Nærmere 60 prosent av Norges befolkning kjøper sjelden eller aldri økologiske varer. Bare 11 prosent kjøper økologisk alltid eller så ofte de får tak i. Men hvorfor tar ikke salget av? I løpet av Matforsks temadag om økologisk mat viste det seg at selv ikke ekspertene er enige.

Dårlig tilgang?

- Media, myndigheter og næringsliv påstår at det er mangel på interesse fra forbrukerne, sier Gunnar Vittersø fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), men etterspørsel oppstår ikke i vakuum. Introduksjon av nye varer krever aktiv markedsføring.

Vittersø mener at tilgjengeligheten rett og slett har vært for dårlig, og at produsenter og butikker ikke har vært flinke nok til å markedsføre produktene sine.

- Vi har eksempler, riktignok fra Danmark, på at meieriene nærmest har drevet antireklame for den økologiske melka si, sier Vittersø. Det går jo ikke. Man må appellere til intellekt, sanser og samvittighet for å få varene ut til forbrukerne.

Pris?

- Jeg vet ikke om noen kokker som er negative til økologisk mat, og produktene er ofte populære på topprestauranter og moderne lunsjbarer, sier Kjetil Gundersen fra Gastronomisk institutt.

Han mener det ofte er stor forskjell på kvaliteten mellom økologiske og konvensjonelle varer, men det gjelder definitivt også for prisen. Skal man for eksempel bruke økologisk brokkoli, må man ut med 35 prosent mer enn normalt.

Thomas Dyrnes fra Alternativ mat snakker varmt for tollreduksjoner på import av økologiske produkter, men Thron Soma fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) er uenig.

- Kundene må heller lære å forholde seg til prisforskjeller på mat, betale mer og få høyere kvalitet, slik det er blitt med egg. Før fantes det bare én type egg, men nå får du kjøpt vanlige egg, gårdsegg, solegg, omega3egg og økologiske egg, alle i hver sin prisklasse. Og folk velger fra alle hyllene.

Det store spørsmålet er kanskje hva det egentlig er man punger ut for, når man velger økologisk.

Smak?

De fleste har ei venninne eller et søskenbarn som til stadighet fremholder de økologiske matvarenes smaksmessige overlegenhet i forhold til de genbefengte giftklumpene man får i grønnsaksdisken på Rimi. Men smaker økomaten bedre?

- Njaa, ikke nødvendigvis, sier Øydis Ueland fra Matforsk. For en tid tilbake oppdaget vi at det ikke fantes en eneste norsk undersøkelse på de økologiske matvarenes smak i forhold til vanlige produkter. Derfor satte vi i gang en undersøkelse i samarbeid med Statens landbruksforvaltning.

Et profesjonelt smakspanel vurderte gulrøtter, kålrot og poteter med bind for øynene. Varene kom fra ulike produsenter fra begge landbrukstyper, og ble vurdert i forhold til smak og konsistens. Farge og utseende ble også registrert i løpet av forsøket.

Det viste seg at bare potetene hadde nevneverdig smaksforskjell mellom økologisk dyrkede og vanlige varianter. Hos gulrot og kålrot fantes det ingen forskjell i smaken, og det var faktisk de konvensjonelle grønnsakene som generelt var saftigst og hadde sterkest farge.

- Jevnt over var det langt større smaksforskjeller fra produsent til produsent enn mellom dyrkingsmetodene, sier Ueland.

Ut fra denne undersøkelse kan man altså ikke konkludere med at økologiske grønnsaker smaker annerledes enn vanlige vekster, og dermed må man nesten gjøre analyser for hver enkelt type.

Så kan noen da si meg hvorfor jeg skal lete byen rundt etter slappe økologiske vekster til stiv pris?

Samvittighet?

Joda, det finnes fortsatt greie grunner til å grave i lommeboka. Økologisk mat skal produseres uten kunstgjødsel, giftige sprøytemidler og genmodifiserte organismer. Og dette betyr en hel del for planeten og alle som har tenkt å bli her ei stund.

Kunstgjødselproduksjon krever en hel masse energi, og ingrediensene, som utvinnes fra olje og mineraler, er ikke fornybare. I tillegg må det ferdige produktet transporteres rundt over hele kloden.

Forbudet mot giftige sprøytemidler reduserer utslipp av miljøgifter i naturen, og dessuten har forskning vist at mer allsidig drift gir et større biologisk mangfold i åker og eng. Det finnes også forskning som tyder på at innholdet av antioksidanter kan være større i økologiske varer.

Husdyra i økologisk landbruk får større plass og bedre livsvilkår. De knasker mindre antibiotika, og det finnes undersøkelser på melkekyr som viser at de har færre produksjonssykdommer.

Økologiske produkter har utvilsomt en kraftig aroma av god samvittighet. Og den smaken er til og med undertegnede villig til å betale noen ekstra kroner for.

Det eneste lille skåret i følelsen av å gjøre en fryktelig god gjerning, er at effektiviteten i landbruket går ned med økologisk produksjon. Dermed trenger man mer land for å lage like mye mat.

Men den uendelige debatten om sult, landutnyttelse og overproduksjon kan vi ta en annen gang.