På tampen av 2015 publiserte de to forskerne Anne Case og Angus Deaton ved Princeton-universitetet i USA en studie med et spesielt funn:

I mange tiår har dødeligheten sunket blant alle samfunnsgrupper i USA – men etter tusenårsskiftet må noe ha hendt med en stor gruppe hvite middelaldrende amerikanere.

En halv million flere mennesker i alderen 45-54 år var døde enn det skulle ha vært.

Antallet tilsvarte nesten alle døde i aids-epidemien i USA.

Dette var hvite amerikanere midt i livet. Overraskende mange er kvinner.

Hva var årsaken?

Anne Case og Angus Deaton peker selv på misbruk av legemidler, misbruk av narkotika, flere selvmord og mer leverskader på grunn av alkohol som viktigste årsaker til at alle disse menneskene har dødd midt i livet.

De trakk også fram at voksne, hvite amerikanere selv rapporterer om stadig dårligere helse, mer smerter, økte problemer med å utføre dagliglivets oppgaver og flere psykiske problemer.

Men var det hele historien?

Når ingen endring er viktig

Først litt mer om forskningsfunnet de to samfunnsøkonomene gjorde.

Noen ganger kan nemlig samfunnsforskere overse viktige utviklingstrekk. For eksempel når ingen endring i et fenomen nettopp er det som forteller oss at noe avgjørende er forandret.

Det var dette Case og Deaton oppdaget, altså at i en verden (USA) hvor det går stadig bedre med alle andre (afroamerikanere, latinamerikanere, asiater, unge og eldre hvite) er det merkelig om én gruppe åpenbart ikke følger med på den positive utviklingen (hvite kvinner og menn i alderen 45-54 år).

Dødeligheten blant hvite, middelaldrende amerikanere burde etter årtusenskiftet ha fortsatt å falle med 1,8 prosent hvert år, regnet de to forskerne seg fram til.

Det gjorde den ikke. Den sto stille.

Case og Deaton oppdaget også at dette var helt spesielt for USA. I alle andre vestlige, rike land klarte den samme gruppen seg bra og opplevde stadig synkende dødelighet.

60 millioner dødsattester

I løpet av 2016 har flere sett nærmere på funnet til forskerne Case og Deaton.

Kort oppsummert finner de at situasjonen er mer alvorlig enn de to Princeton-økonomene hevdet.

I en artikkel i New York Times slås det fast at overdosedødsfall etter narkotika og legemidler blant hvite amerikanere i alderen 25-34, har skapt en økt dødelighet også hos denne gruppen. En økt dødelighet blant unge voksne som er så stor at USA ikke har opplevd maken siden aids-epidemien raste for mer enn to tiår siden.

New York Times gikk gjennom nesten 60 millioner dødsattester skrevet ut i årene 1990 til 2014.

Konklusjon: Overdødeligheten omfatter altså ikke bare middelaldrende hvite amerikanere, selv om den er størst blant dem. Den omfatter alle hvite voksne amerikanere under 65 år.

Og den er særlig tydelig for kvinner.

Svarte og latinamerikanere lever lenger

Utviklingen står i skarp kontrast til den reduserte dødeligheten blant svarte amerikanere i USA – spesielt blant svarte ungdommer – og blant latinamerikanere.

Da New York Times gikk dypere ned i tallene, fant avisen at overdødeligheten blant hvite helt tydelig rammer sterkest dem med lite utdannelse.

Blant hvite i aldersgruppen 25-34 år var overdosedødsfall etter bruk av legemidler og narkotika blitt femdoblet siden årtusenskiftet. I aldersgruppen 35-44 år var den tredoblet.

Økningen i overdosedødsfall og selvmord blant hvite amerikanere er så sterk for de fleste aldersgrupper, at den helt har visket ut den positive effekten av medisinske framskritt gjort de siste årene, fant New York Times.

Bare rusmidler og selvmord?

