Jakten på et presist artsbegrep

ARTIKKELSERIE: Vi har sett nærmere på hvordan arter får navn, hvorfor de får de navnene de får og – ikke minst – hvordan forskere definerer hva en art er.

8.12 2016 04:00

Forskere har anslått at det totalt finnes 8,7 millioner arter når de ikke tar bakterier med i regnestykket. Det kan være færre, men det kan også være mange fler.

Bare 1,2 millioner av dem er foreløpig beskrevet slik vitenskapen krever, og de færreste tror oppgaven er mulig å få ferdig.

  • Men hva skal egentlig til for at en gruppe individer blir definert som en art?
  • Sier artsbegrepet noe om verden eller er det bare et uttrykk for vårt behov for å systematisere?
  • Hvem bestemmer hva artene skal hete og når arter må bytte navn?

I artiklene under har vi sett nærmere på blant annet disse spørsmålene.

Hva er egentlig en art?

Noen arter er truet. Andre forsvinner helt. Og stadig finner forskere nye arter. Alltid arter. Men, til tross for iherdig innsats fra en verdenshistorie av forskere, ennå har ingen kommet opp med en definisjon som favner alt livet på jorda.


Rumpehumor og forskersjalusi avsløres i navn på arter

Når forskere finner en ny art, må de gi den et navn. Det gjør de ganger med både humor og følelser. Noen ganger skjuler det seg også kraftige fornærmelser i artsnavnene.

Her er noen av dyrene beskrevet av paleontologen E. Cope, som navnga ett av dem etter sine rivaler. (Foto: E.D. Cope, Wikimedia Commons)


Kroken på døra for gammel torskekrangel

I 80 år har forskere diskutert om skrei og kysttorsk er samme art eller ikke. To ferske studier kan legge striden død. Men se ikke bort fra at den kommer til overflaten igjen.

Skrei og kysttorsk kan godt få yngel sammen, men avkommet har dårligere forutsetninger for å komme langt i livet. Betyr det at vi bør definere dem som to ulike arter? (Illustrasjonsfoto: Per Eide, Samfoto/NTB scanpix)


– Slik gir vi navn til nye arter

Torkild Bakken forklarer hvorfor denne børstemarken fikk navnet Scalibregma hanseni. Det er nemlig en omstendelig prosess med strenge krav. Bakken er instituttleder ved seksjon for naturhistorie, NTNU Vitenskapsmuseet.

En ny art børstemark beskrevet fra Norskehavet – Scalibregma hanseni. (Foto: Katrine Kongshavn, Universitetsmuseet i Bergen)


Kjær lav med utrolig mange navn

I botanikernes arkiver fant vi forklaringen på skrukkelavens hyppige navneendringer. Der skjulte den unnselige lavens dypeste hemmeligheter seg. Og vi fikk møte selveste ur-skrukkelaven.

Skrukkelav (Platismatia norvegica) i Grong i Nord-Trøndelag. Perfekt klima for en art som liker seg steder hvor det er mye nedbør og ikke så kalde vintre. (Foto: Einar Timdal)


Danske forskere tar oppgjør med darwinistisk tradisjon

All biologisk forskning er i dag basert på at verden kan deles inn i arter – men kanskje er det bedre å tenke i de trekkene ulike arter har til felles, mener danske forskere.

Det finnes 10 000 arter av hoppekreps – men bare noen få nøkkeltrekk som beskriver dem på tvers av arter. (Foto: DTU Aqua)


I bildegalleriet under kan du se hva forskerne plukket ut som årets mest spennende nye arter i 2016. Du kan også lese mer om dem her: Topp 10 nye arter 2016

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Saker fra våre eiere

NIFES

Dette er den første store studien som samanliknar den laksearten vi har i norsk natur med norsk oppdrettslaks.

Handelshøyskolen BI

Færre enn én av ti nordiske ledere vil stole på råd fra intelligente maskiner i viktige beslutninger. De er verdens mest skeptiske i synet på kunstig intelligens.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Én av de viktigste metodene er å la naturen gjøre så mye som mulig av jobben selv, forteller forskere fra NIVA. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

I år er det 500 år siden reformasjonen begynte. Den spredte seg svært raskt. Martin Luther ante ikke hvordan hans tanker skulle forandre Europa.

Gjennom mange hundre år forsøkte det norske samfunnet å stanse forbryteres vei til Paradiset.