Det eldste grunnfjellet i Norge ligger i Nord-Norge. Grunnfjellet er delt opp i deler av skjærsoner.

Skjærsonene ble dannet som et resultat av en myk, plastisk deformasjon dypt nede i jordskorpen for nesten to milliarder år siden. Senere kom de til overflaten.

- Skjærsonene strekker seg over mange hundre kilometer, forklarer forsker Iain Henderson ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

- Og det mest spennende er at det i slike skjærsoner kan oppstå mineraliseringer av gull.

Grunnfjell og fjellkjede

Gull er ofte sterk knyttet til utviklingen av slike skjærsoner. Ved å kartlegge alle skjærsonene gjennom grunnfjellet mener forskerne derfor at det skal være mulig å utelukke steder hvor det ikke finnes gull.

Det innebærer at industrien slipper å bruke midler på unødvendig leting i tomme områder.

Men forskerne står overfor to store problemer: Først og fremst at grunnfjellet flere steder i Nord-Norge er dekket av restene av den kaledonske fjellkjeden, som skjøv seg inn over landet for 480 millioner år siden.

Derfor er det ikke alltid like enkelt å finne og undersøke skjærsonene, spesielt i Indre Troms.

Dermed oppstår problem nummer to: Når forskerne har kartlagt en skjærsone ett sted; hvordan vet de om den hører sammen med en annen kartlagt skjærsone 10-20 mil unna?

Knytter soner sammen

Kystidyllen Senja er Norges nest største øy og består stort sett av grunnfjell. Her skal forsker Iain Henderson og hans NGU-kollega Morgan Ganerød forsøke å ta prøver av en ny skjærsone, og av bergartene rundt, for å avsløre når deformasjonen faktisk skjedde.

- Vi starter med å se på resultater av geofysiske målinger av undergrunnen, som er gjort fra fly og helikopter. Slike data kan gi oss en god pekepinn på hvor skjærsonene strekker seg.

- Så gransker vi nøye all tidligere kartlegging av berggrunnen før vi velger oss ut områder vi vil undersøke nærmere, sier Henderson.

Så langt har forskerne tolket cirka 10 skjærsoner i en samlet lengde på vel 400 kilometer i Nord-Norge.

- Vi har forsøkt å knytte de kartlagte sonene sammen til helhetlige skjærsoner over flere mil. Det ser ut til at flere av sonene fortsetter inn i Sverige og Finland. Vi bygger opp en forståelse om hvordan kontinentene ble dannet for to milliarder år siden.

- Skjærsonene er viktig for å skjønne bedre hvordan ulike kontinenter ble skjøvet sammen. De foreløpige resultatene er svært interessante, sier forskeren.

[gallery:1]

Daterer deformasjonen

Men forskerne trenger bedre dateringer for å bevise at de ulike delene av sonene faktisk henger sammen. Derfor slår de løs steinprøver med geologihammere i en vegskjæring på Senja.

Dateringseksperten Ganerød bruker lupe og leter etter prøver med rene strukturer av mineraler som amfiboler og glimmer.

Deformasjonen i grunnfjellet, som skjedde for cirka 1800 millioner år siden, har omdannet de opprinnelige bergartene til mylonitt; bergarten er foldet og mineralene er blitt presset sammen og strukket ut. Nye slag med hammeren og han er fornøyd:

- Mineraler er følsomme for endringer i væskestrøm og temperatur, og det kan dannes nye mineraler. Når vi vet hvordan et bestemt mineral oppfører seg, kan vi også finne ut når bergarten er dannet. Her i denne skjærsonen på Senja har det skjedd en deformasjon av grunnfjellet dypt nede i jordskorpen, i et varmt og plastisk miljø.

- Når sonen senere ble hevet høyere opp i jordskorpa, sank temperaturen og bergarten stivnet. Vi har flere dateringsmetoder som kan avsløre når bergarter er dannet, forteller Ganerød.

Gull i skjærsonene

Det er flytende væsker som strømmer gjennom de deformerte sonene med en temperatur på helt opp til 400-500 grader som enkelt forklart sørger for mineralisering av gull.

Væsken suger til seg elementer fra vertsbergarten, og når trykk og temperatur avtar, felles mineralene ut igjen i skjærsonen.

- Men ikke overalt. Det er de interne geometriene i skjærsonen som avgjør hvor du finner gullet. Det er mer komplisert, opplyser Henderson.