Røyking skaper klasseskille i folks helse

Folk med lav utdanning har flere dårlige vaner som påvirker helsa i feil retning enn folk med høy utdanning har. Mens det i noen land er overvekt eller manglende fysisk aktivitet som er viktigst, er det røykingen som skaper klasseskillene i Norge.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er kanskje ikke helt stuerent å snakke om, men helsa til folk er i stor grad påvirket av den sosiale statusen deres.

Din sosiale status avgjøres av blant annet av utdannelse, inntekt, hva slags jobb du har, men også hvilke vaner du har.

– Vi ser nå ettervirkningene av store sosiale forskjeller i røyking i Norge over tid.

– Sosiale forskjeller i røykerelatert dødelighet er enorme i Norge, og særlig kommer norske kvinner dårlig ut, sier professor Terje Andreas Eikemo ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

Kols

Eikemo har ledet et EU-prosjekt bestående av 70 forskere fra over 20 land som har regnet ut potensialet for å redusere ulikheter i dødelighet i Europa. Forskerne har blant annet sett nærmere på kols.

Blant europeiske kvinner er det bare Skottland som har større sosial ulikhet i kols-relatert dødelighet enn Norge. Ulikhetene blant norske menn er også blant de aller største i Europa.

– Røyking var lenge et høystatusfenomen, og da vi ble gjort oppmerksomme på skadevirkningene var det de høyt utdannede som tok konsekvensene av dette først. Etterslepet er dessverre stort blant dem med lavere utdanning, og særlig blant kvinner, sier Eikemo.

Men hva påvirker helsa til folk mest? Det er viktig å finne ut av, siden helseopplysning er mest effektivt om du kan identifisere faktorene som peker seg ut, også for andre helseutfall enn dødelighet.

– Da kan vi slå to fluer i ett smekk, mener Eikemo.

Hvis noen faktorer henger sammen med både fysisk og mental helse samtidig i stor grad, kan du sette inn støtet der for å få best mulig effekt.

Mental helse

I Norge er det altså slik at folk med lav utdannelse jevnt over har større fysiske helseproblemer og dør tidligere enn folk med høyere utdannelse. Men sammenhengene mellom utdannelse og den psykiske helsa er også sterk.

– I én av våre studier så vi på betydningen av røyking, alkohol, diett og fysisk aktivitet på fysisk og mental helse, sier Eikemo.

Høyt utdannede føler seg rett og slett stort sett bedre mentalt enn folk med lav utdanning. I studien ble 5700 nordmenn spurt om sin fysiske og psykiske helse.

– Dette betyr selvsagt ikke at det ikke finnes kjernesunne og lykkelige folk med lav utdanning eller dvaske, tiltaksløse drog med doktorgrader. Her snakker vi om et gjennomsnitt, understreker forskeren.

Risikofaktorer

Røyking og en dram i ny og ne er så godt for humøret og hvordan du føler deg, sier folk gjerne, og mener kanskje at det å leve litt avslappet og å spise akkurat det du vil er viktig også. Det gjelder kanskje for noen. Men jevnt over er det dessverre ikke slik.

Fire hovedtyper av risikooppførsel er av sorten folk flest umiddelbart kan styre selv. Røyking, overdreven alkoholbruk, dårlig kosthold og manglende fysisk trening kan de fleste av oss gjøre noe med i dag, selv om vi kanskje til sist velger ikke å gjøre det.

Ettersom færre røyker, flere nøyer seg med et moderat alkoholforbruk og ellers passer på kostholdet, vil manglende fysisk fostring antakelig i framtida bli en av de fremste risikofaktorene både for generell og mental helse.

Det er en klar sammenheng mellom lite fysisk aktivitet og en dårlig mental helse. Røyking, drikking og dårlig kosthold har vært faktorer i mange generasjoner, men bevisst trening er et nyere fenomen.

I gamle dager fikk mange av oss nok fysisk aktivitet uten å trene, men endringer i livsstil har ført til at vi må dra oss opp av sofaen og pc-stolen.

Årsak og virkning

Røykere er også generelt mindre lykkelige enn ikke-røykere. Folk med lav status har altså jevnt over dårligere vaner. Men alkoholforbruket kan kanskje overraske.

– Her har folk med høy utdanning i gjennomsnitt oftere et moderat alkoholforbruk enn folk med lavere utdanning, sier Eikemo.

Moderat alkoholforbruk kan til og med ha en gunstig effekt på helsa di.

Resultatene påvirkes av flere faktorer som trekker i ulike retninger. Her er det også et spørsmål om årsak og virkning.

Kanskje er det sånn at folk med dårlig fysisk helse ikke kan trene noe særlig, mens folk med dårlig psykisk helse jevnt over ikke hindres like mye, og dermed trener mer.

Eller er det tvert imot vanskeligere å få de minst lykkelige ut av døra? Dårlig mental helse kan igjen lede til dårlige uvaner som røyking og drikking.

Med slike sammenhenger blir identifisering av enkeltfaktorer og deres betydning vanskelig.

Venner og partner viktig

Dette er altså komplisert, men det å ha et gode venner viser seg nokså entydig å være svært viktig for folks mentale helse.

Og dette handler ikke om å ha mange du slarver sammen med om overflatiske ting eller å ha 1000 venner på Facebook.

Dette handler om de få, virkelig gode vennene som du kan snakke intenst og fortrolig med. Folk med gode venner er generelt mye lykkeligere. Men ikke nødvendigvis i bedre fysisk form.

– Det er viktig å gå bredt ut for å bedre helsen til befolkningen under ett og utjevne forskjellene mellom folk med ulik utdanning. Holdningskampanjer er viktig, selv om dette har faktisk størst effekt på de med høyest sosial status, og kan paradoksalt nok bidra til å øke forskjellene.

– Men samtidig er det viktig å bedre de materielle levekårene og sosiale forholdene for folk med lav utdanning, slik at røyken ikke blir noe alternativ. Dette kan være den beste strategien for å redusere ulikhetene i dødelighet. Bare sånn får du utnyttet potensialet for forandring, sier Eikemo.

Referanser:

Kulik m.fl: Educational Inequalities in Three Smoking-Related Causes of Death in 18 European Populations, Nicotine and Tobacco Research, November 9, 2013, doi: 10.1093/ntr/ntt175.

Kurze, Eikemo & Kamphuis: Educational inequalities in general and mental health: differential contribution of physical activity, smoking, alcohol consumption and diet, The European Journal of Public Health, (2013) 23 (2): 223-229. doi: 10.1093/eurpub/cks055.

Powered by Labrador CMS