Om lag 10 prosent av sykehusenes ressurser brukes på pasienter som er i ferd med å dø. Men det er store forskjeller i hvor mye ressurser sykehusene bruker på døende personer. Langt mer brukes på yngre enn på eldre. (Illustrasjonsfoto: Syda Productions / Shutterstock / NTB scanpix)
De eldste krever minst av sykehusene før de dør
Er de eldste mindre kravstore enn yngre generasjoner?
To forskere har nå sett på hvor mye hjelp innpå 36 000 nordmenn fikk av helsevesenet de tre siste årene av livet.
Tallene viser at personer rundt 60 år hadde i gjennomsnitt 5,2 sykehusinnleggelser de siste leveårene.
Personer rundt 90 år hadde til sammenligning bare 2,8 sykehusinnleggelser årene før de døde.
Det kan være flere forklaringer på den store forskjellen. En av dem kan være aldersdiskriminering. En annen kan være at dagens middeladrende tilhører en langt mer kravstor generasjon enn de som er eldre.
Jon Ivar Elstad, forsker ved OsloMet, har med bistand fra pensjonert overlege Ola Reinertsen sett nærmere på hvor mye nordmenn bruker sykehus i livets sluttfase. Innpå 36 000 personer og over 135 000 sykehusinnleggelser er med i dataene. Resultatet av studien presenteres i Tidsskriftet som utgis av Den norske legeforening.
Store forskjeller i døendes ressursbruk
Levealderen øker og det blir stadig flere eldre i befolkningen. Det kan øke etterspørselen etter helsetjenester.
Samtidig tyder altså disse nye tallene på at de eldste som dør, bruker mindre helsetjenester enn yngre personer som dør.
En annen tidligere studie pekte i samme retning. Den viste at en 85-åring som dør i gjennomsnitt bare krever halvparten så store sykehusutgifter som en 65-åring som dør.
En muliget er derfor at økt levealder tvert imot kan føre til mindre bruk av sykehustjenester i livets sluttfase.
Men det er langt fra sikkert. Spesielt ikke dersom kommende generasjoner 80- og 90-åringer kommer til å kreve mye mer av helsevesenet og sykehusene.
Rimelig at de eldste får minst hjelp?
I en annen artikkel i samme utgave av Tidsskriftet kommenterer Ivar Sønbø Kristiansen og Christoffer Bugge funnene som er gjort av Elstad og Reiertsen.
De stiller spørsmål ved det rimelige i at sykehusbruken i livets sluttfase er lavere hos eldre enn hos yngre grupper.
Kristiansen og Bugge tror at aldersdiskriminering kan være en forklaring. Men de tror ikke dette er viktigst.
En alternativ forklaring kan være at så pass mange blant de eldste får behandling på sykehjem. Men dette finnes det ikke gode data som kan bekrefte eller avkrefte, selv om kommunene bruker om lag 100 milliarder kroner på pleietjenester hvert eneste år.
En ny og kravstor generasjon eldre
Nok en alternativ forklaring kan være at dagens eldre tilhører fødselskull med mindre krav og forventninger til helsetjenesten enn dem som er født senere.
Tall fra Tromsø-undersøkelsen peker i denne retningen. De viste at bruken av sykehuspoliklinikk er høyere i aldersgruppen 40–49 enn hos dem over 70 år, selv om sykelighet og dødelighet er langt høyere i sistnevnte aldersgruppe.
Kristiansen og Bugge advarer om at vi i framtiden kan få oppleve en stor økning i etterspørselen etter helsetjenester, når dagens middelaldrende går over i en livsfase med høy sykelighet og dødelighet.
Overbehandling av kreftpasienter?
De to stiller også spørsmål ved om det i dag skjer en overbehandling av kreftpasienter som nærmer seg dødstidspunktet.
Samtidig minner de om at slik behandling siste leveår verdsettes høyt av pasienter og pårørende.
Uansett mener Kristiansen og Bugge vi må være forberedt på at norsk helsestell kan komme til å koste enda mer penger i årene som kommer – en utvikling som vil skyte fart i takt med at helsevesenet får mulighet til å behandle flere pasienter med stadig mer kostbare behandlingsmetoder. Svaret fra politikerne på kostnadsøkningen kan bli krav om enda mer effektivisering ved sykehusene og i andre deler av helsevesenet.
Referanser:
Jon Ivar Elstad og Ola Reiertsen: «Sykehusinnleggelser de tre siste leveårene»,Tidsskriftet, 28. mai 2018
Ivar Sønbø Kristiansen og Christoffer Bugge: «Prioritering i pasienters siste leveår», Tidsskriftet, 28. mai 2018
