Mange unge bærer gule stafylokokker

Sju av ti 15-16-åringer i Tromsø og Balsfjord går rundt med gule stafylokokker i halsen, mens rundt 50 prosent har bakterien i nesen. - En ugunstig utvikling, mener forskere.
9.2 2012 05:00


Anne-Sofie Furberg (t.v) ved Institutt for samfunnsmedisin, og professor Johanna Sollid ved Institutt for medisinsk biologi på Universitetet i Tromsø.

- Dette er dramatiske størrelser, selv om de fleste bærere av gule stafylokokker ikke blir syke. Det betyr at vi har et stort smittereservoar, og at flere personer med immunsvekkelser risikerer å bli syke.

Det sier førsteamanuensis Anne-Sofie Furberg ved Institutt for samfunnsmedisin på Universitetet i Tromsø, til forskning.no.

Sammen med blant andre professor Johanna Sollid viser Furberg at det finnes bakteriestammer av stafylokokker som nå har spesialisert seg på å kolonisere kroppene til ungdom, menn og kvinner.

- Vi må rett og slett gjøre oss mindre avhengige av antibiotika for å slåss bedre mot stafylokokkene, påpeker de to.

Bekymret for spredning

Gule stafylokokker er på folkemunne best kjent som sykehusbakterien, som er forbundet med økt sykelighet og død hos pasienter på sykehus.

- Flere bærere ute i samfunnet kan øke smittepresset, gi flere sykdomstilfeller, øke antibiotikabruken og resistensproblemet, sier Sollid.


Veksten av gule stafylokokker hemmes rundt antibiotika på en petriskål (mørke områder)

Totalt har 1 000 elever fra videregående skoler i Tromsø og Balsfjord deltatt i undersøkelsen, som viser at mange ungdommer har gule stafylokokker i nese og hals.

Undersøkelsen heter Fit Futures og er en utvidelse av Tromsøunderøkelsen.

De resterende resultatene skal offentliggjøres på et senere tidspunkt.

Vil bryte samspillet mellom bærer og vert

De ferske resultatene som blant annet viser at 70 prosent av ungdommene har stafylokokker i halsen, bekymrer Sollid og Furberg.

Samtidig har funn i en annen studie Furberg og kolleger publiserte i desember, vist at en av fire voksne (25 prosent) var bærere av den fryktede bakterietypen.

I denne studien, publisert i Journal of Clinical Microbiology, deltok 4 000 individer fra den sjette Tromsøundersøkelsen.

At så mange bærer gule stafylokokker, betyr at bakterien ofte kan bli tatt med inn på sykehusene, og ikke oppstå der, påpeker de to Tromsø-forskerne.

- Hos unge menn kan opptil halvparten under 30 år ha stafylokokker i nesen, kvinner er mindre utsatt.

- Målet er å angripe bærerskapet, å finne ut hvordan vi kan få færre bærere av gule stafylokokker, og hvordan vi kan bryte samspillet mellom bærer og vert, legger Sollid til.

Forklaring i livsstil og miljø?

Forekomsten blant voksne er mye lavere, sammenlignet med funnene blant ungdommene i Balsfjord og Tromsø.

Det får de to UiT-forskerne til å spekulere på om det faktisk er blitt flere bærere rundt oss, og at forklaringene henger sammen med levemåten vår.

- Siden vi ikke er blitt genetisk ulike på 15-20 år, så vi tror at den høye andelen vi ser hos ungdommene skyldes livsstil og miljø. De omgås tettere enn voksne, og det er blitt antydet en sammenheng mellom bærere av stafylokokker og overvekt, og diabetes.

- Dette er vist i en nederlandsk studie, og er noe vi også vi vil teste. Diabetespasienter har forhøyet blodsukker, og overvektige har også kroniske betennelsestilstander der bakterien trives bedre, sier Furberg.

