Det finnes ikke nye tall. En undersøkelse fra 2007 som SSB og HiOA gjorde, viser at halvparten har flyttet ut rundt 19-årsalderen og at de aller fleste drar før de blir 25 år gamle.
I en gjennomgang av forskning på feltet som Hans Christian Sandlie ved HiOA gjorde for noen år siden, fant han at mønsteret i unges utflytting fra foreldrehjemmet var stabilt mellom 1997 og 2007. Sandlie tror neppe det har skjedd store endringer det siste tiåret heller. Når de unge flytter, etablerer de seg som oftest i en bolig de leier. Etter år 2000 har imidlertid andelen unge boligeiere økt, særlig blant de som bor alene.
Norske ungdommer flytter ut ganske tidlig sammenlignet med unge i en del andre europeiske land, selv om det først og fremst er ungdommene i Sør-Europa som skiller seg ut ved å bli boende lenge hjemme. Tilgjengelige boliger og gode velferdsordninger kan være noen av årsakene, tror Sandlie.
Det står ikke bare på pengene. Kontakter er også viktig for å kunne flytte ut fra barndomshjemmet, ifølge en svensk doktoravhandling.
Hver fjerde unge svenske finner bolig gjennom kontakter.
– Et bredt kontaktnett kan gi deg informasjon om ledige leiligheter, både gjennom nettet og utenfor, men også sørge for at mange vet du er en person man kan stole på, sier sosiolog Anton Andersson i en pressemelding fra Stockholms universitet.
Han har analysert intervjuer med 2244 unge fra hele Sverige da de var 22–23 år gamle.
– Referanser er viktig
Kontakter er nok viktige også for norske ungdommer som skal flytte hjemmefra, tror forsker Hans Christian Sandlie ved Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: HiOA)
Da hadde to av tre flyttet ut.
Men sjansene for at de unge forlater redet i denne alderen, er høyere om de kjenner mange mennesker.
Blant dem med få kontakter, bor 34 prosent hjemme. Det gjelder bare 27 prosent med et bredt kontaktnett.
Et bredt kontaktnett vil si at de kjenner folk i mange ulike deler av samfunnet. Her har forskerne spurt om de kjenner noen i 40 ulike yrker.
Men det er ikke nok å ha mange kontakter. Du må også kunne bruke bekjentskapene. Det gjør oftere de som kjenner mange når de skal finne et sted å bo.
– Resultatene er interessante. Det er grunn til å tro at sosialt nettverk også er viktig i det norske leiemarkedet, skriver forsker Hans Christian Sandlie i en e-post til forskning.no.
Han koordinerer boligforskningen ved NOVA på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og har selv studert flyttingen fra barndomshjemmet.
Sosiologen kjenner ikke til at noen har forsket på om kontakter betyr noe for når unge voksne i Norge flytter ut. Han tror den svenske studien kan gjelde også for norske forhold.
– Referanser er sannsynligvis viktig i et utleiemarked der det er mange små utleiere som leier ut en del av egen bolig eller en ekstrabolig de eier. Noen utsatte grupper kan slite med å finne leiebolig om de mangler referanser og bekjentskaper.
Ifølge SSBs levekårsundersøkelse fra 2015 leier nesten ni av ti norske 16–24-åringer som ikke bor med foreldrene. Resten eier egen bolig.
Hjelper ved fremleie
Den svenske undersøkelsen kartlegger om de unge bor hjemme eller har flyttet ut og til hvilken type bolig. De unge voksne forteller også om hvordan de fant et sted å bo.
Annonse
Det å ha kontakter gir først og fremst muligheter ved fremleie, altså leiligheter som noen andre har leid og så leier ut videre til deg. Det er riktignok under seks prosent som bor i en slik leilighet.
Seks av ti unge som bor i fremleide leiligheter, sier at de fikk tips via kontakter. Dette tyder på at det hjelper å kjenne noen om du vil ha tilgang til bosteder utenfor det formelle boligmarkedet. Selv om det er få som bor i slike leiligheter, kan det være et viktig alternativ for unge i Sverige, der det er mangel på boliger som passer for dem.
Også vanlige leiekontrakter og boligkjøp ser til en viss grad ut til å bli formidlet gjennom personlige kontakter.
Forskeren sjekket at blant annet kjønn, antall søsken, innvandrerbakgrunn, utdanning og bosted ikke endret på resultatene. Han fant også de unges og foreldrenes inntekter i skattepapirene.
Å ha rike foreldre hjelper ikke noe særlig – disse unge flytter ikke tidligere ut enn andre.
Men studien undersøker ikke hvilke kontakter foreldrene har. Det kan hende at de kjenner folk som kan hjelpe barna. Unge som bor nær foreldrene, bruker i alle fall kontakter til å finne bolig i større grad enn de som bor langt unna.
Derimot er egen inntekt viktig. Tjener du gode penger, er det mer sannsynlig at du flytter ut.
Foreldre hjelper med boligkjøp
Selv om foreldrenes inntekt ikke har noe å si for når barna flytter ut, har det betydning for hvilken bolig de får tak i.
Når de unge først har forlatt redet, kjøper unge med rike foreldre oftere leilighet framfor å leie. Det kan tyde på at de får hjelp av foreldrene til å kjøpe.
De som bor sammen med begge foreldrene, flytter ut seinere enn andre. Det å ha egne barn øker sjansene for at de unge voksne flytter for seg selv.
Om unge voksne blir boende lenge hjemme kan det ødelegge for sjansene til å få jobb eller å begynne å studere, tror Anton Andersson. Kanskje mulighetene ikke finnes på hjemstedet.
Også andre studier fra andre land peker på sammenhengen mellom arbeid, studier, familieetablering og tidspunkt for utflytting fra foreldrehjemmet, forklarer Hans Christian Sandlie.
Men påvirkningen kan like gjerne gå andre veien, minner den norske forskeren om.
– Manglende jobb, studier og familieetablering kan også bidra til at den unge blir boende lenger hjemme hos foreldrene.
Referanse:
Anton Andersson: Nest leaving and social capital: channels, housing tenures and resources. Working Paper Series nr. 31, mai 2017, Sociologiska institutionen, Stockholms universitet. Del av doktoravhandlingen Networks and Succes – Acces and Use of Social Capital among Young Adults in Sweden, 2017.
