Norge oversvømmes av småkryp

Hver dag strømmer tusenvis av småkryp over våre landegrenser som blindpassasjerer via planteimport, og vi aner ikke konsekvensene for miljøet.

Publisert
Tapinoma-mauren er en av mange arter som får sjansen til å prøve seg i norsk natur. (Foto: Arnstein Staverløkk/Nina)
Tapinoma-mauren er en av mange arter som får sjansen til å prøve seg i norsk natur. (Foto: Arnstein Staverløkk/Nina)

Innførsel av fremmede arter via planter

Import av planter og planteprodukter er i dag en av de viktigste årsakene til at fremmede arter spres rundt omkring i verden.

I Norge har importen økt massivt de siste årene.

Plantene kommer som oftest i en jordklump som kan inneholde frø, insekter og egg. Småkrypene kan også leve på selve planten.

De fleste plantene importeres som oftest på containere på bil eller båt fra andre land i Nord-Europa, som Nederland, Tyskland og Danmark.

Vel framme på importstedet blir de klarert av Mattilsynet for videre distribusjon til planteskoler eller andre utsalgssteder rundt i landet.

Transporten ut til hagesentre og andre utsalgssteder over hele landet kan ta kun få timer.

Mattilsynets fysiske inspeksjon er begrenset til å lete etter planteskadegjørere.

Nå anbefaler forskere at planteimporten overvåkes i langt større grad enn i dag. Det kommer fram i en ny rapport som Norsk institutt for naturforskning (Nina) har laget på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Forskerne har analysert containerlaster med planter fra utlandet og funnet tusenvis av småkryp som kommer til landet som blindpassasjerer på plantene og i jorda.

Disse blir distribuert utover hele Norge i løpet av få timer. Utviklingen er bekymringsfull, slår forskerne fast.

– Vi vet i dag lite om hvilke arter som kommer til landet, enten via plantene eller jorda som de står i. Vi vet også lite om hvilken risiko som disse artene utgjør for den norske naturen.

– Kanskje er det noen som klarer seg og utkonkurrerer norske arter. Dette vet vi generelt lite om, og det bør overvåkes nærmere, sier Nina-forsker Dagmar Hagen.

Økende import til landet

Fremmede arter er en stor trussel mot det biologiske mangfoldet i verden i dag. Dette er arter som ved hjelp av mennesker blir spredt til et nytt område der de ikke finnes naturlig.

Her kan de utkonkurrere arter som opprinnelig lever i området. Artene spres som følge av globalisering og økt internasjonal handel.

– Det er i dag en stor og økende import av planteprodukter til Norge, og med på lasset er et enormt antall arter og individer av blindpassasjerer, og vi har trolig bare sett toppen av isfjellet. Kunnskap om hvordan de innførte artene påvirker norske arter og leveområder finnes så å si ikke, sier Hagen.

Over 9000 småkryp

Forskerne har gjennom våren og sommeren 2012 søkt etter småkryp og frøplanter og har kartlagt deres spredningsvei i Norge. I tillegg har de undersøkt om noen av artene klarer å etablere seg i naturen vår.

Et søk gjennom containere med hageplanter som akkurat hadde ankommet et importsted, avdekket over 9000 individer av leddyr, som insekter og edderkoppdyr. Det ble i tillegg funnet minst 125 billearter og minst ti av dem er ikke tidligere registrert i Norge.

Det ble også registrert 2664 frøplanter av 78 ulike karplantearter, og av disse er åtte arter ikke tidligere funnet i Norge. Til sammen 15 prosent av planteartene som ble funnet var fremmede arter.

– En del av artene som vi fant lever naturlig i Norge, men mange er også fremmede arter, og noen har høy økologisk risiko. De aller fleste fremmede artene som vi fant vet vi imidlertid ingenting om hvordan de vil klare seg i Norge eller om de er en trussel for naturen vår, sier Hagen.

«Monstermarihøne»

Harlekinmarihøne. (Foto: Arnstein Staverløkk)
Harlekinmarihøne. (Foto: Arnstein Staverløkk)

Med på containerlasset var blant annet høyrisikoarten harlekinmarihøne, eller «monstermarihøne» som den populært er kalt.

Det er fortsatt stødig import av arten, selv om forskere tidligere har advart mot den.

I tillegg ble det i den ferske studien for første gang påvist aspargesbille i Norge, en art som kan få økonomiske konsekvenser i landbruket. Tapinoma-mauren (se bilde øverst i artikkelen) er en annen av blindpassasjerene forskerne fant som vi i dag ikke aner konsekvensene av.

– Det er vanskelig å si hvilke arter som blir problematiske, men sannsynligheten for at noen blir det er veldig stor bare på grunn av mengden arter som innføres og får muligheten til å etablere seg. Et varmere klima kan også øke sjansen for at flere arter overlever i Norge, sier Hagen.

Det ble under undersøkelsene også søkt etter fremmede arter i uteområdet rundt et importsted for å se hvilke som klarer å etablere seg i norsk natur.

Fant trolig kun 10 prosent av artene

Forskerne anslår at de i denne studien trolig bare fanget opp en liten andel, kanskje så lite som ti prosent, av artene som kommer inn til landet.

– Våre undersøkelser viser at det kan ta uker og måneder å slå fast hvilke arter som er med på lasset, og kun et fåtall av disse artene kan bestemmes direkte under inspeksjon av lastene, sier Hagen.

En overvåking av planteimporten må derfor gå grundig til verks. NINA-forskerne anbefaler systematiske og gjentatte studier over tid for å få mer kunnskap om hvilke arter som kommer med inn.

Undersøkelser i felt kan dokumentere hvilke fremmede arter som klarer å etablere seg, og hvilke effekter de har på naturen. Med slik kunnskap kan det settes i verk målrettede tiltak for å redusere risikoen.

Må dokumentere risiko

Effekten som den fremmede arten har på naturen er viktig å avklare for å kunne si noe om dens økologisk risiko, som igjen er avgjørende for hvorvidt importen kan begrenses. Internasjonale handelsregler krever i dag at det er en påvist en dokumentert risiko.

– Studien viser en nærmest lineær sammenheng mellom størrelsen på importen og mengden fremmede arter som kommer til landet. Alle tiltak som reduserer importen vil derfor også redusere mengden fremmede arter. Men opphør av all import er jo ikke et spesielt relevant tiltak i dagens verden, tilføyer Hagen.

Et annet alternativ er ulike bekjempingstiltak, men det krever kunnskap å utvikle gode og effektive tiltak. Formidling av kunnskap om fremmede arter, både blindpassasjerer og andre fremmede arter må nå både importører, gartnernæring og hageeiere.

Referanse:

Hagen m.fl.: Kartlegging og overvåking av spredningsvegen «import av planteprodukter» (pdf), Nina-rapport 915, desember 2012.