- Ingen ny vår for skolepenger

Økonomiprofessor Torberg Falch mener medisinstudenter bør betale inntil 50 000 kroner i skolepenger. Samfunnsøkonomer ved Universitetet i Bergen synes argumentene for differensiert studieavgift er gode, men at konklusjonen er feil.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Prislappen for studentveksten de neste fem årene kan komme opp i fem milliarder, ifølge beregninger Dagens Næringsliv (DN) har gjort.

Professor i samfunnsøkonomi Torberg Falch ved NTNU gikk derfor ut i DN og sa at statens subsidiering av studentene er for høy. Han foreslo en studieavgift på mellom 30 000 og 50 000 kroner årlig avhengig av hvor kostbart studiet er.

– Særlig på medisinstudiet koster hver studieplass staten svært mye. Samtidig har legene høye lønninger, påpekte Falch.

Samfunnsøkonomer ved Universitetet i Bergen er enig i at Torberg Falch har et poeng.

– Jeg oppfatter poenget hans slik at utdanningspolitikken vi har i Norge er en del av likhetstanken i velferdssamfunnet, men at den slår ujevnt ut. Gratis utdanning kommer ikke nødvendigvis de svakeste til gode, de som får mest er de som uansett klarer seg best, sier Alf Erling Risa.

– Det han sier er ganske interessant. Er det rimelig at alle i samfunnet skal være med å finansiere medisinstudentene, som likevel går ut i en godt betalt jobb etterpå, oppsummerer Risa.

Betaler tilbake i skatt

Økonomiprofessor Steinar Vagstad påpeker at ikke alle som tar en dyr utdannelse får en godt betalt jobb etterpå. (Foto: Silje Gripsrud)
Økonomiprofessor Steinar Vagstad påpeker at ikke alle som tar en dyr utdannelse får en godt betalt jobb etterpå. (Foto: Silje Gripsrud)

Steinar Vagstad, professor ved Institutt for økonomi ved UiB, synes poengene er interessante men at det er umulig å gjennomføre i praksis.

– Torberg Falch har helt rett i at det ligger en urettferdighet i at samfunnet først skal spandere dyr utdanning på en del, og deretter løfte dem lønnsmessig etter endt utdanning. Problemet er at ikke alle som tar en dyr utdanning får godt betalt etterpå. Og hvor skal man da sette grensen, spør Vagstad.

Han peker på at også SV-utdanning kan gi godt betalte jobber, selv om snittet på lønningene for samfunnsvitere nok vil ligge under snittet til legene. Vagstad påpeker at det allerede finnes systemer for å utjevne lønnsmessige forskjeller, nemlig gjennom progressiv inntektsskatt.

– I den grad dyre utdanninger gir arbeid med gode lønninger, kan man godt se på progressiv inntektsskatt som en sent innkrevd studieavgift. Jeg tror legene ganske fort betaler tilbake 50 000 kroner for hvert år de har studert over skatteseddelen, sier Vagstad.

Debatt på hodet

Dekan Nina Langeland ved Det medisinsk-odontologiske fakultet ved UiB, mener at en ikke skal gi medisinstudentene en ekstra studieavgift.

– Å dra lønnsdebatten for leger inn i debatten om skolepenger, mener jeg er feil. Hvis man mener at leger tjener for mye må det tas opp under lønnsforhandlingene, sier Langeland.

Hun peker på at det er variabelt hvor mye legene tjener etter fullført utdanning.

– Jeg føler at dette er å snu det hele på hodet og å blande to ulike diskusjoner, nemlig studiekapasitet og lønn. Norge har hittil utdannet for få leger og tannleger, og da blir et helt feil signal å gi dersom utdannelse i medisin skal koste mer enn andre utdannelser, sier Langeland.

Et gammelt prinspipp

Prinspippet om gratis utdanning til alle er en tanke som kan spores tilbake til tidlig 1900-tall, da det først og fremst var de høyere sosiale lag av befolkningen som hadde anledning til å gi sine barn i utdanning over lang tid.

De andre måtte ut i arbeidslivet så raskt som mulig, og dette opprettholdt sosiale forskjeller.

Historieprofessor Astri Andresen ved UiB har studert velferdsstatens historie på 1900-tallet. Ifølge henne er prinsippet om gratis utdanning til alle en kombinasjon av tanken om at utdanning er nøkkelen til et bedre liv for den enkelte, og at samfunnet har et ansvar for å redusere de sosiale skillelinjene.

Dessuten dekker samfunnet et avgjørende behov for kompetanse ved å ha et godt utbygd utdanningssystem.

Professor Astri Andresen har studert velferdstaten på 1900-tallet og mener gratis utdanning er et fundamentalt prinsipp i kongeriket Norge. (Foto: Jan Kåre Wilhelmsen)
Professor Astri Andresen har studert velferdstaten på 1900-tallet og mener gratis utdanning er et fundamentalt prinsipp i kongeriket Norge. (Foto: Jan Kåre Wilhelmsen)

– Rett til utdanning skal ikke være et spørsmål om foreldrenes økonomi, men et spørsmål om kunnskaper og evner hos den enkelte. Det er et gammelt prinsipp som jeg synes er veldig bra, sier Andresen.

Hun mener det blir å gå baklengs inn i fremtiden dersom man skal differensiere studieavgiften.

– Jeg tror vi vil ødelegge muligheten til veldig mange unge, dersom de ikke skulle ha like muligheter til utdanning. Da ville vi risikere at foreldreøkonomi igjen vil spille en viktig rolle, og det er ikke noen god løsning, sier Andresen.

Tvilsomt med ny praksis

Selv om poengene til Torberg Falch er gyldige, tror ikke samfunnsøkonomene ved UiB at medisinstudentene trenger å frykte for lommeboken.

– Poengene hans er helt greie, men jeg tviler på at de har noen politisk sprengkraft i Norge i dag, sier Alf Erling Risa.

Argumenter om at en studieavgift vil føre mer ansvarlige studenter med verdensrekord i gjennomføringshastighet, har Vagstad liten tro på.

– Det er store kostnader med å studere i dag, og det største er nok at man gir avkall på lønnsinntekter. Jeg heller nok i retning av at vi skal ha det som i dag, sier Steinar Vagstad.

Powered by Labrador CMS