Annonse
Forsker har utviklet en programvare som registrerer 3D-bilde av fingeren. (Foto: Marte Foss)

Ny teknologi kan avsløre falske fingeravtrykk

3D-fingeravtrykk kan avsløre svindlere. Det vil også gjøre grenseoverganger og passkontroll tryggere og raskere.

Publisert

Fingeravtrykk er ditt personlige avtrykk og veldig godt egnet for identifisering.

Men det er lett for en kyndig svindler å forfalske fingeravtrykk. Med relativt enkle metoder kan avtrykkene kopieres fra glatte overflater og overføres til plastmaterialer som silikon. Et falskt fingeravtrykk kan dermed tres utenpå fingeren for å lure fingeravtrykksensoren.

Trenger bedre sikkerhetsmetoder

På grunn av slike smutthull er det fortsatt nødvendig å overvåke registreringen av fingeravtrykk når det blir brukt som identifiseringsmetoder i dag, for eksempel på flyplasser. Nyere moderne pass har registrert fingeravtrykk digitalt og på flyplassen sammenligner personalet dette med det bildet som blir tatt av fingeravtrykksensoren i kontrollen.

Målet er nå å automatisere denne prosessen.

– Det er behov for bedre metoder for å styrke sikkerheten, sier Ctirad Sousedik ved Biometrilaboratoriet på NTNU.

Sousedik kan nå ha funnet en løsning på sikkerhetsutfordringen. Han har utviklet en programvare som registrerer 3D-bilde av fingeren. Det vil sikre at fingeravtrykket som avgis er ekte, og ikke en silikonforfalskning.

Programvaren registrerer både indre og ytre strukturer ved fingeravtrykket og sammenligner dem med hverandre. I tillegg registreres svettekjertler, et sikkert tegn på at fingeravtrykket ikke kan være forfalsket. (Foto: Marte Foss)

Trenger dypt under overflaten

Biometri er måling av biologiske mønstre. Forskningsfeltet tar for seg menneskelige, biologiske særtrekk og mønstre, som fingeravtrykk, iris, øreform, stemme, ganglag eller hvordan du skriver på tastaturet.

Det finnes mange trekk som er unike for nettopp deg, men det er fremdeles en stor utfordring å avsløre forsøk på juks. Sousediks forskning dreier seg om å sikre at de biologiske mønstrene som registreres, stammer fra mennesker og ikke er forfalskninger.

Det er spesielt ved fingeravtrykk at folk prøver å lure systemene. Dette er enkelt fordi tradisjonelle fingeravtrykkssensorer registrerer et todimensjonalt bilde, overflaten av fingeravtrykket.

Sousedik har derfor utviklet en fingeravtrykksleser som ser ned i dypere lag av huden og lager et tredimensjonalt bilde av hudens struktur. Teknologien kalles Optical Coherence Tomography.

Sensitive for svette og tørre fingre

– Ved å trenge under huden kan vi se flere strukturer, for eksempel svettekjertler. Det vil naturligvis ikke gå an å forfalske. På denne måten kan vi tilby et høyere sikkerhetsnivå på fingeravtrykk som ID, sier Sousedik.

Den nye teknologien har flere fordeler. Todimensjonale fingeravtrykkslesere er sensitive overfor både svette fingre eller for tørre fingre.

– Med en 3D-skanner omgår vi problemet, og det blir lettere å ta gode bilder av fingeravtrykket, forklarer Sousedik.

Det hender også at mennesker som ikke vil bli identifisert, filer eller skraper opp fingeravtrykket sitt og prøver å skade huden for å skjule avtrykket. Med 3D-skanneren spiller det mindre rolle hvordan ting står til på fingerens overflate. Strukturene i underhuden er synlige uansett.

I stedet for å undersøke fingeravtrykket kun på overflaten vil Sousedik trenge ned i vevet og se på dypere strukturer. Her er eksempler på falske fingeravtrykk i plast. (Foto: Marte Foss)

Relevant for grensekontroller

I dag er passfoto hovedmetoden, men som oftest krever det en manuell passkontrollør som sammenligner person og bilde.

Millioner av mennesker krysser grenseoverganger daglig. Det er lett å ta feil for passkontrollørene når man ser et ansikt for første gang, og det skal sammenlignes med et passbilde som kan ha blitt tatt for årevis siden, med mer eller mindre skjegg, briller og hår.

Når metoden for å sikre 3D-fingeravtrykk er på plass, er det mulig å automatisere mer av kontrollene på flyplasser og andre grenseoverganger og tid og ressurser kan spares.

Forskningsprosjektet skjer i samarbeid med The Federal Office for Information Security i Tyskland.

Powered by Labrador CMS