Det har blitt ti prosentpoeng færre boligeiere blant familier og andre husholdninger med lav inntekt, viser Levekårsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

En rekke utsatte grupper eier mindre enn før: folk med lite utdanning, husholdninger med lav inntekt og de som mottar sosialhjelp og bostøtte, ifølge en ny SSB-rapport.

Lav inntekt betyr at husholdningen har under 60 prosent av medianinntekten å rutte med. Medianen er den inntekten som ligger midt i bunken når vi sorterer alle inntektene etter størrelse.

I 2015 hadde for eksempel en husstand lav inntekt dersom de som bodde der, tjente til sammen mindre enn 212 000 kroner i året. Når statistikerne ser på betydningen av inntekt for boforhold, tar de høyde for hvor mange som bor sammen. En familie trenger mer penger enn én person, men har samtidig noen stordriftsfordeler.

Hvorfor har det blitt større ulikhet?

Dagens boligpriser er ikke veldig høye sammenlignet med før om vi tar i betraktning hvor mye en gjennomsnittlig nordmann tjener, melder nettavisa E24. Inntektene har økt i takt med boligprisene.

Men med stigende boligpriser må du ha spart opp mer penger til egenandelen. Det påvirker noen mer enn andre.

– Egenkapitalen som kreves for å kjøpe bolig, er vanskeligere å skaffe for husholdninger med lav enn høy inntekt. Det ser særlig ut som om dette gjør det vanskelig for dem med aller lavest inntekt å få seg en bolig, sier SSB-rådgiver Mathias Killengreen Revold på nettsidene til SSB.

Det har dessuten kommet innstramminger i kravet til egenkapital etter finanskrisen, utdyper han i en e-post til forskning.no. Nå må du selv legge en enda større del av pengene på bordet for å kjøpe deg bolig.

Flere innvandrere kan være en annen årsak, for de utgjør en ganske stor andel av de økonomisk utsatte gruppene. Særlig innvandrere med kort botid eier sjelden egen bolig. Men i denne gruppa er det også mange arbeidsinnvandrere som leier den korte perioden de er i Norge.

Revold understreker at dette bare er mulige forklaringer. Forskerne vet ikke helt hvorfor færre økonomisk vanskeligstilte eier bolig enn før.

Taper uten utdanning

Utdanning ser også ut til å ha blitt viktigere for å ha en sjanse på boligmarkedet, viser SSB-tallene. Selv med samme inntekt er det færre med grunnskoleutdanning enn høyere utdanning som eier sin bolig.

For 15 år siden var det bare ett prosentpoengs forskjell mellom de to gruppene. I fjor hadde gapet økt til 15 prosentpoeng.

Da eide 86 prosent av de med høyere utdanning bolig, mens det gjaldt bare 71 prosent av dem med grunnskole.

Kanskje fordi det er mindre vanlig å bare ha grunnskole i dag, og at det er vanskeligere for disse å finne jobb enn før, tror SSB-rådgiver Revold.

– Mange jobber i dag i servicebransjen der de ofte har relativt usikre inntekter og arbeidsforhold. Dette kan for eksempel gjøre det vanskelig å spare opp egenkapitalen som kreves for å kjøpe bolig, skriver han i e-posten til forskning.no.

Stabile eiere

Blant nordmenn flest er andelen boligeiere likevel «bemerkelsesverdig stabil», ifølge Revold.

Flere enn sju av ti norske husholdninger eier det stedet de bor, og slik har det vært siden 1980-tallet.

Blant de som ikke har lav inntekt, er det enda flere. Flere enn åtte av ti eier sin egen bolig.

Det er vanligere å eie bolig i Norge enn i andre europeiske land. I Danmark er det for eksempel bare litt over 60 prosent av de over 16 år som bor i en bolig som er eid av noen i husholdningen, mens det i Norge er over 80 prosent.

Økonomi påvirker sjansene for å eie en bolig. Men det å eie kan også være økonomisk lønnsomt, særlig om du kjøper på et gunstig tidspunkt.

Kan det å ha flaks på boligmarkedet bedre økonomien din og siden forplante seg som en økonomisk effekt over generasjoner? Det er forskere ved OsloMet i ferd med å undersøke, ifølge Forskningsrådet.

I Norge har det på få år blitt nesten dobbelt så vanlig blant boligkjøpere under 40 år å motta økonomisk hjelp fra familien, viser en annen studie fra OsloMet. Les også om hvordan unge svensker med rike foreldre oftere enn andre kjøper heller enn å leie.

Referanse:

Mathias Killengreen Revold, Lene Sandvik og Mari Lande With: Bolig og boforhold – for befolkningen og utsatte grupper. Statistisk sentralbyrå, rapport 2018/13.