I et tunnelsystem i fjellet under 200 meter is har forskere i Svartisen Subglasiale Laboratorium direkte tilgang til undersiden av breen.

Men man må være rask, for kreftene i breen gjør at tunellutgangen krymper minutt for minutt.

– Brelaboratoriet gir en unik mulighet til å forske på bre inne i en bre.

– Dette gir oss ny kunnskap om hvordan breer beveger seg og er bl.a. med på å tette kunnskapshull om klimaendringers påvirkning på store isdekker som Grønland og Antarktis, sier Dr. Miriam Jackson ved Norges- vassdrags og energidirektorat (NVE).

Hun beskriver hvordan brelaboratoriet gir direkte tilgang til brebunnen.

– Her kan vi sette ut instrumenter eller ta isprøver uten først å bore gjennom flere hundre meter breis, noe som er vanligvis er nødvendig for denne typen arbeid. Instrumentene kan stå og måle i flere dager, uker eller år med ganske enkel tilgang for nedlasting av data og vedlikehold.

– Isprøvene som vi kan ta ut er ikke forstyrret av atmosfæriske prosesser. Dette gir oss en stor fordel i forhold de som for eksempel driller etter isprøver på Grønland, der diameteren på borren begrenser prøvestørrelsen, forklarer hun.

I brelaboratoriet kan forskere teste teorier og modeller, og det er derfor en viktig del av norsk og internasjonal forskningsinfrastruktur. Forskningsresultatene gir også ny kunnskap som kan anvendes innen industrien, for eksempel om kraftproduksjon fra sub-glasiale inntak og klimaeffekter på kraftproduksjon fra bretilsig.

I tillegg får man kunnskap som kan brukes til bl.a. modellering av is-dynamikk på små isbreer, utvikling av teknologi for søk etter liv på islagte himmellegemer og lagring av atomavfall under jorden.

Det er NVE som eier og driver brelaboratoriet: Det ble etablert i 1992 i forbindelse med at Statkraft laget inntakstuneller under Engabreen for å drenere smeltevann direkte fra elver under breen til vannkraftmagasinet Storglomvatnet.

Ikke veldig tilgjengelig

Laboratoriet er ikke et sted man bare stikker innom. Engabreen er en del av Vestre Svartisen og ligger to timers kjøretur sør for Bodø. Normal adkomst er med båt over Holandsfjorden fra hovedveien og til fots opp til tunnelinngangen, eller med helikopter.

Tunnelsystemet med brelaboratoriet ligger i fjellet under breen, cirka 600 meter over havet. Åpningen til isen ved laboratoriet vanligvis stengt med stålbjelker som fjernes når forskerne skal inn.

Forskningsaktiviteten foregår hovedsakelig i vinterhalvåret når det er minimalt med smeltevann.

For å få tilgang til undersiden av breen må forskerne smelte ut tunneler med varmt vann i brannslanger og strålerør. Åpningen ut i isen er da som en to meter høy og 70 centimeter brei dør.

Men etter at tunnelen er ferdigsmeltet må forskerne handle raskt for åpningen blir halvert i løpet av et døgn.

Av sikkerhetshensyn får ikke turister være med inn, men unntak har blitt gjort for ulike TV-team.

I ekstremt selskap

I en uhøytidlig kåring, foretatt av Illustrert vitenskap i 2011, ble Svartisen subglasiale laboratorium kåret til verdens mest klaustrofobiske laboratorium.

Sammen med en rekke andre laboratorier med spesiell beliggenhet, ble den presentert under tittelen ”Ekstreme laboratorier”. 

Miriam Jackson synes ikke kåringen som verdens mest klaustrofobiske var helt ufortjent.

– Det kan jo kanskje oppleves som litt spesielt å vite at når man arbeider dypt inne i forskningtunellen så gjør kreftene i breen at utgangen til tunellen krymper minutt for minutt. Passer man ikke tiden kan man rett og slett risikere at utgangen er frosset igjen, sier hun.

Hun skynder seg imidlertid å legge til at alle forskere har kommet seg trygt ut igjen.

Lenke:

Les mer hos NVE: Svartisen subglasiale laboratorium (på engelsk)