Kronisk søvnløshet øker risikoen for flere sykdommer. Trøttheten og helseplagene øker risikoen for å falle ut av arbeidslivet, har forskning vist.

Slik vil forskerne hjelpe søvnløse

Svært få som sliter med søvnvansker får tilbud om psykologisk behandling. Nå kan de kanskje snart sitte med en terapeut i fanget om kvelden.

15.2 2017 04:00

Mange av oss knasker innimellom piller for å få oss litt søvn. Det kan vi ha nytte av i en kort periode. Etter hvert forsvinner virkningen.

Det fins langt bedre behandlingsmetoder. De er bare ikke tilgjengelige for alle. Men det kan det bli en slutt på nå.

Håvard Kallestad, postdoktor ved NTNU, forsker på folkesykdommen insomni, eller kronisk søvnløshet. Han har vært med på å teste et interaktivt nettbasert program for søvnløse.

Mandag holdt han et foredrag på den nasjonale forskerkonferansen om psykisk helse og rusmiddelforskning i Oslo.

Like bra som å snakke med terapeut

Å klikke seg inn på dette programmet på nettet og følge behandlingen har vist svært oppløftende resultater, forteller forskeren.

Effekten tilsvarer det å snakke med en psykolog eller en søvnspesialist, viser en studie som er under publisering.

– Vi har i tillegg en studie der vi tester dette videre. Her gjør vi en direkte sammenlikning av nettbasert behandling og  behandling av en søvnspesialist. Deltakere, som har mottatt nettbehandling eller behandling ved en søvnklinikk ved St. Olavs hospital, har vært tilfeldig valgt ut. Studien er nå avsluttet og vi venter nå på å få inn de siste resultatene.

Kallestad og hans kolleger Børge Sivertsen og Øystein Vedaa ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Bergen, tester nå også behandlingen ut i stor skala.

Tilgjengelig for alle?

– Hvis dette viser seg å være så effektivt som vi tror, håper jeg at forskningen vår kan bidra til at flere kan få tilbud, sier Kallestad.


Det er vanskelig å endre søvnvaner, men Håvard Kallestad tror han har en løsning for mange som ligger og vrir seg i senga. (Foto: Mette Steinan)

Forskning har dokumentert at kognitiv psykologisk behandling er langt mer effektivt enn medisiner mot søvnløshet på lang sikt.

Problemet er bare at behandlingen ikke er tilgjengelig for alle.

– Det er vanskelig å få time hos til god psykologisk behandling og mange bor langt fra de tilbudene som fins. Derfor er det fint om denne nettbehandlingen kan bli et tilbud til alle som sliter med helseproblemet.

Målet til forskerne er å gjøre programmet tilgjengelig for hele befolkningen.

Behovet er stort

Søvnløshet regnes som største helseproblemet vi har her i landet. Forskere i Bergen har vist at mellom 10 og 15 prosent av den voksne norske befolkningen tilfredsstiller diagnosen kronisk søvnløshet.

Og problemet gjelder ikke bare eldre. Også de yngste i befolkningen sliter med å få sove.

Tall fra reseptregisteret viser at på ti år har antall sovemidler i bruk hos barn og unge fra null til 19 år doblet seg.

Over en firedel av alle unge mellom 18 og 30 år sliter med søvnproblemer, viser en ny studie.

Kan føre til psykisk sykdom?

Søvnforsker Børge Sivertsen ved Folkehelseinstituttet har vist at trøttheten og helseplager som søvnløshet kan gi, gjør at risikoen for å falle ut av arbeidslivet er stor.

– En ting er at kroppen ikke får nok hvile, og man blir trøttere. Dette fører som regel også til at man beveger seg mindre, og trener mindre, noe som igjen kan gi mer smerter, sier Sivertsen.

Søvnproblemer er veldig hyppig på tvers av alle psykiske lidelser. Det viste Kallestad i sin doktorgrad i 2012.

Likevel behandles dette sjelden separat. Forskerne lurer nå på om søvnproblemet faktisk fører til psykisk sykdom og ikke omvendt.

Internasjonal forskning har vist at mellom 40 og 70 prosent av pasientene som blir behandlet og blir friske av en depresjon fortsatt har store problemer med søvnen, skriver NRK.

De søvnløse er ganske like

Det er flere ting som gjør at det kan bli vanskelig å falle i søvn når du legger deg om kvelden. Stress er en vanlig årsak, forteller Kallestad.

– Det er mange veier inn i søvnproblemet. Men vi ser at når problemet blir kronisk blir folk mer og mer lik.

Fraværet av søvn er uforutsigbart og ukontrollerbart. Kommer Jon Blund på besøk i natt eller uteblir han denne natten også?

For å være helt sikker på at du får nok søvn til møtet i morgen går du kanskje å legger deg tidlig.

– Felles for dem med kroniske søvnproblemer er at de bruker for mye tid i sengen. Der ligger de og vrir seg og forsøker å få sove. Senga blir etter hvert forbundet med søvnløshet. Og du blir mer og mer engstelig, forteller forskeren. 

Gå til sengs med glede

Kognitiv behandling mot søvnløshet dreier seg om å endre vaner. Det er nettopp dette det interaktive, nettbasert programmet forskerne tester skal hjelpe med.

– Behandlingen varer i 6–8 uker. I stedet for at du får en ny time hos psykolog hver uke, får du en ny modul med ulike temaer du skal følge. Det handler om hvordan du tenker om søvn, hva du bør spise eller drikke, hva du bør gjøre og ikke gjøre før du legger deg.

Den viktigste delen av programmet handler om å endre vaner.

– Det er ikke lett. Det vet alle som har forsøkt. Målet er at alle pasienter som gruer seg til å legge seg skal glede seg til å krype under dyna om kvelden, sier Kallestad.

Interessert i å delta?

Foreløpig er mellom 600 og 700 pasienter med i den store studien til Kallestad. Målet er å inkludere inntil 1500.

Forskerne søker fortsatt etter flere deltakere.

Er du interessert i å delta? For å finne ut om du er en passende kandidat, gå inn her og ta en test.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.