Forskerne beveger et fjernstyrt kjøretøy – en ROV – langs bunnen dypt nede i hav, da det plutselig kommer svømmende en skapning ingen har sett før.
Selv de erfarne dyphavsforskerne har vanskelig for å begripe at det de ser er ekte.
Ikke ett individ
Enda mer fantastisk blir skapningen når du får vite at dette ikke er ett enkelt dyr. Det er en koloni bestående av flere tusen individer som beveger seg sammen bortover.
Dyret du ser har ikke noe navn. Det er ikke så rart, siden det neppe er noen som har sett det før. Men dyret tilhører en gruppe organismer som kalles sifonoforer. Eller kolonimaneter på godt norsk.
– Dette dyret er i slekt med den giftige kolonimaneten med navnet portugisisk krigsskip, som er funnet helt opp til kysten av Norge. Det er også en fjern slektning av blåmaneter og brennmaneter, forteller biologiprofessor Trond Amundsen ved NTNU.
Har ikke hjerne
– Denne pussige organismen er i virkeligheten flere tusen enkeltstående individer som samarbeider, ikke helt ulikt hvordan cellene samarbeider i kroppen vår, fortsetter Amundsen.
– Noen av disse enkeltindividene sørger for at skapningen spiser, mens andre gjør at den beveger seg. Et forholdvis enkelt nervesystem forbinder det hele, uten at det finnes noen hjerne.
Portugisisk krigsskip er en kjent sifonofor. (Foto: Wikimedia Commons)
– Det spesielle er at hvert enkelt av individene i kolonien er ganske lik dyr som klarer seg fint alene, som enkeltindivider.
– Kolonimanetene utfordrer på mange måter vår forståelse av hva et individ er, mener biologen.
De fleste kolonimaneter finnes bare langt nede i havdypet. Selv om de ikke er små, så er det svært vanskelig å finne dem. Når den amerikanske ekspedisjonen Nautilus Live kom over denne, var det mest flaks.
Amundsen forteller at det er mye vi ikke vet om sifonoforene.
– De er slett ikke uvanlige eller uviktige. Men de fleste lever dypt nede i havet og går veldig lett i stykker når man tar dem opp. Et av verdens lengste havdyr er en sifonofor som kan bli 40-50 meter lang.
– At forskere oppdager skapninger som dette for første gang i 2014, viser hvor mye vi fortsatt ikke vet om klodens dyreliv. Ikke minst på de store havdyp, sier Amundsen.
