Annonse
(Foto: Colourbox og Wikimedia Commons. Montasje: Eivind Torgersen)

Jakten på et presist artsbegrep

ARTIKKELSERIE: Vi har sett nærmere på hvordan arter får navn, hvorfor de får de navnene de får og – ikke minst – hvordan forskere definerer hva en art er.

Publisert

Forskere har anslått at det totalt finnes 8,7 millioner arter når de ikke tar bakterier med i regnestykket. Det kan være færre, men det kan også være mange fler.

Bare 1,2 millioner av dem er foreløpig beskrevet slik vitenskapen krever, og de færreste tror oppgaven er mulig å få ferdig.

  • Men hva skal egentlig til for at en gruppe individer blir definert som en art?
  • Sier artsbegrepet noe om verden eller er det bare et uttrykk for vårt behov for å systematisere?
  • Hvem bestemmer hva artene skal hete og når arter må bytte navn?

I artiklene under har vi sett nærmere på blant annet disse spørsmålene.

Hva er egentlig en art?

Noen arter er truet. Andre forsvinner helt. Og stadig finner forskere nye arter. Alltid arter. Men, til tross for iherdig innsats fra en verdenshistorie av forskere, ennå har ingen kommet opp med en definisjon som favner alt livet på jorda.


Rumpehumor og forskersjalusi avsløres i navn på arter

Når forskere finner en ny art, må de gi den et navn. Det gjør de ganger med både humor og følelser. Noen ganger skjuler det seg også kraftige fornærmelser i artsnavnene.


Kroken på døra for gammel torskekrangel

I 80 år har forskere diskutert om skrei og kysttorsk er samme art eller ikke. To ferske studier kan legge striden død. Men se ikke bort fra at den kommer til overflaten igjen.


– Slik gir vi navn til nye arter

Torkild Bakken forklarer hvorfor denne børstemarken fikk navnet Scalibregma hanseni. Det er nemlig en omstendelig prosess med strenge krav. Bakken er instituttleder ved seksjon for naturhistorie, NTNU Vitenskapsmuseet.


Kjær lav med utrolig mange navn

I botanikernes arkiver fant vi forklaringen på skrukkelavens hyppige navneendringer. Der skjulte den unnselige lavens dypeste hemmeligheter seg. Og vi fikk møte selveste ur-skrukkelaven.


Danske forskere tar oppgjør med darwinistisk tradisjon

All biologisk forskning er i dag basert på at verden kan deles inn i arter – men kanskje er det bedre å tenke i de trekkene ulike arter har til felles, mener danske forskere.


I bildegalleriet under kan du se hva forskerne plukket ut som årets mest spennende nye arter i 2016. Du kan også lese mer om dem her: Topp 10 nye arter 2016

[gallery:1]

Her er noen av dyrene beskrevet av paleontologen E. Cope, som navnga ett av dem etter sine rivaler. (Foto: E.D. Cope, Wikimedia Commons)
Skrei og kysttorsk kan godt få yngel sammen, men avkommet har dårligere forutsetninger for å komme langt i livet. Betyr det at vi bør definere dem som to ulike arter? (Illustrasjonsfoto: Per Eide, Samfoto/NTB scanpix)
En ny art børstemarks beskrevet fra Norskehavet – Scalibregma hanseni. (Foto: Katrine Kongshavn, Universitetsmuseet i Bergen)
Skrukkelav (Platismatia norvegica) i Grong i Nord-Trøndelag. Perfekt klima for en art som liker seg steder hvor det er mye nedbør og ikke så kalde vintre. (Foto: Einar Timdal)
Det finnes 10 000 arter av hoppekreps – men bare noen få nøkkeltrekk som beskriver dem på tvers av arter. (Foto: DTU Aqua)
Powered by Labrador CMS