Politikere ender på mentalsykehus

Indonesiske politikere og byråkrater betaler for posisjoner. Flere av politikerne ender på mentalsykehus når de taper en valgkamp.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Indonesia

  • 240 millioner innbyggere, 120 millioner av dem på Java.
  • Jakarta er hovedstad.
  • 500 distrikter og 33 provinser.
  • Det fjerde mest folkerike land i verden.
  • Det tredje største demokrati i verden etter India og USA.
  • Det største muslimske land i verden.
  • Den største økonomien i Sørøst-Asia.
  • Har 10 prosent av verdens regnskogsareal.

Universitas Gadjah Mada

  • Grunnlagt i 1949 i Yogyakarta på Java.
  • 52 000 studenter.
  • 20 fakulteter.
  • Indonesias høyest rankede universitet.

Forskere fra Universitas Gadjah Mada (UGM) i Indonesia og Universitetet i Agder (UiA)har forsket på budsjetteringen og regnskapsføringen i offentlig forvaltning i Indonesia.

De har funnet at bokføringen er mangelfull både på det sentrale og lokale myndighetsnivået.

Hovedkonklusjonen er at systemene for innsyn og ansvar er veldig svake i alle distrikter. Det fremmer korrupsjon og misbruk av offentlige midler.

Betaler for posisjoner

− Mekanismene for innsyn og ansvarlighet er veldig svake i alle distrikter, og det fremmer korrupsjon og misbruk av offentlige penger, sier Agus Pramusinto, en av forskerne bak studien.

Han er direktør for masterprogrammet i offentlig administrasjon ved fakultet for samfunns- og statsvitenskap ved UGM.

Forskerne ved UGM og UiA peker også på systemet med å betale for å bli ansatt som byråkrat eller å bli valgt som politiker, når de skal forklare hvor vanskelig det er å bekjempe korrupsjonen.

− Det har vært en økning i hvor mye som blir betalt for posisjoner etter desentraliseringsreformen. En nybegynner må betale opp mot åtte ganger årlig inntekt for å få sin første jobb i den lokale administrasjonen. For seniorstillinger er det betydelig mer, sier Stein Kristiansen.

Han er professor ved Institutt for økonomi ved UiA og prosjektleder for samarbeidet med UGM.

− Og bare det å få navnet sitt på en partiliste for å bli gjort valgbar koster mange millioner rupiah. Skal man sikre seg en plass i distriktsparlamentet, stiger summen til mange hundre millioner rupiah, supplerer professor AgusDwiyanto, som leder UiA-samarbeidet fra UGMs side.

En million rupiah tilsvarer rundt 600 norske kroner.

Partisystemet mottar ikke støtte fra det offentlige slik norske partier gjør.

− Flere hundre som stilte til valg her lokalt måtte på mentalsykehus etter at de tapte. De hadde lånt svimlende summer fra familie og venner som de nå ikke kunne betale tilbake. De knakk helt sammen av tanken om å ikke kunne gjøre opp for seg, sier Pramusinto.

Transparency Internationals liste over eksperters og næringslivets oppfatning av korrupsjon i offentlig sektor i de ulike land (Corruption Perceptions Index) har vist en liten framgang for Indonesia de siste årene, fra 143. plass i verden i 2007 til nummer 111 i 2009.

− Demokratiet er drevet av korrupsjon fordi kostnadene til kampanjer og valgkamper er så høye at du må være korrupt for å få det til. Drift av partier i Indonesia er ekstremt kostbart. Byråkrater og forretningsmenn finansierer partiene.

− Gjennom vår forskning skal vi dokumentere effekter av politiske vedtak, og vi ønsker å få frem kunnskap som igjen kan brukes til å presse frem lovendringer, sier Kristiansen.

Optimisme

Selv om tilbakeslagene er mange, er forskerne optimist erog peker på at forskningen ved UGM brukes i utviklingen av nye lover.

− Vi har lokalvalg svært ofte, fordi vi har 500 distrikter og 33 provinser med ulike valgarrangement. Det er veldig dyrt. Det er også sosiale kostnader i form av konflikter. Valgtaperne aksepterer ofte ikke nederlaget.

− Vi må samle flere valg. Nå leder jeg en ekspertgruppe for å revidere loven for lokalstyret, sier Dwiyanto.

Forskerne kommer med klare anbefalinger om hva de mener må til for å styrke god politisk ledelse og demokrati. Ett av forslagene til forbedringer er at debattene i parlamentene må referatføres, slik at velgerne kan kontrollere om politikerne faktisk har jobbet for det de lovte i valgkampen.

− I forskningen på prosedyrer for offentlige innkjøp på lokalt nivå konkluderer vi med at de nasjonale lovene om anbudskonkurranser er systematisk oversett, og at korrupsjon florerer.

− Kravene i disse anbudskonkurransene er slik at de lokale bedriftene i praksis utelukkes. Vi mener kravene bør endres slik at lokale selskaper også kan vinne offentlige oppdrag, sier Dwyianto.

Optimist

Selv om forskningsresultatene viser rom for store forbedringer er Stein Kristiansen optimist på Indonesias vegne.

− Intet sted i verden finner du et mer interessant mangfold.

− Derfor er det veldig spennende å være samfunnsforsker i dette unge demokratiet. Indonesia beveger seg imponerende fort, og med økende press for forbedringer fra det sivile samfunn, media og forskningen er fremtidsutsiktene gode, sier Kristiansen.

Referanser:

Kristiansen, Dwiyanto, Pramusinto & Putranto; Public Sector Reforms and Financial Transparency: Experiences from Indonesian Districts, Contemporary Southeast Asia: A Journal of International and Strategic Affairs, Volume 31, Number 1, April 2009, pp. 64-87, DOI: 10.1353/csa.0.0040.

Kristiansen & Ramli: Buying an Income: The Market for Civil Service Positions in Indonesia, Contemporary Southeast Asia: A Journal of International and Strategic Affairs - Volume 28, Number 2, August 2006, pp. 207-233, DOI: 10.1353/csa.2006.0020.

Kristiansen, Dwiyanto, Pramusinto & Putranto (2008): Mark-ups and kickbacks:
Public procurement in Indonesian districts. Mimeo, Program Magister
Administrasi Publik, Gadjah Mada University.

Powered by Labrador CMS