Vitamin D spiller en rolle

En utvikling med flere bærere av gule stafylokokker kan gi et større smittepress i Norge.

- Økt smittepress kan føre til flere sykdomstilfeller og økt antibiotikabruk, som igjen kan forsterke resistensproblemet. Så langt har vi bare sett en liten økning av MRSA-infeksjoner i norsk sykehus, sier Sollid.

Sollid og Furberg har også medvirket på en studie som ble publisert i oktober i fjor, der det antydes at lave nivåer av vitamin D kan øke sannsynligheten for å bli bærer av MRSA.

De senere årene har en rekke studier antydet at dette vitaminet spiller en viktig rolle for kroppens immunforsvar.

- Våre resultater peker mot at det er mindre sjanse for å være bærer av gule stafylokokker, når nivåene av vitamin D i kroppen øker. Vitamin D stimulerer produksjon av antimikrobielle peptider som kan angripe bakteriecellene, sier Sollid.

- Dersom alle fikk mer vitamin D, kunne man tenke seg at det ble færre bærere av stafylokokker, sier Furberg.

Referanser:

Age- and Gender-Associated Staphylococcus aureus spa Types Found among Nasal Carriers in a General Population: the Tromsø Staph and Skin Study. Maria Sangvik, Renate Slind Olsen, Karina Olsen, Gunnar Skov Simonsen, Anne-Sofie Furberg og Johanna U. Ericson Sollid. Journal of Clinical Microbiology, Dec. 2011, p. 4213–4218 Vol. 49, No. 12, doi:10.1128/JCM.05290-11

Staphylococcus aureus nasal carriage is associated with serum
25-hydroxyvitamin D levels, gender and smoking status. The Tromsø Staph and Skin Study
K. Olsen, B. M. Falch, K. Danielsen, M. Johannessen, J. U. Ericson Sollid, I. Thune, G. Grimnes, R. Jorde, G. S. Simonsen og A.-S. Furberg. Eur J Clin Microbiol Infect Dis. DOI 10.1007/s10096-011-1331-x

Les mer:

Fit futures – en del av Tromsøundersøkelsen

Tromsøundersøkelsen

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg.

Annonse

Store resistensproblemer

Gule stafylokokker har skapt store resistensproblemer blant annet i Storbritannia og Sør-Europa.

Både forskere og norske helsemyndigheter er bekymret for spredning av MRSA, multiresistente gule stafylokokker, til norske sykehjem og sykehus.

Denne bakterietypen er nemlig veldig tilpasningsdyktig, og utvikler lett resistens mot mange typer antibiotika - ikke bare penicillin.

Den angriper villig vekk personer med nedsatt immunforsvar, noe syke og eldre gjerne har.

Gule stafylokokker

Mer enn 75 prosent av alle gule stafylokokker er resistente mot penicillin, og kan også være motstandsdyktig mot andre typer antibiotika.

20-30 prosent av voksne er bærere av gule stafylokokker uten at de har symptomer på infeksjon.

Hos friske voksne vil bærerskap med gule stafylokokker vanligvis ikke føre til sykdom. En infeksjon forårsaket av gule stafylokokker er imidlertid forbundet med økt sykelighet og dødelighet.

I arbeidet mot MRSA er det et hovedmål å hindre at stammer etablerer seg i norske helseinstitusjoner.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Disse vesenene var blant de aller første dyreartene og dominerte  verdenshavene i sin storhetstid. 

Det tar lang tid å lære å lese. Når læreren kjenner den enkelte elevs ferdigheter og utvikling, får vi den beste leseopplæringen.

En god del av influensaviruset som er påvist den siste tiden ligner den vi har hatt i Norge de to siste vintrene. Men det har også dukket opp en variant som har endret seg i forhold til vaksineviruset.

Nederlandske forskarar har kartlagt kva skadar spel har påført oss. Om ein spelar på feil måte kan ein mellom anna få Nintendo-nakke og Nintendo-epilepsi.