I løpet av de siste 100 årene har levealderen i Norge steget med nesten 25 år. Det forklarer mye av dagens eldrebølge. Eldre lever mye lenger, derfor blir det mange flere av dem. (Illustrasjonsfoto: ESB Professional / Shutterstock / NTB scanpix)

Hvorfor har eldre menn fått så god helse?

De spiser usunt, mosjonerer mindre og drikker mer brus. Hvorfor har menn likevel bedre helse enn kvinner? 

Eldre får stadig bedre helse og lever stadig lenger. 

Menn mer enn kvinner.

Samtidig er klart flere norske menn enn kvinner overvektige/fete, klart flere oppgir at de aldri mosjonerer og flere enn dobbelt så mange menn som kvinner drikker sukkerholdige drikker hver dag, ifølge Levekårsundersøkelsens tall fra 2015. 

Tar igjen kvinner i levealder

Fra midten av 1950-tallet og framover økte forskjellen i levealder mellom menn og kvinner betydelig. På midten av 1990-tallet kunne kvinner i Norge regne med å leve hele syv år lengre enn menn.

Men så snudde utviklingen. Nå er forskjellen krympet til rundt tre og et halvt år. 

Norske menn er i ferd med å ta igjen kvinnene i levealder. 

91 prosent av livet med god helse

Ikke nok med det, menn opplever også seg selv som friske en klart større del av livet enn hva kvinner gjør. 

I 2014 anslo Statistisk sentralbyrå (SSB) at 84 prosent av kvinners levetid vil være i god helse. 

Det samme gjelder hele 91 prosent av menns levetid.

Nedgangen i hjerte- og karsykdommer

Så sent som i 1986 sto hjerte- og karsykdommer for nesten halvparten av alle dødsfall i Norge. 

En viktig årsak til endringen i menns levealder, er den dramatiske nedgangen de siste tiårene i antallet personer som dør av hjerte- og karsykdommer. 

Denne nedgangen har altså mest kommet menn til gode. Naturlig nok, siden det var menn som var sterkest rammet av hjerte- og kar-epidemien på 1960-, 1970- og 1980-tallet. 

Blir syke fra midten av 40-årene

Fra midten av 40-årsalderen opplever mange å få markert flere helseproblemer. Det gjelder både menn og kvinner. 

Noen rammes av alvorlige sykdommer. Andre opplever at hverdagen blir fylt av mindre alvorlige helseplager.

I Levekårsundersøkelsen fra 2002 oppga 72 prosent av kvinnene i alderen 45 til 66 år at de lever med en varig sykdom. Blant menn var det 60 prosent som oppga det samme. 

Hvorfor er kvinner sykere?

Hvorfor kvinner har dårligere helse enn menn, vet vi ikke sikkert. 

En mulig forklaring kan være at kvinner lytter mer til kroppens signaler enn menn. Og at dette påvirker både helsen og opplevelsen av egen helse. 

Flere lever bedre med sykdom

Generelt lever flere i Norge enn før med varige sykdommer. 

Samtidig opplever ikke flere enn før at disse sykdommene begrenser dem i dagliglivet, ifølge SSB sine tall. 

Vi lever altså bedre med sykdommene våre.

Framskritt innenfor helsevesen og legemidler er en sannsynlig forklaring. I tillegg er fysiske omgivelser blitt bedre tilrettelagt rundt mange av dem som er syke. Ny teknologi har også gjort livet lettere for en god del syke.

Helsevesenet er blitt mye større

Norsk helsevesen er kraftig utbygd de siste tiårene. 

Vi er blitt mye rikere. Samtidig har vi og politikerne våre bestemt oss for å bruke en stadig større andel av samfunnets penger på helse. 

Leger kan nå behandle langt flere tilstander og sykdommer. Leger har også fått mye bedre mulighet til å oppdage lidelser. 

Produserer helsevesenet sykdom?

Men har dette bidratt til at helsevesenet også produserer mer sykdom? 

Plager som tidligere ikke ble regnet som sykdom, kan i dag ha havnet innenfor både helsevesenets og folk flest sitt sykdomsbegrep. 

Nettopp helsevesenets evne til å oppdage og behandle sykdom, kan altså ha gjort at vi har fått mer sykdom. 

Vi er på samme tid blitt mer syke – og fått bedre helse. 

 

Referanser: 

Jørgen Svalund: «Kvinner lever lenger – med flere sykdommer», Samfunnsspeilet 2005/4, SSB

SSB: «Dette er Norge 2017 – Tall som forteller»

SSB: «Dette er kvinner og menn i Norge – smakebiter fra Statistisk sentralbyrås statistikk», 2018

Jon Ivar Elstad: «Helse i Norge ved årtusenskiftet», i Frønes, Ivar og Lise Kjølsrød (red.): Det norske samfunn , 4. utgave, 2003 

Powered by Labrador CMS