Borettslag bedre enn sitt rykte

Media gir et unyansert bilde ved å fokusere ensidig på sterkt forgjeldede borettslag, mener høgskolelektor Børge Aadland. - De fleste borettslag er veldrevet og har en relativt god økonomi, sier han.

(Foto: www.colourbox.no)
(Foto: www.colourbox.no)

Høgskolelektoren ved Høgskolen i Bergen har sett seg lei på at media i det siste har fremstilt borettslag generelt som høyrisikosport.

- Det er riktig at det knytter seg stor spenning i boligmarkedet til en del borettslag som nå er fem år gamle.

- Fordi disse ved innføringen av Borettslagsloven og Boligbyggelagsloven i 2003 kunne organiseres som frittstående borettslag, uten tilknytning til et boligbyggelag, sier Børge Aadland.

Flere av de frittstående borettslagene som er opprettet etter 2003, hadde en fellesgjeld på mellom 80 og 90 prosent, i tillegg til at fellesgjelden hadde avdragsfrihet i fem eller ti år.

For en del av disse borettslagene er tiden nå inne for å begynne å betale ned på fellesgjelden. Aadland mener det er grunn til å frykte at noen av dem kan få betalingsproblemer.

Men Aadland vil ikke gå med på at disse borettslagene er representative for markedet.

Dras med i dragsuget

- De fleste borettslag har relativt god økonomi. Det som er trist, er at medienes søkelys på disse borettslagene som sliter med økonomien, er med på å dra resten av markedet for borettslagsleiligheter nedover.

- På denne måten blir borettslag med solid økonomi unødvendig straffet av markedets psykologiske mekanismer, mener Aadland.

Han mener at borettslagene som er tilknyttet boligbyggelagene, herunder BOB, Vestbo og StorBergen, står langt sterkere enn de fleste frittstående borettslagene i dagens marked.

- Risikoen for økonomisk kollaps i borettslag som er tilknyttet boligbyggelagene, regner jeg som svært lav.

- Men i de turbulente tidene vi er inne i nå, vil jeg selvfølgelig råde borettslag som har en solid økonomi til å bruke dette fortrinnet i egen markedsføring, sier Aadland.

Gode naboer

Høgskolelektor Børge Aadland frykter at frittstående borettslag som sliter med økonomien, er med på å dra resten av markedet for borettslagsleiligheter nedover. (Foto: Nina Samnø)
Høgskolelektor Børge Aadland frykter at frittstående borettslag som sliter med økonomien, er med på å dra resten av markedet for borettslagsleiligheter nedover. (Foto: Nina Samnø)

Høgskolelektoren er heller ikke bekymret for at andelseierne i borettslag vil måtte stå til rette for naboenes manglende innbetalinger.

- I tillegg til forsikringsordningen, som mange har borettslag har, er det også en legalpanterett for manglende betaling av fellesutgifter.

- Dette bidrar til at risikoen for å måtte betale for naboens unnlatelser er langt mindre enn det man kan få inntrykk av gjennom media, slår han fast.

Så lenge borettslagsandelene har en ”positiv” verdi som overstiger de manglende betalingene av fellesutgiftene, vil en ikke måtte stå til rette for manglende betaling.

- Jeg ville ikke bekymret meg for dette. Skulle det likevel skje at borettslagsandelen får en ”negativ” verdi som følge av prisfall i markedet, så kan de gjenværende andelseierne si opp sin borett for å slippe unna andres manglende betalinger, utdyper han.

Fordeler med borettslag

Børge Aadland er jurist, og underviser innen boligrett for både byggingeniørstudenter og studenter som tar bachelorutdanning innen landmåling og eiendomsdesign.

- Jo mer jeg har forsket og undervist i emnet borettslag, jo mer tiltaler denne eierformen meg. Den klare fordelen med å velge borettslag, er at boligkjøperen ikke trenger å låne hele beløpet selv.

- Man står ikke personlig ansvarlig for hele lånebeløpet. I tillegg, vil man ofte oppnå bedre rentebetingelser på fellesgjelden enn det man ville få som privatkunde, sier Aadland.

- Skal jeg trekke frem en ulempe med borettslag kontra eierseksjoner, må det være at det er begrenset anledning til utleie av leiligheter i borettslag, påpeker han.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Bergen - Les mer

Powered by Labrador CMS