Topp 10 nye arter 2016

Ekspertene har talt. Her er de mest spennende nye medlemmene i det biologiske mangfoldet.

Published

Jakten på et presist artsbegrep

ARTIKKELSERIE: Vi har sett nærmere på hvordan arter får navn, hvorfor de får de navnene de får og – ikke minst – hvordan forskere definerer hva en art er.

Klikk her for oversikt over alle artiklene

Hvert år blir 18 000 nye arter oppdaget og navngitt. Det er ikke lett å holde oversikten.

En ekspertgruppe fra Det internasjonale instituttet for artsoppdagelser (IISE) har plukket ut noen høydepunkter: Ti nye arter som de er spesielt glade for at er oppdaget.

Har er topplista for 2016:

Kjempskilpadde på egne veier – Chelonoidis donfaustoi

Oppsynsmannen «Don Fausto» sammen med et eksemplar av <em>Chelonoidis donfaustoi</em> på Santa Cruz-øya på Galápagos. (Foto: Washington Tapia)
Oppsynsmannen «Don Fausto» sammen med et eksemplar av Chelonoidis donfaustoi på Santa Cruz-øya på Galápagos. (Foto: Washington Tapia)

Denne landskilpadden er oppkalt etter en oppsynsmann med klengenavnet «Don Fausto», som i 43 år jobbet 43 for å bevare de gigantiske skilpaddene på Galápagos. Chelonoidis donfaustoi holder til på østsiden av Galápagos-øya Santa Cruz. Den var tidligere inkludert i arten Chelonoidis porteri, men nye genanalyser hevet statusen. Det betyr at bestanden av begge de to Chelonoidis-artene, som deler Santa Cruz mellom seg, er så små at bør holdes øye med.

Et kjøttetende plantebeist – Drosera magnifica

På en fjelltopp i Brasil vetnter <em>Drosera magnifica</em> på at insekter skal gå i fella. (Foto: Paulo M. Gonella)
På en fjelltopp i Brasil vetnter Drosera magnifica på at insekter skal gå i fella. (Foto: Paulo M. Gonella)

Soldogg, som fanger insekter i et seigt slim på bladene, er en av de mest artsrike slektene av kjøttetende planter. Nå har de fått en art til, takket være Facebook. Ekspertene på IISE tror Drosera magnifica er den første nye plantearten som er oppdaget etter at noen publiserte et bilde i sosiale medier. Beistet holder til på én eneste fjelltopp i Brasil og kan bli over 120 centimeter høyt.

En ny grein på slektstreet vårt – Homo naledi

Skallen til Homo naledi som ble funnet i Rising Star-grotten i Sør-Afrika. Til høyre: «Skjellettet» i midten er satt sammen av beinbiter fra flere individer. (Foto: John Hawks, Wits University)
Skallen til Homo naledi som ble funnet i Rising Star-grotten i Sør-Afrika. Til høyre: «Skjellettet» i midten er satt sammen av beinbiter fra flere individer. (Foto: John Hawks, Wits University)

– Det er ingen tvil om at dette er innenfor slekten Homo, har zoolog Torfinn Ørmen ved Høgskolen i Oslo og Akershus tidligere uttalt til forskning.no. Med en liten hjerne og en kortvokst kropp fremstår Homo naledi som en ganske primitiv skapning. Men den har også flere trekk som ligner på våre. Fossilfunnet fra Sør-Afrika er en blanding av Homo australopithecus med andre Homo-arter, kombinert med flere trekk som ikke er kjent i noen andre homoer.

I et gjørmehull i en grotte – Iuiuniscus iuiuensis

Tanglusa <em>Iuiuniscus iuiuensis</em> i ferd med å grave seg ned i gjørma. (Foto: Souza, Ferreira &amp; Senna)
Tanglusa Iuiuniscus iuiuensis i ferd med å grave seg ned i gjørma. (Foto: Souza, Ferreira & Senna)

Tanglus er små krepsdyr som finnes både i havet, i ferskvann og på land. Den ni millimeter lange Iuiuniscus iuiuensis ble funnet på bunnen av et synkehull i en grotte i Brasil. Der lager den tilfluktsrom i gjørma for å gjemme seg for fiendene sine. Den skiller seg såpass mye fra andre tanglus at den utgjør en egen slekt.

Dyphavsfisk med fiskestang – Lasiognathus dinema

En hun av marulken <em>Lasiognathus dinema</em> nord i Mexicogolfen. (Foto: Theodore W. Pietsch, University of Washington)
En hun av marulken Lasiognathus dinema nord i Mexicogolfen. (Foto: Theodore W. Pietsch, University of Washington)

Gruppen av fisker som heter marulker, er ikke kjent for sitt vakre utseende. Så heller ikke siste skudd på stammen, den fem centimeter lange Lasiognathus dinema. Den ble oppdaget da forskere undersøkte havbunnen i Mexicogolfen etter oljeutslippet fra Deepwater Horizon-ulykken i 2010. I norske farvann er breiflabb den eneste marulken som er vanlig.

