Bare én eneste fysioterapeut eller radiolog som slurver med håndvaskrutinene på en sykehusavdeling, utgjør en like stor risiko som hvis 23 prosent alle de andre ansatte gjør det samme.

Det antyder en beregning av smitterisiko gjort blant annet ved Conservatoire National des Arts et Metiers i Paris, med forsker Laura Temime i spissen.

Hun og kollegaene brukte en matematisk modell for å illustrere hvor skoen trykker på en tenkt sykehusavdeling med 18 senger, dersom smittevernsrutinene svikter.

Basert på hvem som har kontakt med flest pasienter, og hvor ofte de har det, regnet forskerne seg fram til gruppa de kaller superspredere blant personalet på et sykehus.

Resultatene ble nylig publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences.

Besøker alle pasientene

Utbrudd av infeksjoner er et problem som mange sykehus over hele verden sliter med. Det kan bremse behandling og øke kostnader.

De franske forskerne bak den nye beregningen delte avdelingspersonalet inn i tre grovskårne grupper for å kartlegge hvor hyppig de ulike hadde kontakt med hvor mange pasienter i løpet av dagen:

• Gruppe 1: De som hadde kontakt med nokså mange pasienter, uten at kontakten var hyppig. Dette gjaldt typisk legene.
   
• Gruppe 2: De som hadde hyppig kontakt med en liten pasientgruppe. Dette gjaldt typisk sykepleierne.
   
• Gruppe 3: De som møtte alle pasientene. Det gjaldt i dette tilfellet typisk fysioterapeuter eller røntgenleger, som utgjorde 4,5 prosent av staben.

Hvis en person i gruppe 2 ikke hadde utført riktig håndvaskprosedyrer, ville dette øke risikoen mellom 2 og 7 prosent.

Hvis derimot en i gruppe 3 ikke fulgte prosedyrene, ville risikoen kunne øke med alt fra 78 prosent til 238 prosent, ifølge den franske beregningen.

- Hygieneovervåking på avdelingene bør derfor gjøres mot enkeltpersonene i stedet for på avdelingen som helhet, skriver forskerne i artikkelen.

Gjelder også i Norge

Smittevernoverlege ved Ullevål Universitetssykehus, Bjørg Marit Andersen, er ikke overrasket over hva de franske legene beregnet som de viktigste risikogruppene for å smitte pasienter.

- Fysioterapeuter har kontakt svært mange pasienter, for eksempel etter at de har gjennomgått operasjon, sier hun.

Andersen peker i tillegg på at fysioterapeutene ofte har mer hudkontakt og lengre samvær med pasientene, enn det øvrige personalet på sykehuset.

- Det er helt rimelig at de blir utsatt for mer smitte, for de tar jo også mye på pasientene. I tillegg skal de behandle alle typer pasienter, også de som har smitte og infeksjoner, sier hun.

- Når det gjelder smitte via luft og kontakt kan fysioterapeuter bli utsatt for mikrober fra pasienten, for eksempel når de behandler pasienter etter operasjoner, når de gir spesialbehandling for å løse opp slim og sekreter.

- Fysioterapeuter gjennomfører en svært viktig behandling av pasienter i faser etter operasjoner og når pasienter skal mobiliseres igjen, sier Andersen til forskning.no.

Infeksjoner er ikke uvanlig

Sykehusinfeksjoner i norske sykehus utgjør til enhver tid 6-10 prosent av innlagte pasienter, og det er særlig opererte pasienter som er utsatt.

Det største problemet er resistente bakterier som Staphylococcus aureu, som de franske forskerne tok med i sin beregning. I tillegg kjemper sykehusene mot enkelte miljøbakterier og virusutbrudd, i følge Andersen. Noen sykehus sliter også med en type diaré.

Andersen peker på at selv om det er viktig at fysioterapeuter følger smittevernsrutinene på grunn av måten de arbeider på, kan utstyr som stetoskoper og blodtrykksmålere også være smittekilder.

- Ser man på helheten, vil kanskje ikke fysioterapeuter og radiologer komme dårligst ut med hensyn til smittespredning mellom pasienter. I hvert fall ikke i Norge, sier hun.

De franske forskerne foreslår en individuell kontroll av håndhygiene, men Andersen mener de gjør det de kan ved sykehuset for å hindre både eksponering for svineinfluensaviruset og annen infeksjonsspredning.

- Vi ser at bakteriene kan smitte via personalet, og det er vi veldig observante på. Vi driver en kontinuerlig opplæring på de avdelingene som er de mest utsatte.

- Hygienesykepleierne går rundt på sykehuset og driver hele tiden praktisk opplæring og oppfriskning av smittevern.

- For eksempel når det gjelder hva slags smittevernutstyr som skal brukes i kontakt med de forskjellige typer infeksjoner eller bærertilstand, sier Andersen til forskning.no.

Kilde:

L. Temime m.fl. Peripatetic health-care workers as potential superspreaders. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America. Publisert på nett 19.okober 2009. doi: 10.1073/pnas.0900974106. PNAS October 27, 2009 vol. 106 no. 43 18420-18425

Ullevål Universitetssykehus, Avdeling for hygiene og smittevern