Professor Tore Slagsvold ved Universitetet i Oslo advarte i en forskning.no-artikkel i fjor høst mot å legge ut mat til fugler for lenge utpå våren.

Avslutt ved påske, var rådet hans. Men i år er påsken tidlig, og forholdene er litt annerledes.

– Nå kan du gjerne holde på til midten av april. Det har akkurat kommet noen trekkfugler som bokfink, noen svarttroster og ringduer, som trenger litt mat. Så fortsett gjerne litt til.

– Dette med å slutte å legge ut mat ved påske er mer som en generell regel. Neste år er påsken noen uker senere, så da passer det kanskje igjen å avslutte til påske.

Selv om Slagsvold generelt mener at vi bør avslutte serveringen av frø, brød, epler, nøtter og meiseboller omtrent når vi selv er blitt kvalme av påskesjokolade, er det mange som ikke lever etter dette rådet.

Mange mater fugler hele året. Til og med enkelte fugleforskere som forskning.no har snakket med, gjør dette.

Så hvorfor mener Slagsvold at dette er uheldig?

For tidlig hekking og forfordeling

Overdreven mating kan gå på bekostning av enkelte fuglearter, ifølge Slagsvold som er professor ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese ved Universitetet i Oslo. Han forsker både på kjøttmeis og andre fugler – atferden deres, reproduksjon og hvordan de lever i miljøet sitt.

En av farene ved å fortsette med å legge ut fuglemat til langt utover våren, ifølge ham, er at det kan lure fuglene til å begynne å hekke for tidlig. Dermed klekker eggene før det er nok mat for ungene i skogen.

– Der fugler hekker for tidlig, ser vi at ungene deres kan dø, sier Slagsvold.

Et annet problem er at for mange kjøttmeiser overlever. Det kan nemlig gå hardt utover andre arter, som for eksempel svarthvit fluesnapper. 

Når kjøttmeisene blir flere, okkuperer de reirhull som andre fugler ellers kunne ha brukt til familiene sine, ifølge Slagsvold.

Kjøttmeisen er dessuten en standfugl, som betyr at den er hos oss hele vinteren. Den står dermed først i boligkøen, noe som blir enkelte trekkfuglers ulempe.

• Les mer: Ikke overdriv fuglematingen

En britisk studie fra 2010 tydet imidlertid på at mat som ble gitt til fugler i et skogsområde i flere uker frem til hekking, gjennom tre sesonger, kan ha ført til blåmeis og kjøttmeis fikk mindre ungekull. 

Se an i april

Du bør se an temperaturene i lufta framover når du skal vurdere om du skal fortsette å legge ut mat eller avslutte, mener Slagsvold.

– Hvis det blir mer varme bør du ikke legge ut mat til lenger enn til midten av april, men hvis det fremdeles er kulde, kan du legge ut mat enda lenger. Dette må folk se an, sier han.

Ganske mange fugler dør tidlig på våren. Det er et kritisk tidspunkt på året for disse dyra.

Lagrene som granmeis og spettmeis lager om høsten, kan ta slutt og mye kan slå feil.

For mange kan det være god hjelp til å klare seg hvis du legger ut mat til de kommer over kneika, som for eksempel svarttrosten. Den kan overvintre her i Norge, men mange trekker nedover i Europa om vinteren og akkurat nå har de begynt å komme tilbake. Svarttrosten er kjent som en typisk vårsanger blant grønne nyskudd her i landet.

Hvis du vil legge ut fuglemat, trenger det ikke bare å være frø eller meiseboller. Sistnevnte er det antakelig en viss forskjell på innholdet i, og mange blir hengende nærmest urørte.

– Til svarttrosten kan man legge ut brød og epler, men man bør være forsiktige med mengden så man ikke får rotter. Det kan være lurt å henge opp maten, sier Slagsvold.

Svarttroster, i hvert fall britiske, ser dessuten ut til å være svake for ost, ifølge en artikkel fra Universitetet i Oslo på forskning.no nylig. Også peanøtter skilte seg ut som populære blant byfulgene.

Sett opp fuglekasser

– Det er stadig flere av oss som mater fuglene på hytta, inkludert meg. Men hvis dette overdrives, kan det gjøre det vanskeligere for andre arter også i dette miljøet, som den fåtallige lappmeisen, sa Tore Slagsvold til forskning.no i oktober i fjor, før den lange vinteren satte inn. Og kanskje er det konkurransen med – ja, nettopp – kjøttmeisen som har gjort livet surt for lappmeisen.

For å hjelpe enkelte fuglearter til å klare seg bedre kan du sette opp fuglekasser, oppfordret Slagsvold overfor forskning.no i oktober.

Det bør alle som mater fugler, gjøre, mener han. Og ikke bare én fuglekasse:

– Sett gjerne opp to–tre med en avstand mellom seg på 20–30 meter. Da vil kjøttmeisen ta den ene, blåmeisen den andre, og så er det plass til fluesnapperen i den tredje, sier han.

For lang avstand mellom kassene kan virke mot sin hensikt.

– Hvis vi setter kassene opp med større avstand, får vi meiser i alle! En kort avstand på 20–30 meter gjør at kassene blir stående innenfor ett territorium av kjøttmeis. Da vil meisene jage bort artsfrender, men ikke blåmeis eller fluesnappere.

Grunnen til at du ikke bare bør sette opp én eller to fuglekasser, er at du da gir en fordel til meisene som du i tillegg har hjulpet gjennom vinteren ved å gi mat, ifølge Slagsvold. 

– Da vil de få fram mange nye rekrutter.

En mulighet er også å vente med å sette opp kassene til meisene har startet å hekke, og gjøre det først når fluesnapperne ankommer i begynnelsen av mai, foreslår fugleforskeren.