiske (magmatiske) komplekser (1 og 2) langs Vøring-marginalhøyden og Traill Ø intrusjonskompleks (3). b) Den tidlige geodynamiske situasjonen ved Jan Mayen ligner mye på Asorenes trippelpunktet (rygg-rygg-transform) hvor smeltestrømmer fra spredningsryggen til de nærliggende havbunns-bruddsoner. Sirklene på det batymetriske kartet viser dagens jordskjelvaktivitet. Målingene ved Jan Mayen er utført av TGS, mens NGU har gjort målingene i Barentshavet."
"a) Platerekonstruksjon av Norge, Grønland og Jan Mayen mikrokontinent ved spredningsanomali C21 (ca 50 millioner år). Figuren viser også et trippelpunkt mellom to magnetiske (magmatiske) komplekser (1 og 2) langs Vøring-marginalhøyden og Traill Ø intrusjonskompleks (3). b) Den tidlige geodynamiske situasjonen ved Jan Mayen ligner mye på Asorenes trippelpunktet (rygg-rygg-transform) hvor smeltestrømmer fra spredningsryggen til de nærliggende havbunns-bruddsoner. Sirklene på det batymetriske kartet viser dagens jordskjelvaktivitet. Målingene ved Jan Mayen er utført av TGS, mens NGU har gjort målingene i Barentshavet."



Powered by Labrador CMS