Jakten på et presist artsbegrep

ARTIKKELSERIE: Vi har sett nærmere på hvordan arter får navn, hvorfor de får de navnene de får og – ikke minst – hvordan forskere definerer hva en art er.

8.12 2016 04:00

Forskere har anslått at det totalt finnes 8,7 millioner arter når de ikke tar bakterier med i regnestykket. Det kan være færre, men det kan også være mange fler.

Bare 1,2 millioner av dem er foreløpig beskrevet slik vitenskapen krever, og de færreste tror oppgaven er mulig å få ferdig.

  • Men hva skal egentlig til for at en gruppe individer blir definert som en art?
  • Sier artsbegrepet noe om verden eller er det bare et uttrykk for vårt behov for å systematisere?
  • Hvem bestemmer hva artene skal hete og når arter må bytte navn?

I artiklene under har vi sett nærmere på blant annet disse spørsmålene.

Hva er egentlig en art?

Noen arter er truet. Andre forsvinner helt. Og stadig finner forskere nye arter. Alltid arter. Men, til tross for iherdig innsats fra en verdenshistorie av forskere, ennå har ingen kommet opp med en definisjon som favner alt livet på jorda.


Rumpehumor og forskersjalusi avsløres i navn på arter

Når forskere finner en ny art, må de gi den et navn. Det gjør de ganger med både humor og følelser. Noen ganger skjuler det seg også kraftige fornærmelser i artsnavnene.

Her er noen av dyrene beskrevet av paleontologen E. Cope, som navnga ett av dem etter sine rivaler. (Foto: E.D. Cope, Wikimedia Commons)


Kroken på døra for gammel torskekrangel

I 80 år har forskere diskutert om skrei og kysttorsk er samme art eller ikke. To ferske studier kan legge striden død. Men se ikke bort fra at den kommer til overflaten igjen.

Skrei og kysttorsk kan godt få yngel sammen, men avkommet har dårligere forutsetninger for å komme langt i livet. Betyr det at vi bør definere dem som to ulike arter? (Illustrasjonsfoto: Per Eide, Samfoto/NTB scanpix)


– Slik gir vi navn til nye arter

Torkild Bakken forklarer hvorfor denne børstemarken fikk navnet Scalibregma hanseni. Det er nemlig en omstendelig prosess med strenge krav. Bakken er instituttleder ved seksjon for naturhistorie, NTNU Vitenskapsmuseet.

En ny art børstemark beskrevet fra Norskehavet – Scalibregma hanseni. (Foto: Katrine Kongshavn, Universitetsmuseet i Bergen)


Kjær lav med utrolig mange navn

I botanikernes arkiver fant vi forklaringen på skrukkelavens hyppige navneendringer. Der skjulte den unnselige lavens dypeste hemmeligheter seg. Og vi fikk møte selveste ur-skrukkelaven.

Skrukkelav (Platismatia norvegica) i Grong i Nord-Trøndelag. Perfekt klima for en art som liker seg steder hvor det er mye nedbør og ikke så kalde vintre. (Foto: Einar Timdal)


Danske forskere tar oppgjør med darwinistisk tradisjon

All biologisk forskning er i dag basert på at verden kan deles inn i arter – men kanskje er det bedre å tenke i de trekkene ulike arter har til felles, mener danske forskere.

Det finnes 10 000 arter av hoppekreps – men bare noen få nøkkeltrekk som beskriver dem på tvers av arter. (Foto: DTU Aqua)


I bildegalleriet under kan du se hva forskerne plukket ut som årets mest spennende nye arter i 2016. Du kan også lese mer om dem her: Topp 10 nye arter 2016

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

NTNU

Barn kan ikke skjermes mot fryktelige nyheter i mediene. Men vi kan hjelpe dem å mestre brutale nyheter. Slik gjør du det.

Norges forskningsråd

Lønningene på en arbeidsplass øker med 14-15 prosent dersom halvparten av de ansatte er organiserte.

NIBIO

Årringer fra brannskadde furutrær forteller om hvordan både klimaet og menneskene har påvirket skogbranner helt fra Svartedauden og frem til i dag.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Stavanger

Et godt forhold mellom lærere og elever er viktig for å forhindre mobbing. Men gode venner er enda viktigere.

Høgskolen i Oslo og Akershus

Lærere og bibliotekarer må samarbeide om å skape leseglede, mener forskere.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Norsk forsker forklarer hvorfor Marine Le Pen har blitt så populær blant det franske folk.

En tanke er en tanke. Den gjenspeiler ikke virkeligheten. Å lære seg å gruble mindre, har stor effekt for pasienter med depressive symptomer, viser ny forskning

Forskeren forteller:

Det som lever inne i tarmen din kan påvirke alt fra fedme og irritabel tarmsyndrom til kronisk utmattelse.

Massemedier og brennevinsfyll var to viktige faktorer som påvirket kvinnenes rolle på 1800-tallet, mener historiker.

Nå kan du sende inn DNA-prøve av deg selv og få vite mer om hvor du kommer fra. Visste du at morslinjen er mer robust og lettere å følge langt bakover i tid?