Omtrent ti prosent av nordmenn har migrene. Nå viser en studie at kvinner som lider av migrene har 39 prosent høyere risiko for hjerteinfarkt og 62 prosent høyere risiko for hjerneslag.  (Illustrasjonsfoto: Photographee.eu / Shutterstock / NTB scanpix)
Omtrent ti prosent av nordmenn har migrene. Nå viser en studie at kvinner som lider av migrene har 39 prosent høyere risiko for hjerteinfarkt og 62 prosent høyere risiko for hjerneslag. (Illustrasjonsfoto: Photographee.eu / Shutterstock / NTB scanpix)

Behandling mot søvnløshet førte til færre psykiske plager

Så fort de søvnløse fikk sove mer, fikk de mindre angst og færre paranoide tanker.

Publisert

Søvn er viktig. Det er noe både forskere, småbarnsforeldre og leger kan være helt enige om. Forskningen viser også at hvor mye vi sover er sterkt knyttet til hvordan vi har det ellers. De som lider av kronisk søvnløshet, sliter ofte også med psykiske lidelser.

Forskerne har ikke vært helt enige hva som kommer først: Sover de med psykiske helseproblemer dårligere fordi de ikke har det bra? Eller kan mangelen på nattesøvn få problemene til å dukke opp?

– Det dominerende synspunktet i forskingen er at søvnproblemer enten er et symptom på psykiske helseplager eller en konsekvens av dem. Men søvn er egentlig en av årsakene til disse problemene, sier Daniel Freeman, professor i klinisk psykologi ved University of Oxford, til avisen The Guardian.

Han er en av forskerne bak en studie som hevder at søvnproblemer kan føre til psykiske problemer. Studien er publisert i tidsskriftet The Lancet Psychiatry.

Fikk det bedre på mange måter

Professor Daniel Freeman mener behandling mot søvnløshet bør bli prioritert i psykisk helsevern. (Foto: University of Oxford)
Professor Daniel Freeman mener behandling mot søvnløshet bør bli prioritert i psykisk helsevern. (Foto: University of Oxford)

Forskerne gjorde en studie på 3755 britiske studenter som slet med kronisk søvnløshet.

Forskerne mente at hvis disse søvnproblemene virkelig førte til angst, depresjon eller psykotiske hendelser, ville det å rydde opp i søvntrøbbelet også gjøre den psykiske helsen deres bedre. 

Og det stemte. Behandling av søvnproblemene førte til at færre opplevde hallusinasjoner. Og de som var plaget av paranoide tanker, hadde færre av dem. 

At studentene fikk hjelp med søvnløsheten, førte til flere forbedringer. 

De ble mindre deprimerte, slet mindre med angst og hadde generelt sett bedre psykisk helse, ifølge studien.

– Å ha kronisk søvnløshet dobler faren for å bli deprimert, og nå vet vi at dersom du behandler søvnløsheten så hjelper det mot depresjonen, sier Freeman.

Den eneste negative bivirkningen av behandlingen, var at studentene sto i litt større fare for å oppleve det fagfolkene kaller en manisk periode. Når du er manisk har du så mye energi og godt humør, at du kan gjøre ting du ellers ikke ville ha gjort.

Bør bli prioritert i psykisk helsevern

Siden søvnproblemer blir knyttet til så mange psykiske helseplager, mener forskerne bak studien at søvn bør bli prioritert i det psykiske helsevesenet.

– Det viktige budskapet fra denne forskningen er at det er mulig å hjelpe unge mennesker med kronisk søvnløshet, og dermed redusere faren for at de opplever psykoser, sier Freeman.

Han får støtte fra Nicole Tang, førsteamanuensis ved University of Warwick. Hun forsker på kronisk søvnløshet og angstlidelser, men deltok ikke i studien.

– Siden flere studenter enn før lider av dårlig psykisk helse, tyder resultatene fra denne studien på at å investere i søvnbehandlinger er en logisk og muligens kostnadseffektiv måte å løse dette stadig større problemet på, sier Tang til The Guardian.

I Norge lider rundt 10 til 15 prosent av befolkningen av kronisk søvnløshet, ifølge Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer.

Prøver ut samme behandlingsmetode i Norge

Halvparten av de britiske studentene som deltok i studien, fikk behandling gjennom et nettbasert program for søvnløse. Den andre halvparten var en kontrollgruppe, som betyr at de ikke fikk noen form for behandling. 

De av studentene som var heldige nok til å havne i riktig gruppe, fikk tilgang til et nettbasert kurs i seks deler. Der fikk de det fagfolkene kaller en kognitiv psykologisk behandling mot søvnproblemene sine. Målet er å endre vaner og tankemønstre, slik at de sover bedre. Denne formen for behandling har vist seg å være svært effektiv mot søvnproblemer.

forskning.no har tidligere skrevet om at det pågår et lignende forskningsprosjekt i Norge. Forskere ved NTNU, St. Olavs Hospital og Folkehelseinstituttet forsøker å samle 1500 forsøkspersoner til å teste ut en nettbasert behandling mot kronisk søvnløshet. 

Referanse:

Daniel Freeman mfl. «The effects of improving sleep on mental health (OASIS): a randomised controlled trial with mediation analysis.» The Lancet Psychiatry, september 2017. doi: 10.1016/S2215-0366(17)30328-0