Forkaster gammel finansmyte

Kursstigning som følge av oppkjøpsrykter påvirker ikke salgsprisen på et selskap. Analyser av 6000 oppkjøp viser at tidligere forskning har tatt feil.

Publisert
 (Foto: Colourbox.com)
(Foto: Colourbox.com)

Oppkjøp på børsen

«Merger negotiations with stock market feedback» blir publisert i Journal of Finance en gang i løpet av 2014.

Funnene er basert på analyser av 6000 oppkjøp av amerikanske selskaper fra 1980 til 2008.

Artikkelen finner bevis for at kjøpsprisen man kommer frem til under forhandlinger om oppkjøp og sammenslåinger av selskaper, ikke påvirkes av aksjekursstigning som følge av oppkjøpsrykter.

Sandra Betton, Espen B. Eckbo, Rex Thompson og Karin S. Thorburn er forskerne bak studien.

Kontantstrømmer, diskontering, synergier, forhandlinger og psykologiske spill.

Å drive med oppkjøp og sammenslåing av selskaper er en krevende øvelse, selv for de mest erfarne finansfolkene.

Men påvirkes selve kjøpsprisen av hva som skjer med aksjekursen til salgsobjektet mens forhandlingene pågår?

Dette var spørsmålet finansprofessor Karin Thorburn ved Norges Handelshøyskole og tre andre forskere stilte seg tilbake i 2008.

Den ledende studien på dette temaet, skrevet av Bill Schwert i 1996, svarte ja på spørsmålet. Men Thorburn og kollegenes svar er et klart nei.

Kjøpspris uavhengig av børsrykter

– Vi har slitt med å forstå hvordan Schwert kom frem til sine resultater. Hvorfor skulle man la rykter på børsen om oppkjøp få spille inn på hva man betaler for et selskap? spør Thorburn.

Som eksempel kan man tenke seg at selskap A er i forhandlinger om å kjøpe selskap B. Aksjekursen til selskap B er på 100 kroner før forhandlingene starter, mens selskap A tilbyr en pris på 120 kroner per aksje, siden det er store effektivitetsgevinster å hente dersom kjøpet går igjennom.

I aksjemarkedet starter en rykteflom om at selskap B skal kjøpes opp til en høyere pris enn dagens. Opportunistiske investorer begynner å hamstre selskap B-aksjer, og aksjekursen stiger.

Presse opp prisene

I Schwert sin studie fra 1996 hevdes det at dette også vil presse opp kjøpsprisen som selskap A betaler, uavhengig av om kursstigningen i aksjemarkedet skyldes rykter, eller at ny informasjon tilsier mer synergier enn først antatt.

Karin S. Thorburn. (Foto: NHH Bulletin)
Karin S. Thorburn. (Foto: NHH Bulletin)

– Men kjøpsprisen påvirkes ikke av slike oppkjøpsrykter i vår studie, sier Thorburn.

– Ble dere overrasket over hva dere fant?

– Egentlig er jo resultatene ganske selvfølgelige, men slik er det jo gjerne med det som er genialt: Det er selvfølgelig når man først innser det, svarer hun.

«Finans-puzzles»

– Innen finans finnes det en del «puzzles», altså resultater som man ser i den virkelige verden som ikke samsvarer med finansteori. Jeg tror vi har løst et av disse, sier Thorburn.

Ifølge professoren har finansteoretikere verden over klødd seg i hodet av de tidligere resultatene, og hun mener det nå er en viss lettelse over at de er blitt motbevist.

– Resultatene våre er med på å gi en bedre forståelse av hva som skjer i markedet, sier hun.

Motbevise

Thorburn tror ikke nødvendigvis at funnene kommer til å få store implikasjoner på hvordan praktikerne ser og opplever verden, men mener det er bra at akademikere kan produsere resultater som gjenspeiler hva som faktisk skjer i praksis.

– Hvorfor har det tatt så mange år å motbevise Schwerts resultater?

– Det er ingen før oss som har sett hva som var galt med analysen hans. Litt teknisk forklart, har han kjørt lineære regresjoner på sammenhenger som ikke er lineære.

– Det tok lang tid for oss å forstå hva han hadde gjort feil, men enda lengre tid å finne modeller som kan beskrive hva som faktisk skjer når aksjekursen stiger mens oppkjøpsforhandlinger pågår, svarer Thorburn.