Thaler får Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel for å være en pionér i å integrere psykologien i menneskers økonomiske beslutninger. 

Professor Alexander W. Cappelen ved Norges Handelshøyskole er veldig begeistret for årets tildeling.

– Thaler har beriket økonomifaget veldig. Dette er store nyheter for oss, sier Alexander W. Cappelen til forskning.no. Fagfeltet atferdsøkonomi ligger tett opp mot det han og hans kolleger forsker på ved det nyetablerte senter for fremragende forskning, ved NHH. 

• Les også: Richard Thaler tilfelt nobelprisen i økonomi

Grunnla atferdsøkonomi

Amerikanske Richard H. Thaler er professor ved University of Chicago, og er en av grunnleggerne av faget atferdsøkonomi.

Tidligere økonomiske modeller forutsatte at mennesker alltid tar fornuftige, økonomiske valg. Men over tid har forskere funnet mer som tyder på at det ofte er helt feil. Som at mange har dårlig selvkontroll og at vi ofte ikke følger våre egne planer.

Atferdsøkonomer mener dette fører til at vi gjør systematiske feil når vi tar økonomiske valg.

– Thaler har bidratt til å utvikle faget og har vist at forbrukere verdsetter det de eier høyere enn det de ikke eier. De er redde for å tape penger, derfor gjør vi systematiske feil med sparepengene våre. Det gjør for eksempel at vi som aksjeeiere, venter for lenge med å selge aksjer som stadig synker i verdi, sier Cappelen.

Men gjelder dette bare småsparere, eller også profesjonelle aktører?

– Dette gjelder også profesjonelle aktører, som de som forvalter aksjefond, sier Cappelen.

• Les også: En av fire unge shopper når de ikke har råd

Innså menneskelig svakhet

Thaler har også vist gjennom sin forskning at folk flest er svake skapninger.

– Vi vet for eksempel at vi bør begynne tidlig å spare til pensjonen. Men vi utsetter ofte det til senere, på samme måte som vi utsetter å begynne å trene og spise sunt, illustrerer Cappelen.

Prisvinneren har i tilegg utviklet redskaper som kan motivere forbrukere til å foreta mer fornuftige valg, ved å dulte dem i riktig retning, forklarer han. Rett og slett ved å bruke svakhetene deres til å hjelpe dem å nå sine mål.

– Dette har vært et viktig virkemiddel i mange land, for eksempel har både USA og Storbritannia, der det å spare til egen pensjon er mye mer overlatt til den enkelte, sier Cappelen.

Thaler hjalp daværende David Cameron med å innføre flere politiske endringer, som at britiske ansatte nå automatisk sparer til sin pensjon. 

Slik betalte flere skatt

Thaler er kjent for å ha innført nudging, eller dulting på norsk, som et virkemiddel for å ta riktige beslutninger. Det kan for eksempel brukes til å få flere til å betale restskatt ved å endre noen få ord i brevet skattemyndighetene sender ut.

I samarbeid med David Cameron testet han i prosjektet Nudge Unit ut ulike formuleringer, og de fant ut at denne formuleringen virket best:

– Du er nå i den lille minoriteten av befolkningen som ennå ikke har betalt skatten din i tide.

Dette første til en økning av skattebetalingen på fem prosentpoeng, skriver the Guardian.

Flere donorer ved dulting

Dulting kan også brukes for å gjøre det enkelt for folk å spare mer.

–  Folk har veldig store problemer med å ta riktige beslutninger over tid, fordi vi har dårlig selvkontroll og problemer med å følge våre planer.

Thaler har vist hvor god effekt det har å dytte folk i riktig retning uten å tvinge folk, sier Cappelen..

– Dette kan også overføres til at du får langt flere organdonorer hvis folk må ta et aktivt valg imot, i stedet for nå, hvor man må si klart fra om at man vil være donor, illustrerer Cappelen.

Slik kjøper vi sunnere mat

Hvor matvarene er plassert i butikkene, spiller en stor rolle for om vi handler sunt. Vi plukker mer av de varene som står i øyehøyde.

– Dermed kan man plassere usunne matvarer høyt oppe på hyllen, eller lavt nede, og dermed hjelpe folk til å følge sine planer om å leve sunnere, forklarer Cappelen.

Dulting har fått veldig stor innflytelse politisk, spesielt på høyresiden, hvor de er mindre interessert i forbud, ifølge Cappelen.  

– Thaler har også påpekt at enkle regler som å ikke oppbevare alkohol hjemme, bare kjøpe en pakke sigaretter av gangen og ikke handle mat når du er sulten, har stor effekt.

• Les også: Kjøpte mer frukt og grønt med grønne piler i butikken

Grunnla diktatorspillet

Thaler utviklet også de første eksperimentelle testene for å undersøke om vi utelukkende er motivert av egeninteresse, eller om vi også har en sosial bevissthet. Han viste gjennom det såkalt diktatorspillet at vi ikke bare er ute etter å mele vår egen kake, og at vi reagerer på urettferdighet. 

Der skal deltakerne bestemme hvordan de skal fordeler penger hvor de ikke har noen egeninteresse av hvem som får pengene.

Han har også vist at forbrukere reagerer veldig negativt på urimelig høye priser, som hvis prisen på paraplyer stiger til det dobbelte når det regner.

– Det er et viktig poeng for næringsdrivende. De bør ikke utnytte folk ved å skru opp prisen for mye, selv om etterspørselen stiger. Det oppfattes som veldig urettferdig og kan slå tilbake på dem selv, understreker Cappelen.

Rettferdig lønn

NHH-forskerne ved The Choice Lab har brukt Thalers forskning som idégrunnlag for å forske på norske innbyggeres holdninger til penger og rettferdighet.

– Vi har gjort eksperimenter som går på lønnspolitikk, og blant annet funnet ut at mennesker synes det er urettferdig at de som gjør samme innsats får ulikt betalt.

Men de synes det er rettferdig at folk tjener forskjellig, dersom innsatsen er ulik, sier Cappelen.

• Les også denne saken fra NHH: Forskjell på hvordan nordmenn og amerikanere oppfatter ulikhet

Selv forteller Richard Thaler i sin siste bok at han ble sterkt påvirket av å lese en Science-artikkel av en annen nobelprisvinner i økonomi, Daniel Kahneman. Han fikk Nobelprisen i økonomi i 2002.

– Studien tok bare en halvtime å lese, men hjertet banket som jeg så de sistet minuttene av en spennende kamp. Og mitt liv ble endret for alltid, sier han til The Guardian.

Thaler har gjennom teorier, laboratorie-eksperimenter og spørreundersøkelser systematisk utviklet atferdsøkonomien fra å være en liten gren i økonomien til å bli en større del av feltet.

Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel blir utbetalt av Sveriges Riksbank. Se video fra utdelingen her.