Spise eller vente - det er spørsmålet! (Illustrasjonsfoto: Lopolo / Shutterstock / NTB scanpix)
Berømt psykologi-forsøk er gjort på nytt, og forskerne fikk overraskende resultater
Marshmallow-testen har vist at barn som klarer å vente på en belønning, gjør det bedre senere i livet. Men da forskere gjorde undersøkelsen på nytt, fikk de slett ikke samme resultat.
Testen er tilsynelatende enkel:
Be et barn sitte ved et bord. Sett en tallerken med en fristende marshmallow (eller noe annet søtt og klissete) på bordet, og gi barnet et valg: Du kan spise snopet med en gang. Men hvis du lar lekkerbisken ligge i ti minutter, får du dobbelt så mye.
Akkurat dette gjorde en gruppe forskere på 1970-tallet. Så fulgte de opp de små deltagerne i ti år. Hvordan klarte de seg?
Resultatene viste at barna som kunne vente, oftere greide seg bedre både faglig og sosialt. De hadde bedre helse og til og med en mer gunstig struktur i hjernen.
Evnen til å utsette en belønning ble ansett som et mål på selvkontroll, og hvor gode strategier barnet hadde utviklet for å klare å vente.
Motforestillinger
I kjølvannet av den klassiske studien oppstod ideen om at vi kan hjelpe barn ved å trene dem opp til å utsette belønning.
Men i de siste årene har det også kommet kritiske røster.
En studie fra 2012 viste for eksempel at miljøet barna lever i trolig har mye å si for hvor villige de er til å vente.
Dersom ungene opplevde at forskeren i studien var upålitelig, valgte de oftere å hive i seg godteriet med en gang. Naturlig nok. Det var nemlig slett ikke sikker at den lovede bonus-marshmallowen dukket opp.
Kanskje er det slett ikke selvkontroll forskerne måler, men de små deltagernes tilpasninger til verden rundt seg?
Gjorde ny marshmallow-test
Nå har et nytt team av forskere gått den opprinnelige marshmallow-testen etter i sømmene.
Tyler Watts og kollegaene hans har sett på svakhetene ved testen, og forsøkt å lage en forbedret undersøkelse. Denne gangen har de for eksempel undersøkt barn med mer variert bakgrunn, og kartlagt faktorer i barnas liv som kan tenkes å påvirke utfallet.
Og jammen ble ikke resultatene temmelig forskjellige fra sist.
Riktignok oppdaget forskerne at barna som greide å vente, ofte klarte seg bedre senere. Men utslaget var mye mindre enn i den opprinnelige studien.
Og så begynte forskerne å se på alle faktorene som kunne virke inn, som læringsmiljøet, og foreldrenes utdannelse og økonomi.
Effekten forsvant
Da Watts og co tok hensyn til alle disse faktorene, forsvant den positive effekten av å kunne vente på godteriet.
Resultatene viste at evnen til å vente faktisk ikke så ut til å ha noe å si for unger med utdannede foreldre.
For barn av lavt utdannede foreldre var det fortsatt en sammenheng mellom evnen til å utsette belønningen og framtidige ferdigheter. Men det skulle nesten ingenting til for å oppnå effekten.
Barn som kunne holde fingrene fra fatet i bare 20 sekunder, klarte seg bedre enn de som ikke kunne det. Det så ikke ut til å være noen større virkning for barna som ventet mer enn 20 sekunder.
Dette betyr at marshmallow-effekten neppe handler om strategier for selvkontroll, mener forskerne. Det er begrenset hvor mye strategi du rekker å sette ut i livet i løpet av 20 sekunder.
Trenger mer forskning
Kanskje dreier det seg mer om ren impulskontroll, spekulerer forskerne.
Og kanskje er det ikke slik at evnen til å vente på belønningen gir bedre oppførsel og skoleresultater senere, men snarere at en tredje faktor påvirker både venteevnen og skoleresultatene.
Watts og co mener vi trenger mer forskning før vi tar for gitt at impulsivitet i godteskåla har noen direkte innvirkning på framtidige prestasjoner. Dermed er det også verdt å stille spørsmål ved hvor mye vits det er i å forsøke å trene opp barn til å vente på snop.
Referanse:
T. W. Watts, G. J. Duncan, H. Quan, Revisiting the Marshmallow Test: A Conceptual Replication Investigating Links Between Early Delay of Gratification and Later Outcomes, Psychological Science, mai 2018. Sammendrag.
