Parken som er berømt for sine mange pattedyr og sitt vakre landskap, sprer seg utover mer enn 14 000 kvadratkilometer. Giraffer, impalaer, løver og sebraer er bare noen av de 50 artene som gresser på savannene eller jakter på hverandre.

Turiststrømmen til Serengeti i Tanzania er med på å gjøre naturen til en av det fattige landets viktigste ressurser. Men hvordan skal befolkningen sørge for at det yrende dyrelivet i parken også er der om fem, 20 eller 50 år? Det håper et internasjonalt forskningsprosjekt med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i spissen å finne ut mer om.

Befolkningsvekst truer dyra

- Et av de største problemene er konflikten mellom dyr og mennesker, både innenfor og utenfor parken. De siste årene har befolkningsveksten utenfor deler av parken vært større enn gjennomsnittlig i resten av Tanzania, forklarer initiativtager Eivin Røskaft.

Han tror dette vil føre til økt behov for naturressurser. Det vil igjen påvirke mangfoldet av pattedyr både i og utenfor parken. Ulovlig jakt har allerede nesten utryddet neshornbestanden i nasjonalparken.

Nå vil forskerne se nærmere på hva den enorme befolkningsveksten gjør med dyrelivet i Serengeti. I tillegg ønsker de å kartlegge hva slags motiver folk har for å flytte nærmere parken, og hvordan de betrakter dyrene der.

Ett av målene er også å skape et samarbeid mellom unge forskere. Ved NTNU har fem doktorgradsstipendiater fra Norge og Tanzania nylig startet sitt arbeid innen prosjektet.

Brenner gammel vegetasjon

Shombe Ntaraluka Hassan er en av dem. Han fikk opp øynene for det han mener er ett av parkens største problemer mens han jobbet som college-lærer. Under feltturene til parken sammen med studentene sine, la han stadig merke til branner på ulike steder.

- Jeg begynte å lure på hvem som gjorde det og hvorfor de gjorde det. Og visste de egentlig hvilke følger det ville få? spør Hassan.

Etter å ha snakket med folk som hadde tilknytning til parken, fikk han flere svar. Uttørket og gammel vegetasjon ble brent både for å gjøre plass til ny og mer næringsrik vegetasjon, og for å kvitte seg med skadedyr.

- Til syvende og sist skulle brannene sørge for at det var nok mat innenfor parken. Ellers ville dyrene trekke utenfor parkens grenser for å finne mat. Der kunne de være i fare, forklarer Hassan.

Må samarbeide

I juni drar stipendiaten nedover til Tanzania for å starte feltarbeidet. Gjennom ulike forsøk vil han prøve å finne den optimale måten å drive parken på.

- Befolkningen gjør ting på den tradisjonelle måten, uten å vite hvorfor de gjør det. Vi håper å kunne gi dem flere detaljer, som når de skal brenne, og hvor ofte, sier han.

Men Shombe Hassan understreker at det ikke er nok bare å forske fram gode løsninger.

- De sosiale konfliktene er store. Hvis man ikke involverer menneskene i tilknytning til parken, kan de bli fiender. Å gi dem informasjon er én ting - å få dem til å bruke den er noe annet.

Vil forsone park og befolkning

Serengeti er ikke alene om å streve med slike problemer. Nasjonalparker i Øst-Afrika trodde ei stund at løsninga var å stenge befolkningen ute. Ved å øke oppsynet, skulle parken beskyttes mot ulovlig jakt og hogst. Men det var en feilslått politikk.

I Serengeti samarbeider forskerne med et forvaltningsprosjekt basert på lokalsamfunnet, kalt SRCP. Gjennom ulike landsbyutviklingstiltak gir SRCP nasjonalparkens nærmeste naboer økonomiske fordeler. For eksempel får de inntektene fra salget av skinn og kjøtt fra gnu, sebra og topi (en antilopeart) som er skutt gjennom et jaktprogram.

- Håpet er at de skjønner at parken er en ressurs, og dermed hjelper til med å ta vare på den. Men vi vet ennå ikke hvor godt dette fungerer, så det er viktig å evaluere tiltaket etter ei stund, sier Tomas Holmern.

Han ble involvert i prosjektet allerede som hovedfagsstudent, og nå er han i gang med doktoravhandling.

Kan bli ei isolert øy

Holmern forteller at de fleste dyreartene har behov for å utfolde seg på store områder, ofte utenfor parkens grenser. De enorme gnu-flokkene, som Serengeti er mest kjent for, vandrer helt over til nabolandet Kenya. Men menneskelig aktivitet som jordbruk og veibygging er en økende trussel mot de tradisjonelle vandringsrutene til gnuen.

- Serengeti vil over tid stå i fare for å bli ei isolert øy. Hvis utviklinga fortsetter som nå, kan gnu-vandringene stå i fare. Det vil føre til en nedgang i bestanden, noe som igjen kan påvirke det biologiske mangfoldet, advarer Holmern.