Den lille husmusa er nesten overalt. Den finnes i hele Europa, hele Asia og Oseania, nesten hele Nord-Amerika og store deler av Sør-Amerika.
Kort sagt: Den finnes der det er mennesker. Den kalles Mus Musculus domesticus, og den har tilpasset seg et liv der den lever godt av søppelet vårt, maten vår og annet avfall.
Siden det er mer enn syv milliarder mennesker på jorden i dag, er dette en veldig god nisje å være i. Vi har suksess, dermed har musen suksess. Husmusen kalles en kommensial art, det vil si at den drar nytte av oss mennesker, uten å plage oss så veldig mye.
Eller, den plaget oss ikke så mye for mange tusen år siden, bortsett fra at den stjal mat. Etter hvert som mennesker og mus har spredd seg over hele verden, kan mus nå bære på noen sykdommer.
Men når kom musen inn i våre liv? Som så mange andre hendelser i menneskehetens historie, kan det spores tilbake til Midtøsten.
I den siste utgaven av forskningstidsskriftet PNAS har en forskergruppe har tatt en nærmere kikk på husmusas historie.
Forskerne har undersøkt funn fra flere bosetninger fra forskjellige tidsperioder i dagens Israel, mot den østlige kysten av Middelhavet.
Ved noen av disse bosetningene bodde det folk i lange perioder i en ganske fast tilværelse. Noen er nesten 200 000 år gamle, nesten like gamle som menneskeslekten selv.
I tillegg til spor etter eldgamle mennesker, finnes det også spor etter eldgamle mus – nærmere bestemt musejeksler.
Ved å se på hvordan disse jekslene har endret seg gjennom tidene, kan forskerne si noe om musens utvikling og hvilke arter som har prøvd å egle seg inn på mennesker.
En modig husmus har kommet seg inn i teltet til en av forskerne bak studien. (Foto: Lior Weissbrod)
Flere arter
Hva slags type mus som bor hos hos avhenger av hvordan vi lever livene våre.
I den moderne verden beveger vi oss ikke noe særlig mye rundt i dagliglivet. Mange av oss bor i store byer, og musen trenger ikke å reise langt for å skaffe mat. Husmusen har noen egenskaper som gjør at den er godt tilpasset det moderne menneskeliv. Den er veldig tilpasningsdyktig i mange forskjellige klimaer, akkurat som mennesker, og aggressiv mot andre som kommer inn på territoriet.
Bosetningene i Israel har til tider vært bebodd av mer fastboende folk, og mer nomadiske stammer.
Forskerne mener å se et klart mønster. Da folk flyttet mer på seg, var det en annen museart som utnyttet mennesker. Denne kalles Mus Macedonicus, og er i dag en vill museart.
For rundt 15 000 år siden virker det som om husmusa hadde tilpasset seg mennesker nok til å kunne utkonkurrere Macedonicus-musen hos folk som hadde slått seg mer til ro.
Men den tok ikke helt over enda. Bosetningene viste at Macedonicus ikke ble presset ut så lenge menneskene som bodde der levde semi-nomadiske liv. Utviklingen går ikke som en rett snor, og folkegrupper i området har endret levesett flere forskjellige ganger opp gjennom historien.
Etter hvert som folk ble mer fastboende og begynte med jordbruk og matlagring, tok husmusa helt over.
Dermed klarte kanskje Macedonicus seg bedre når den også måtte klare seg i villmarken, mens husmusa var bedre tilpasset et fast liv med mennesker.
Akkurat hvilke egenskaper som ga husmusa en fordel, er forskerne litt usikre på.
Husmusa har for eksempel lengre hale enn Macedonicus, noe som kan være et resultat av utvelgelse på grunn av mennesker. En lengre hale gir bedre stabilitet og gjør musa mer smidig, noe som er svært viktig for at musa skal kunne komme seg unna en sint bonde eller katt.
Forskerne sjekket og undersøkte også hvilke mus som lever med noen Masai-stammer i Kenya nå for tiden. Masaiene er også semi-nomadiske, og musa som lever sammen med dem kalles piggmus.
Piggmusen som levde i husene nært på folk hadde noen av de samme egenskapene som husmusa, sammenlignet med andre piggmus. De hadde nemlig fått litt lengre hale, som igjen kanskje gjør dem bedre tilpasset et liv med mennesker.
De understreker at det trengs mer forskning på disse egenskapene.
Referanse:
Annonse
Weissbrod mfl: Origins of house mice in ecological niches created by settled hunter-gatherers in the Levant 15,000 y ago. PNAS, mars 2017. DOI: 10.1073/pnas.1619137114. Sammendrag