Overdoser av legemidler og narkotika. Selvmord. Alkoholskader på leveren. Det var som vi husker de tre viktigste årsakene forskerne Anne Case og Angus Deaton pekte på i sin oppsiktsvekkende artikkel fra et drøyt år tilbake.

Når den amerikanske forskningsstiftelsen Commonwealth Fund nå også har gravd seg lenger ned i temaet, ser de at overdødeligheten blant hvite amerikanere kan ha flere sider enn dette.

I en artikkel peker de på at også noe annet trist har hendt middelaldrende hvite amerikanere.

Antallet dødsfall knyttet til hjerte- og karsykdommer falt nemlig dramatisk for denne gruppen de to siste tiårene før årtusenskiftet. Så stanset nedgangen. Denne endringen i hjerte og karsykdommer betyr alene like mye som den sterke økningen i overdosedødsfall.

For svarte og latinamerikanere i USA har nedgangen i hjerte- og karsykdommer fortsatt å være sterk også etter år 2000.

Det er nå også blitt klart at fenomenet med overdødelighet blant hvite voksne på ingen måte fordeler seg jevnt ut over USA.

I sydstatene West Virginia, Mississippi, Oklahoma, Tennessee, Kentucky, Alabama og Arkansas er fenomenet mye tydeligere enn andre steder. I en delstat som New York lever hvite middelaldrende amerikanere stadig lengre.

Har det gjennomsnittlig ikke så dårlig

Hvorfor går det så dårlig med en god del hvite amerikanere i USA?

Spørsmålet var svært aktuelt i mediene under valgkampen sist høst, der Donald Trump gikk seirende ut.

Noe godt svar har likevel verken amerikanske forskere eller journalister klart å komme opp med. Mange har pekt på økt fattigdom blant grupper i den hvite amerikanske befolkningen. Men realiteten er at de fleste hvite amerikanere fortsatt gjør det bra på viktige områder i livet som utdanning og jobb. De har det gjennomsnittlig vesentlig bedre økonomisk enn afroamerikanere og latinamerikanere.

Samtidig er det en ikke ubetydelig gruppe hvite amerikanere som opplever at de har havnet på utsiden av det etablerte samfunnet.

De lever isolerte liv. De døyver fysiske og psykiske smerter med billig narkotika og medikamenter som skrives ut på resept. Ustabile parforhold langt opp i voksen alder, manglende sosiale nettverk, arbeidsledighet eller lave lønninger er blitt hverdagen for mange.

Men dette er sosiale og økonomiske forhold som også afroamerikanere og latinamerikanere i USA sliter mye med. Hvite fattige mennesker i USA har ikke fått det verre enn mange svarte og latinamerikanere har det. Stort sett har de det bedre.

Endringen kan være forklaringen

Samfunnsforskere spør seg nå om det kan være endringen i seg selv som gjør at flere hvite voksne i USA ikke lenger klarer seg bra i livet.

Mens andre grupper i USA har fått det bedre eller iallfall litt bedre, har mange hvite amerikanere med lite utdannelse sittet igjen på perrongen og sett toget gå.

De er også blitt vitne til et USA som er stadig mer splittet – av penger og av politikk.

USA er blitt et samfunn der det er mye tydeligere enn før hvem som er vinnere og tapere.

I et slikt samfunn er det kanskje ekstra vanskelig å oppleve å bli taper.

Kilder:

A. Case and A. Deaton: «Rising Morbidity and Mortality in Midlife Among White Non-Hispanic Americans in the 21st Century», Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, 2015. Artikkelen

G. Kolata and S. Cohen: «Drug Overdoes Propel Rise in Mortality Rates of Young Whites», New York Times, Jan. 16, 2016. ArtikkelenDavid Squires og David Blumenthal: «Mortality Trends Among Working-Age Whites: The Untold Story», The Commonwealth Fund, 2016. Artikkelen

David Squires og David Blumenthal: «Mortality Trends Among Working-Age Whites: The Untold Story», The Commonwealth Fund, 2016. Artikkelen