Helsearbeidere må være nøye med håndvasken, særlig på sykehuset. (Foto: Shutterstock)
Helsearbeidere må være nøye med håndvasken, særlig på sykehuset. (Foto: Shutterstock)

Bedre håndvask på sykehus redder liv

Kampanjen for håndvask i Australia har trolig beskyttet pasienter mot farlige bakterier, men bare noen steder i landet.

Publisert

Håndhygiene kan spare liv fordi det hindrer alvorlige infeksjoner. Australske og britiske forskere har regnet på hvor mange leveår pasientene vinner på at helsepersonell på sykehus vasker hendene sine bedre.

De telte infeksjoner som skyldes bakterien gule stafylokokker. De kan i verste fall være dødelige.

I 2009-2012 hadde myndighetene i Australia en kampanje for å redusere faren for slike infeksjoner ved en del sykehus rundt omkring i landet. Helsepersonell ble minnet om Verdens helseorganisasjons tips om når og hvordan de skal vaske og desinfisere hendene før og etter at de er i kontakt med pasienter.

Og det ser ut til å ha fungert flere steder. Selv om det er umulig å måle direkte at det var kampanjen som sparte liv, var det færre pasienter som døde av infeksjoner i denne perioden enn tidligere. Til sammen sparte pasientene på 38 sykehus 96 leveår hvert eneste år kampanjen pågikk.

Opptatt av kostnadene

Men helseforskerne er opptatt av at pengene ikke skal kastes bort i ineffektive kampanjer. Derfor har de sett kostnadene opp mot nytten.

Kampanjen kostet nemlig mye penger. Selv om den trolig har reddet liv, peker forskerne på at kampanjer mot andre helseproblemer er gjort på en billigere måte. I snitt kostet håndvaskkampanjen 186 000 kroner per år pasientene fikk leve lenger, mot for eksempel 100 000 kroner for andre tiltak.

Bortkastede penger

Kampanjen var dessuten ikke like effektiv overalt. Noen steder er det nemlig svært liten smitterisiko i utgangspunktet. Da skal det mye til å gjøre den enda lavere.

– I Western Australia var det allerede veldig lav risiko for infeksjoner, og der ble ingen tilfeller forebygget. 600 000 dollar (nærmere 3,8 millioner kroner) ble brukt på ingenting, sier forsker Nicholas Graves i en pressemelding.

Han mener helsemyndighetene bør skreddersy slike kampanjer til lokale forhold, og undersøke om andre tiltak kan få ned forekomsten av infeksjoner på en bedre måte.

Referanse:

Nicholas Graves mfl: Cost-Effectiveness of a National Initiative to Improve Hand Hygiene Compliance Using the Outcome of Healthcare Associated Staphylococcus aureus Bacteraemia. Plos One, 9. februar 2016. DOI: 10.1371/journal.pone.0148190