Flere norske enn amerikanske menn er impotente etter prostatakirurgi, men ny studie har nå undersøkt ståa også før behandling.  (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Flere norske enn amerikanske menn er impotente etter prostatakirurgi, men ny studie har nå undersøkt ståa også før behandling. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Prostataoperasjon i Norge gir ikke mer potensproblemer

Ny studie på prostataoperasjoner finner små forskjeller i problemer med reisningen mellom menn som har blitt operert for kreft på norske og amerikanske sykehus.  

Mange medieoppslag har hevdet at operasjon mot prostatakreft er bedre i utlandet enn i Norge. Studier har vist at norske menn har mer problemer med å få den opp etter prostataoperasjon ved norske sykehus.

Norske menn fungerer riktignok dårligere seksuelt etter operasjon enn amerikanske, viser tidligere studier. Men nå tyder en norsk studie på at det neppe er de norske sykehusene det står på.

– Det er ikke er betydelige forskjeller mellom norske og amerikanske menns ereksjonsproblemer etter operasjon mot prostata, sier Anne Holck Storås. Studien ble først omtalt av Dagens medisin

De fleste er impotent etterpå

Hun og kolleger har sammenlignet pasienter ved sykehus i Norge, USA og Spania før og etter behandling. 

Norske menn har mer potensproblemer enn amerikanske også før prostataoperasjonen, sier forsker Anne Holck Storås. (Foto: Nasjonalt kompetansesenter for seneffekter etter kreftbehandling)
Norske menn har mer potensproblemer enn amerikanske også før prostataoperasjonen, sier forsker Anne Holck Storås. (Foto: Nasjonalt kompetansesenter for seneffekter etter kreftbehandling)

Storås fant at hele 78 prosent av nordmennene var impotente to til tre år etter behandling. Det vil si nesten åtte av ti.

Blant amerikanerne sto det litt bedre til, her var 64 prosent impotente.

– Men mye av denne forskjellen skyldes at mange var impotente før behandlingen, understreker Storås.

Dette skyldes igjen i stor grad aldersforskjellen på de to gruppene, fordi mange med alderen får mer problemer med reisningen.

De amerikanske deltakerne var 60 år, mens de norske deltakerne var 64 år i gjennomsnitt.

– Hvorfor var de amerikanske deltakerne yngre? Blir de diagnostisert tidligere?

– Vi vet ikke om det skyldes at de får diagnosen tidligere, eller om det kan skyldes hvilke pasientgrupper som blir behandlet ved amerikanske universitetssykehus, sier Storås.

Store forskjeller før operasjon

Fra to til tre år etter operasjonen var det altså betydelig flere amerikanske pasienter som hadde potensen i behold, også i denne studien.

Men det var store forskjeller blant pasientene i de tre gruppene allerede før behandlingen.

Flere amerikanske menn rapporterte om god potens før behandling, sammenlignet med de norske og spanske mennene. De var også yngre, hadde i mindre grad andre sykdommer og flere hadde høyere utdanning.

Etter at forskerne justerte for alder og hvor godt mennene fungerte seksuelt før operasjonen, forsvant de betydelige forskjellene på potensen.

14 av 17 norske sykehus

Pasienter fra 14 av 17 norske sykehus som gjør denne behandlingen, deltok i studien.

Funnene er basert på hva prostatakreftpasientene selv har rapportert om potens- og vannlatingsfunksjon før og etter fjerning av prostata.

Ifølge Storås har man ikke gjennomført sammenlignende studier på denne måten før.

– Man har bare sammenlignet resultatene, uten å undersøke hvordan pasientene hadde det før behandlingen, sier Storås.

Kirurgen er en viktig faktor

– Når man skal sammenligne potens etter fjerning av prostata mellom flere land, må man ta hensyn til forskjellene blant pasientene før operasjonen, mener Storås.

Hun mener studien viser at norske pasienter ikke nødvendigvis må opereres i utlandet for å sikre potensen.

En tredel av pasientene med impotens etter operasjon opplevde forøvrig ikke dette som et problem. Dette var likt i de tre gruppene. 

Storås påpeker at de ikke har sammenlignet pasienter som har blitt operert av forskjellige kirurger.

– Kvaliteten på kirurgen er en annen viktig faktor, sier Storås.

Nervesparende kirurgi

Men selv etter justeringer, var det færre amerikanske som rapporterte om lett urininkontinens enn norske og spanske pasienter ett år etter operasjon.

Storås vet ikke hvorfor nordmennene hadde mer urinlekkasje enn amerikanerne.

– Vi har justert for om pasientene fikk nervesparende kirurgi, så det er ikke årsaken. Både i Norge og USA ønsker man i utgangspunktet å gjøre nervesparende kirurgi, men det er ikke alltid kirurgen vurderer det som mulig eller hensiktsmessig.  

Det var færre nordmenn som var operert med nervesparende kirurgi, enn i USA.

I Norge vurderes det fra tilfelle til tilfelle om man skal operere med nervebesparende metode.

Dette er i stor grad opp til den enkelte kirurg, forteller Storås.

– Noen kirurger vurderer det som best å fjerne hele prostataen og droppe nervebesparende operasjon, for å få med mest mulig av kreften.  

Mer aggressiv kreft

Det var 1353 pasienter med i studien om førbehandling. I studien som undersøkte impotens hos pasientene noen år etter behandling, var det 494 amerikanske, 472 norske og 111 spanske pasienter med.  

Både de norske og de amerikanske deltakerne hadde prostatakreft i tidlig fase, uten spredning.

– Men vi så at de norske deltakerne hadde en litt mer aggressiv kreft enn de amerikanske, uten at dette behøver å ha noe å si for resultatet etter behandling, sier Storås.

Referanse:

Erectile Dysfunction and Sexual Problems Two to Three Years After Prostatectomy Among American, Norwegian, and Spanish Patients. Clinical Genitourin Cancer. 26. oktober 2015. Sammendrag. doi: 10.1016/j.clgc.2015.10.009. Epub 2015 Oct 26.

Powered by Labrador CMS