– Det ser ut til å være en positiv sammenheng mellom de økonomiske holdningene vi har som voksne, og de holdningene våre foreldre hadde da vi var små, sier førsteamanuensis Ellen Katrine Nyhus ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Agder.

Hun mener opplæring i økonomisk atferd i skolen er viktig.

Data forskerne har samlet inn blant ungdom og deres foreldre i Kristiansand og Exeter viser store forskjeller på hvor mye foreldre diskuterer og lærer barna om økonomi. Mens noen snakker om dette nesten daglig, er det andre som sier at de aldri gjør det.

– Hvis en vil øke den sosiale mobiliteten, altså mulighet for bevegelse mellom ulike sosiale klasser, er det viktig at barn får opplæring i økonomi og generell forbrukerkunnskap i grunnskolen.

– Gode økonomiske holdninger skapes i tidlig alder, og hvis barna ikke lærer dette hjemme, bør skolene ta ansvar, sier Nyhus.

Fremtidige konsekvenser

Undersøkelsen er utført av Ellen Katrine Nyhus ved Universitetet i Agder og Paul Webley ved University of London. De arbeider innenfor fagfeltet ”økonomisk psykologi”, og forsker på hvordan økonomisk atferd påvirkes av psykologiske faktorer.

Internasjonale studier viser at tidshorisont og fremtidsorientering påvirker i hvilken grad en oppfyller spareplaner, sparer til pensjon, betaler ned gjeld og unngår impulskjøp.

Evnen til å ta hensyn til fremtidige konsekvenser av sine handlinger er blant annet viktig for å gjøre gode beslutninger om sparing, forbruk og låneopptak.

Nyhus og Webley har gjennom flere studier forsøkt å belyse hva som påvirker dannelsen av fremtidsorientering. Hvorfor er det slik at noen fokuserer mest på det som skjer her og nå, mens andre tenker på fremtidige konsekvenser før de handler?

– Mye tyder på at fremtidsorientering læres i en rekke ulike sammenhenger, og ikke bare i tilknytning til økonomiske problemstillinger.

– Barn lærer for eksempel at de må pusse tennene for å unngå hull, og forberede seg til prøver for å oppnå gode karakterer. Noen foreldre terper mer på fremtidige konsekvenser enn andre, sier Nyhus.

Utdanningsvalg og helse

Dette kan være med på å skape en generell tendens til å tenke på fremtidige konsekvenser i alle valg en person tar.

Fremtidsorientering er også knyttet til utdanningsvalg og helsefremmende atferd som kosthold og trening. Alle disse faktorene er med på å avgjøre hvor godt en vil gjøre det i arbeidsmarkedet.

I en studie av nederlandske familier fant Nyhus og Webley at foreldre som var fremtidsorienterte hadde større sannsynlighet for å få barn som var fremtidsorienterte. Disse resultatene oppmuntret dem til å gjennomføre egne studier i Kristiansand og Exeter.

Forskerne intervjuet niendeklassinger og deres foreldre og besteforeldre, for å finne ut mer om i hvilken grad økonomisk atferd og fremtidsorientering overføres fra en generasjon til den neste og dermed kan bidra til å forklare sosial mobilitet.

I sin studie fra Nederland fant Nyhus og Webley at barn som var blitt oppfordret til å bruke sparebøsse, som hadde fått penger til å spare og som hadde snakket om økonomi med foreldrene sine, sparte mer som voksne.

Viktig opplæring

Studier fra USA viste en positiv effekt av økonomisk opplæring, slik at de som deltok i kurs i budsjettering og økonomi på skolen, sparer mer i sitt voksne liv. Man fant også at slik opplæring i skolen kan kompensere for manglende opplæring i hjemmet.

I datamaterialet fra Kristiansand finner Nyhus og Webley at elevenes generelle fremtidsorientering har større effekter på ungdommenes preferanser for sparing og forbruk enn foreldrenes kontroll av deres pengeforbruk.

Forskerne mener derfor det kan være noe i den generelle oppdragelsen som påvirker de økonomiske valgene man tar, og ikke kun fokus på atferd knyttet til penger.

Oppdragerstil

Flere studier viser at oppdragerstil kan være viktig for ungdoms fremtidsorientering. Oppdragerstil blir ofte definert ut i fra to dimensjoner: i hvilken grad foreldrene er varme og støttende, og i hvilken grad de setter grenser.

Blant niendeklassingene i Kristiansand fant Nyhus at hele 72 prosent av barn med autoritative foreldre (varm og støttende, men grensesettende) hadde planer om høyere utdannelse, mens kun 35 prosent av barn som oppfatter foreldrene sine som likegyldige (verken varme og støttende eller grensesettende) hadde slike planer.

Nyhus mener det er viktig at man forsøker å stimulere til sosial mobilitet gjennom opplæring i økonomisk atferd i skolen.

– Dette bør ikke bare handle om budsjettering og forholdet mellom inntekt og kostnader, men også vise at valg en tar i forhold til skole og utdanning vil være viktig for ens økonomiske situasjon som voksen, sier Nyhus.

– Hvilke konsekvenser kan finanskrisen få på dette området?

– Det blir synsing. Men i Finland har man funnet at størrelsen på lommepenger beveger seg i takt med økonomiske svingninger, og dersom det er tilfellet i Norge, vil barn og unge få litt mindre lommepenger enn tidligere.

– Det kan også hende at foreldre blir mer sparsommelige og at dette kan ha en positiv effekt på barnas sparevilje, sier Nyhus.

Referanse:

Paul Webley & Ellen Katrine Nyhus, Parents’ influence on children’s future orientation and saving, Journal of Economic Psychology, Volume (Year): 27 (2006), Issue (Month): 1 (February), Pages: 140-164.