Dersom Sør-Afrika var bedre økonomisk stilt på 1980-tallet hadde det vært mindre sannsynlig at landet klarte å frigjøre seg fra apartheidregimet, ifølge en ny studie.

– Økonomisk underutvikling fører til sosial uro

Flere masseprotester og større risiko for borgerkrig i land som sliter økonomisk.

8.4 2016 04:00

Det er mer sannsynlig at du finner voldelig og ikke-voldelig uro i land som er «økonomisk bakvendte», ifølge en studie som nylig ble presentert på Royal Economic Societys årlige møte.

– Økonomisk utvikling er ikke bare ønskelig for sin egen del, men også fordi et større gap mellom utviklingslederne og etternølerne utgjør en alvorlig risiko for den interne stabiliteten i landene som blir hengende etter, sier førsteamanuensis Christa Brunnschweiler ved University of East Anglia (UEA) i en pressemelding.

Hun har gjennomført studien sammen med Päivi Lujala, førsteamanuensis ved Geografisk Institutt på NTNU. De har sett på koblingen mellom sosial uro og produksjon per innbygger i 163 land mellom 1946 og 2006.

Kan føre til borgerkrig og protester

Forskerne mener det er en årsakssammenheng som gjør at økonomisk underutvikling kan føre til masseprotester. Studien tar for seg en rekke variabler og statistiske finurligheter for å forsøke å spå hvordan en endret økonomisk situasjon ville påvirket konkrete tilfeller av sosial uro og opprør. 

Sør-Afrikas lange kamp mot apartheid er et av eksemplene som blir dratt frem i artikkelen. Dersom landet var like økonomisk utviklet som Spania, ville det vært 3,5 prosent mindre sannsynlig at protestene mot apartheidstyret ville blitt noe av i det store og hele, ifølge modellen til forskerne.

– Vi tror at bevisstheten om relative økonomisk tilbakeliggenhet kan føre til en oppbygging av sosiale spenninger, som kan bryte ut i både ikke-voldelige og voldelige masseprotester mot regimet, skriver Päivi Lujala i en e-post til forskning.no.

Forskerne sier ikke at et lands «økonomiske bakvendthet» er hovedforklaringen bak massedemonstrasjoner og borgerkrig, men sier at det er med å støtte opp og utfylle andre teorier om hvordan politisk vold og konflikt oppstår. 

Dårlig økonomi sammenlignet med de rikeste

«Økonomisk bakvendt», eller økonomisk tilbakeliggende, betyr i dette tilfellet hvor langt unna et land er fra USA i bruttonasjonalprodukt per innbygger, som er et anslag på verdien av alt som produserer i et land. Uttrykket stammer fra en bok av økonomen Alexander Gerschenkron fra 1962. 

Landene i artikkelen blir målt opp mot USA, da landet har vært verdens ledende økonomiske og teknologiske makt det siste århundret, ifølge artikkelen. 

Artikkelen viser at desto mer bakvendt et land er, desto mer sannsynlig er det at landet har opplevd ikke-voldelige og voldelige massemønstringer for å bytte ut de som styrer. Her mener artikkelforfatterne at det er en sterk sammenheng mellom sosial uro og økonomisk underutvikling.

Hvor lite et land produserer per innbygger kan også øke sannsynligheten for væpnet borgerkrig, men i noe mindre grad, ifølge artikkelen.

Kjent kobling mellom sosial uro og økonomi

Tanken om at et økonomi og sosial uro henger sammen er absolutt ikke ny.

Allerede i 1996 viste en gjennomgang av tall fra 113 land av samfunnsøkonomen Alberto Alesino at et lands økonomiske vekst var lavere i tider med svake, ustabile regjeringer. Selv da gjennomgangen ble publisert i tidsskriftet Journal of Economic Growth, var tanken velkjent for verdens økonomer, men den faktabaserte gjennomgangen ga god støtte til en allerede akseptert teori.

Koblingen mellom dårlig økonomisk vekst og politisk uro er blitt bekreftet gang på gang av andre økonomer med andre datasett i senere tid. Men som oftest blir sosial uro brukt for å forklare dårlige økonomiske tider eller lav økonomisk vekst, og ikke omvendt.

Tror globaliseringen forsterker effekten

Lujala og Brunnschweiler tror at økonomien fører til uro ved at mennesker i underutviklede land sammenligner sin situasjon med hvordan folk har det i andre land, som for eksempel USA. I artikkelen argumenterer forskerne for at globaliseringen har gjort det lettere for folk å gjøre denne sammenligningen.

– Vi tenker at globaliseringen, og ikke minst tilgang til massemedia og spredning av lese- og skriveferdigheter, har gjort det mulig for flere å sammenligne deres levekår og status med folk in andre land, ifølge Päivi Lujala.

Referanse:

Christa Brunnschweiler og Päivi Lujala, Economic Backwardness and Social Tension (fulltekst). Presentert på Royal Economic Societys årskonferanse i 2016.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse