Mange har undersøkt hvordan terror påvirker mennesker. En ny, stor undersøkelse samler resultatene fra 325 tidligere studier for å finne noen overordnede resultater.
Metastudien omfatter svar fra flere enn 400.000 mennesker.
– Terrorisme er til en viss grad forbundet med fiendtlige holdninger mot andre folkegrupper, til politisk konservatisme og økt patriotisme på vegne av nasjonalstaten, sier forsker Amélie Godefroidt ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU.
Terrorisme bidrar altså, rett nok i liten, men likevel betydelig grad, til at enkelte får sterkere motforestillinger mot andre kulturer enn sin egen og samler seg om det de oppfatter som tradisjonelle verdier ved sin egen kultur.
400.000 mennesker svarte på de mange undersøkelsene. Terror påvirker menneskers forhold til andre folkegrupper.(Illustrasjonsfoto: Foto: Shutterstock / NTB)
Terrordefinisjonen varierer stort
Omfanget av terror varierer fra år til år og er både et definisjonsspørsmål og avhengig av øynene som ser. Men uansett hvordan du regner på det, dør langt flere i terrorangrep i områder utenfor Vesten.
Én undersøkelse mener å påvise at 95 prosent av de terrorrelaterte dødsfallene i verden de siste årene, har funnet sted i Midtøsten, Afrika og Sør-Asia.
Selv om dødsfall som følge av terror utgjør langt mindre enn én promille av dødsfallene i verden og bare opptil noen få prosent i de aller hardest rammede områdene, påvirker det altså verdensbildet og holdningene til flere av oss.
Lav risiko, men mange er redde
Risikoen for å bli rammet av terrorisme er med andre ord minimal de fleste steder. Likevel er i enkelte land over halvparten av befolkningen redd for å bli rammet av terrorister, har forskere påvist tidligere.
I USA frykter for eksempel rundt 40 prosent at familien skal bli rammet av terror, mens risikoen antakelig ligger på 1 på 3,5 millioner. Dette inkluderer rett nok ikke for eksempel skoleskytinger og lignende handlinger som isteden regnes som annen kriminalitet.
Islamistisk terror skaper sterkest reaksjoner
Resultatene i studiene som nå er samlet, ble hentet inn i perioden 1985 til 2020. Men bildet forskningen gir, er ikke entydig. For all terror virker ikke likt.
– Effekten av terrorisme varierer stort, påpeker Godefroidt.
Noen typer terrorisme fører til tydeligere motreaksjoner enn andre typer terrorisme.
– Islamistisk vold skaper jevnt over sterkere reaksjoner enn andre typer terror. Folk i Israel og USA reagerer generelt sterkere på terror sammenlignet med folk i andre land. Etter islamistangrep blir de mer fiendtlig innstilt overfor fremmede som får dem til å tenke på islam, som arabere, flyktninger og så videre, sier Godefroidt.
Islamistisk terror gir de strengeste reaksjonene.(Illustrasjon: Shutterstock / NTB)
Mye vi ikke vet om terror
Metastudien viser også at det fremdeles er mye vi ikke vet om effekten terror har på oss. Selv om det er gjennomført mange studier på terror, finnes det likevel områder som ikke er mye forsket på.
Annonse
– Vi finner flere hull i kunnskapene våre. Det inkluderer forskning på ikke-islamistisk terror i ikke-vestlige land, sier Godefroidt.
Studien avslører altså flere området som flere forskere må ta tak i om vi vil få et mer komplett bilde av hvordan terror berører oss.
– Vi trenger blant annet mer forskning på terrorisme utført av folk fra ytterste høyre fløy. Dessuten må vi ha mer forskning fra ikke-vestlige land som er blant dem som lider mest under terrorisme, som Afghanistan, Irak, Syria, Nigeria og Pakistan, konkluderer hun.
