Mange norske fotballklubber har slitt kraftig med økonomien de siste årene. Det har ført til at flere klubber bruker bonuser som en del av spillerlønningene, ifølge en ny masteroppgave av Simon Arenberg og Eirik Haraldsen Hvamstad ved NHH.

Men hvor lurt er det å ha prestasjonsbaserte lønninger?

Sunnmøringer på bonustoppen

På bonustoppen er fotballklubben Aalesund. Her kommer 30 prosent av spillernes lønn fra bonuser. Sunnmørsklubben hadde et lønnsbudsjett for i fjor på 19 millioner kroner.

På de neste plassene kommer Viking med en bonusandel på 27 prosent av 24 millioner i lønnsbudsjett og Sarpsborg 08 med en bonusandel på 25 prosent av 13,5 millioner kroner.

Verken Brann eller Rosenborg ønsket å oppgi sitt lønnsbudsjett til NHH-studentene som nylig leverte sin oppgave, men de fikk vite at Rosenborg bruker 22,5 prosent av lønnsmidlene på bonuser.

Mjøndalen er ett av lagene som har lavest lønnsbudsjett og bonusandel.

• Les også: Hvorfor er Portugal så gode i fotball?

Bonus gir mindre risiko

– Klubbene er ikke rike og må tilpasse kostnadene til de inntektene de har. En bonusordning er en form for deling av risiko mellom klubb og spiller. Det er en naturlig måte å tenke på. Hvis klubbene ikke gjør det bra, er spillerne med på å dele belastningen, sier førsteamanuensis Iver Bragelien ved Institutt for foretaksøkonomi.

Bragelien er ekspert på økonomisk styring, lønns- og bonussystemer og veileder derfor en rekke masterstudenter som skriver om dette.

– Alternativet til bonus er å gi de beste spillerne høy fastlønn?

– Ja, men det vil innebære en veldig høy risiko. Gjør klubben det dårlig over en lengre periode, har de lite penger igjen på slutten av sesongen. Da må de gi fra seg eller selge spillere. Ved å gi lavere fastlønn med sjanse for bonus isteden, slipper klubben å betale ut høye lønninger når det går dårlig. Men hvis det går bra, får spillerne desto bedre betalt!

• Les også: Svære regnestykker ligger bak serieoppsettet

Eksplosjon i bonusbruk

Fotballaget Brann var tidlig ute med prestasjonsbasert- og resultatbasert lønn, og allerede i 2001 hadde nesten alle klubber i eliteserien innført bonuser, parallelt med at lønningene ble satt kraftig ned. 

Forut for dette hadde alle topplagene gått med underskudd, både på grunn av høye lønninger og dårlig spillersalg. Noe måtte gjøres.

Fotballen speilet endringene i resten av samfunnet, mener Bragelien.

– Det var en eksplosjon i bruk av bonuser i næringslivet ved årtusenskiftet, internasjonalt og i Norge. I fotballen var det bare Sogndal som ikke hadde noen form for bonusavtaler med spillerne sine.

• Les også: Selgerbonus virket mot sin hensikt

Presterer ikke bedre

I masteroppgaven kartlegger også studentene om det er en sammenheng mellom hvilke lag som ønsker at bonussystemet skal motivere og hvilke lag som presterer best. I argumentasjonen for å innføre bonussystemer sier fotballederne at det gjøres for å bidra til motivasjonen til spillerne. Men dette stemmer ikke, ifølge Bragelien.

– Studentene kan ikke vise til en sammenheng mellom hvilke klubber som sier de bruker bonuslønn for å motivere og hvor godt de gjør det sportslig, noe som ikke er spesielt overraskende. Dette er ikke lett å få tak på, sier Bragelien.

• Les også: Norsk forskning endret VM-kvalifisering

Resultatkrav

Bonussystemene er prestasjonsavhengige, med krav om resultater. De er knyttet til enkeltkamper eller sluttresultat i serie og cup, eller en kombinasjon av disse, og er som regel avhengig av hvor mye spilletid de har. Mange av klubbene betaler ut løpende.

Når forskere studerer ulike bonussystemer, diskuterer de ofte om pengebelønninger kan svekke spillernes motivasjon. Men det synes ikke å være et problem i fotball, hevder Bragelien.

– Det er en interessant diskusjon, generelt sett, men i fotball samsvarer ekstrabelønningen med verdiene til spillerne. De har fotball som yrke, og når klubben gjør det bra sportslig, blir tilskuerne fornøyde, og klubben får mer penger fra billettsalget og TV-avtalen. At også spillerne får sin andel av de ekstra inntektene, forsterker verdiene som spillerne allerede har og da er det ingen grunn til å tro at det skal gå ut over motivasjonen til spillerne.

Referanse:

Arenberg, S. og Hvamstad, E.H.: Norske fotballklubbers bruk av prestasjonslønn. Masteroppgave ved NHH. (2017) (pdf)