560 euro, eller rundt 5400 kroner i måneden. Dette har 2000 finner fått utbetalt i borgerlønn hver måned siden januar 2017. Også norske forskere har spurt seg om det kan være fornuftig å gi borgere en liten slump penger, uten at de trenger å gjøre noe for dem. Hovedårsaken er at robotene kommer. Halvparten av dagens jobber kan være erstattet av teknologi innen 20 år, frykter forskere.  (Foto: Marian Weyo / Shutterstock / NTB scanpix)
560 euro, eller rundt 5400 kroner i måneden. Dette har 2000 finner fått utbetalt i borgerlønn hver måned siden januar 2017. Også norske forskere har spurt seg om det kan være fornuftig å gi borgere en liten slump penger, uten at de trenger å gjøre noe for dem. Hovedårsaken er at robotene kommer. Halvparten av dagens jobber kan være erstattet av teknologi innen 20 år, frykter forskere. (Foto: Marian Weyo / Shutterstock / NTB scanpix)

Borgerlønn-forsøk i Finland avsluttes

Det hittil mest omfattende forsøket på såkalt borgerlønn stanses når prøveprosjektet er over. – Ikke overraskende, mener norsk samfunnsforsker.

Publisert

I januar 2019 har 2000 arbeidsløse finner fått omtrent 5400 skattefrie kroner på kontoen sin hver måned i to år. Uten at de har vært nødt til å gjøre noe som helst. 

Eksperimentet har skapt avisoverskrifter verden rundt. Deltakerne i prosjektet har blitt internasjonale kjendiser, skriver finske YLE.

Forskere har også fulgt dette prosjektet med stor interesse. 

Axel West Pedersen er forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Han mener at det finske eksperimentet ikke er helt uten verdi, selv om det er lite og har vart kort tid.  
Axel West Pedersen er forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Han mener at det finske eksperimentet ikke er helt uten verdi, selv om det er lite og har vart kort tid.  

Men nå har de finske politikerens interesse kjølnet, mener den norske samfunnsforskeren Axel West Pedersen. 

Ikke overrasket

De finske forskerne hadde i utgangspunktet ønsket seg et større prosjekt.

De ønsket å gi hver person opp mot 750 euro i måneden. Men det ble for dramatisk for finske fagforeninger. Prosjektet måtte krympes betraktelig for å bli spiselig for alle, også opposisjonspolitikerne i Riksdagen. 

I den siste fasen er det nok ikke overraskende for forskerne at politikerne stopper prosjektet etter prøveperioden på to år, mener Pedersen. 

Nyliberal idé

Ifølge Pedersen har dette ikke vært en hippiedrøm fra den finske venstresiden.

Tvert imot har dette vært initiert av det finske bondepartiet Centern. De har lenge vært interessert i å erstatte det dyrere trygdesystemet med et billigere system med flate og lave trygdeytelser. I motsetning til fagforeningene og venstresiden, som ønsker mer individuelt tilpassede trygdeytelser. 

– Man tenker ofte at borgerlønnsideen kommer fra venstresiden. I Finland har  interessen i stor grad kommet fra høyresiden, sier Pedersen. 

Bakgrunnen for at Finland ønsket å prøve dette ut, var den høye arbeidsledigheten som landet sliter med. 

– For kort tid

Olli Kangas er professor og forskningsdirektør i Kela, Finlands svar på Nav. Han har ledet eksperimentet. 

Olli Kangas har ledet prosjektet om borgerlønn i Finland. I 2016 var han i Norge og presenterte dette for norske forskere. (Siw Ellen Jakobsen)
Olli Kangas har ledet prosjektet om borgerlønn i Finland. I 2016 var han i Norge og presenterte dette for norske forskere. (Siw Ellen Jakobsen)

Han sier til YLE at to år er altfor kort tid for å dra konklusjoner av et så omfattende eksperiment. Han mener forskerne burde fått mer tid og mer penger for å få fram et mer pålitelig resultat. 

Forskerne baserer studiene først og fremst på registerdata. Det er for tidlig å si noe om resultatene ennå, mener sier Kangas. 

Ikke uten verdi

Axel West Pedersen tror ikke at eksperimentet er helt uten verdi, selv om det er kortvarig og omfatter få. 

– Det er interessant at forskerne har valgt tilfeldig ut 2000 mennesker til eksperimentet. Disse skal sammenliknes med en kontrollgruppe som har fått en minimums arbeidsledighetstrygd, som tilbys i Finland. I Norge har vi ikke en slik lav arbeidsledighetstrygd, her er det sosialhjelp som tilbys. 

Det har ikke vært stilt noen krav til de som har fått borgerlønn.

Gruppen har heller ikke vært utsatt for noen aktiveringstiltak. I motsetning til trygdemottakerne i kontrollgruppen vil mottakerne av borgelønn beholde ytelsen uavkortet selv om de tar strøjobber eller kommer seg i en vanlig fulltidsjobb på eget initiativ.

Flere eksperimenter 

Det er spennende å se hvordan det har gått med dem som har fått borgerlønn i Finland, mener Pedersen.

– Har de blitt gående hjemme eller har de utnyttet muligheten for å ta jobb ved siden av ytelsen? Det er også interessant å vite hvordan de har opplevd det og om de kunne tenkt seg dette som en permanent ordning. 

Det pågår i dag flere eksperimenter med borgerlønn, blant annet i Nederland og i Canada, forteller Pedersen. 

Norge i motsatt retning

I Norge har vi gått i motsatt rening av borgerlønn, mener forskere forskning.no har snakket med. Her stilles det stadig flere krav til de som får sykepenger, sosialhjelp og andre velferdsytelser. Dette skremmer en del bort fra trygd. Trygdeforskerne aner ikke hvor de blir av.