Rød drage med rosa striper – Phyllopteryx dewysea

En datavisualisering av skjelettet til <em>Phyllopteryx dewysea</em>. (Foto: Josefin Stiller, Nerida Wilson og Greg Rouse)
En datavisualisering av skjelettet til Phyllopteryx dewysea. (Foto: Josefin Stiller, Nerida Wilson og Greg Rouse)

Sjødrager er i familie med sjøhester, men flere av dem ser mer ut som drager fra eventyrene. Bortsett fra størrelsen. Phyllopteryx dewysea blir ikke mer enn 24 centimeter lang. Den ble funnet utenfor kysten av Vest-Australia og er bare den tredje arten av sjødrager som er kjent.

Bjørnen Paddingtons lille billevenn – Phytotelmatrichis osopaddington

Undersiden av fjærvingebillen <em>Phytotelmatrichis osopaddington</em>. (Foto: Michael Darby)
Undersiden av fjærvingebillen Phytotelmatrichis osopaddington. (Foto: Michael Darby)

Fjærvingebiller er en gruppe med veldig små biller. Phytotelmatrichis osopaddington er oppkalt etter bjørnen Paddington fordi de begge kommer fra Peru. Billen er bare en millimeter lang. Den bor i dammer av vann som samler seg i groper av planter, for eksempel i hull i trær.

Tre med sjelden blomst – Sirdavidia solannona

Knopper og en åpen blomst på <em>Sirdavidia solannona</em>. (Foto: Thomas Couvreur)
Knopper og en åpen blomst på Sirdavidia solannona. (Foto: Thomas Couvreur)

Dette nye treslaget hadde skjult seg lenge i nasjonalparken Monts de Cristal i Gabon vest i Afrika. Bare noen få meter fra hovedveien ble gjemmestedet endelig avslørt. Treet blir rundt seks meter høyt med en diameter på ti centimeter. Første del av navnet, Sirdavidia, er en hyllest til TV-fjeset Sir David Attenborough. Andre del, solannona, har den fått fordi blomstene minner om blomstene til planter i Solanum-slekten (søtvier på norsk), blant dem poteter og tomater.

En av veldig mange nye nymfer – Umma gumma

To parende vannymfer av arten <em>Umma gumma</em> (Foto: Jens Kipping)
To parende vannymfer av arten Umma gumma (Foto: Jens Kipping)

Alle som er kjent med de tidlige psykedeliske årene til gruppa Pink Floyd, skjønner at denne har fått nevn etter konsertalbumet Ummagumma. Vannymfen er bare en av uhorvelig mange nymfer og andre øyenstikkere som er oppdaget i Afrika de siste årene. De fleste av de nye artene er fargerike og så tydelig at de kan identifiseres fra et fotografi, så det er ikke alle ukjente arter som trenger DNA-analyser for å bli identifisert. 

Slik ser en kunstner for seg den utdødde apen <em>Pliobates catalonia</em>. (Foto: (Illustrasjon: Marta Palmero, Institut Catalá de Paleontologia Miquel Crusafont))
Slik ser en kunstner for seg den utdødde apen Pliobates catalonia. (Foto: (Illustrasjon: Marta Palmero, Institut Catalá de Paleontologia Miquel Crusafont))

Slik ser en kunstner for seg den utdødde apen Pliobates catalonia. (Illustrasjon: Marta Palmero, Institut Catalá de Paleontologia Miquel Crusafont)

En tidlig søster – Pliobates cataloniae

Denne apen var så vanskelig å plassere i slektstreet at den ikke bare er en egen art, men også har fått sin private slekt og familie. Pliobates cataloniae ble funnet på en søppelfylling i Catalonia i Spania der den levde for over 11 millioner år siden. Hunnapen, som fikk kjælenavnet «Laia», levde før mennesker og menneskeaper skilte lag med gibboner, og hun ser ut til å være søsteren til alle tre. Forskerne som fant henne, tror funnet øker sjansen for at tidlige mennesker var nærmere knyttet til gibboner enn de store apene.

Kilder: Det internasjonale instituttet for artsoppdagelser, Store norske leksikon og Wikipedia

Hva er egentlig en art?

Til tross for iherdig innsats fra en verdenshistorie av forskere, ennå har ingen kommet opp med en definisjon som favner alt livet på jorda. Les mer om hvor vanskelig det er å definere hva en art er: