Pyretroider, som er giftige stoffer i sprøytemidler, angriper enkelte områder i nervesystemet til insektene. (Foto: Bannafarsai_Stock, Shutterstock, NTB scanpix)
Ny oppdagelse kan gjøre humler og bier immune mot sprøytemidler
Sprøytemidler skal drepe sykdommer og hindre uønsket insektbesøk på planter. Men noen ganger er de for effektive og dreper også de insektene vi trenger. Ny forskning kommer med mulige løsninger.
For noen som driver med jordbruk er det frustrerende å miste mye av avlingen sin på grunn av plantesykdommer. Heldigvis kan vi bruke sprøytemidler.
Men en bieffekt er at pollinerende insekter som humler og bier også kan dø og bli skadet av sprøytemidler. Det gjør at vi produserer mindre avlinger. Nå mener forskere i USA at de kan ha funnet et sprøytemiddel som skåner nettopp de insektene vi vil ha.
Forskerne ved Michigan State University mener nå at de har greid å finne svaret på hvordan de kan bevare den delen i sprøytemiddelet som tar knekken på sykdommer, men ikke skader biene og humlene. Forskningen er publisert i siste utgave av tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences.
Overstimulerer nervesystemet
Pyretroider, som er giftige stoffer i sprøytemidler, angriper enkelte områder i nervesystemet til insektene. Dette er de samme områdene i nervesystemet som er med på å sende av gårde nerveimpulser.
Nerveimpulsene sender informasjon og de skapes når vi for eksempel beveger oss eller bruker sansene våre.
Når pyrethroidene angriper disse områdene, skaper det kaos i nervesystemet. Det blir rett og slett overstimulert og insektet dør.
Motstandskraftig mot sykdommer
Ke Dong, insektforsker ved Michigan State University, og en av forskerne bak den nye studien, har jobbet med et protein som kan være løsningen. Proteinet gir nemlig humler motstandskraft mot sprøytemidlene.
I tidligere studier har Dong og teamet hennes funnet mutasjoner som har gjort nervesystemet mer motstandskraftige mot pyretroider. Med hjelp fra en canadisk datamodellekspert har de nå funnet to spesifikke plasser pyrethroidene binder seg.
– Ved å observere mygg i naturen, som har utviklet motstandskraft mot pyretroider, så har det hjulpet oss å finne de områdene som er viktige å fokusere på, forteller Dong i en pressemelding.
Norsk forsker er ikke like positiv
Anders Nielsen er forsker ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese ved Universitetet i Oslo, og er litt kritisk til studien. Nielsen har i mange år studert hvordan insekter som humler og andre bier påvirkes av sprøytemidler.
– Det er flott at man har identifisert de molekylære mekanismene og at pesticidet ikke påvirker enkelte humler. Men det påvirker nok mye annet rart og vil nok ha negative konsekvenser for økosystemet som sådan, forteller Nielsen til forskning.no. Han sier videre at han ikke tror at det finnes noen quick-fix i form av det perfekte insektmiddelet.
– Jeg har ikke troen på at det finnes et middel som kun påvirker skadeinsekter og ikke har noen som helst effekt på andre.
Avhengig av pesticider
Sprøytemidler er helt grunnleggende for matproduksjonen i den verdenen vi lever i i dag. Nielsen forteller at om vi hadde sluttet å sprøyte, ville matproduksjonen definitivt gått ned. Så det er viktig at man hele tiden veier matproduksjonen opp mot negative økologiske effekter.
Men hvorfor har slike insektmidler vært lov å bruke når de kan ha en så katastrofal effekt? Det kan Nielsen også gi en forklaring på.
Han sier at oppfinnelsen av DDT, altså et av stoffene som brukes i sprøytemidler, ga en nobelpris, og at han som oppfant neonicotinoider, et annet insektmiddel som likner på nikotin, fikk en prestisjetung pris i kjemi.
– Det er først i ettertid at man ser de forskjellige effektene på økosystemet som kommer av bruken av disse midlene, forklarer Nielsen.
– Man roper alltid hurra hvis man finner et middel som tar liv av pesten og ikke er skadelig for mennesker, forteller han. Men man har etter hvert sett at mange pesticider har negative effekter lenge før de tar livet av insekter som bier, og det har ført til at noen plantevernmidler har midlertidig blitt forbudt i EU.
– Dette er noe som skjer lenge etter midlene har blitt tatt i bruk, og ikke før forskere og miljøorganisasjoner har dokumentert tydelig at disse midlene har dramatiske, uforutsette effekter.
Referanse:
Shaoying Wu, Yoshiko Nomura, Yuzhe Du, Boris S. Zhorov, Ke Dong. Molecular basis of selective resistance of the bumblebee BiNav1 sodium channel to tau-fluvalinate. Proceedings of the National Academy of Sciences. DOI: 10.1073. November 2017. Sammendrag.
