– Det er nærmest umulig å bruke big data til å plukke ut enkeltindivider som planlegger en terrorhandling, sier professor. (Illustrasjonsfoto: GaudiLab / Shutterstock / NTB scanpix)
– Big data forhindrer ikke terror
Vi legger igjen elektroniske spor hele tida. Denne informasjonen forteller mye om folk. Men den hjelper oss ikke til å ta terrorister, sier forsker.
Etterretningstjenester ønsker seg gjerne mest mulig data om folk i kampen mot terror. Men det er slett ikke sikkert at dette vil forhindre terrorangrep.
– Big data egner seg til mye, men ikke til terroristfangst, sier sikkerhetsforsker og professor Ann Rudinow Sætnan ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Hun har jobbet med overvåkningsproblematikk siden 2001.
Stordata, eller big data, handler om lagring og bearbeiding av store informasjonsmengder i et raskt tempo.
Hver gang du logger deg inn på ei nettside eller bruker en app, hver gang du foretar en transaksjon med bankkortet, blir det registrert. Det samme gjelder for Facebook, Twitter og andre sosiale medier. Alt som er på nett av dingser, kan potensielt bli til noens big data.
Men kan all denne informasjonen også brukes i jakten på mulige terrorister?
25 internasjonale samfunnsforskere ønsker å slå hull på myter med boka «The politics of Big Data». Professor Sætnan er redaktør.
Nær umulig å finne
– Det er nærmest umulig å bruke big data til å plukke ut enkeltindivider som planlegger en terrorhandling, sier Sætnan.
For etterretningsfolk handler det mye om innsamling av kommunikasjon i digitale kanaler. I utgangspunktet er alle elektroniske spor vi avsetter av interesse.
Men i forbindelse med mange terrorangrep finnes det allerede nok informasjon om mulige terrorister. Big data-søk kunne likevel ikke finne terroristene før de slo til.
– Godt, gammeldags politiarbeid kunne avslørt terroristene, men ikke big data som sådan. Det var ikke mangel på data, men mangel på systemer, kompetanse og kapasitet som førte til at terroristene ikke ble avslørt i forbindelse med Boston Marathon, Charlie Hebdo i Frankrike og 11. september, mener Sætnan.
Utelukker ikke uskyldige
Kampen mot terror føres allerede med big data, og ledelsen i USAs etterretning har tro på at big data kan gi terrorkontroll.
Men hvor mye som skal lagres og hva som skal være tilgjengelig for etterretning, er viktige spørsmål for et demokratisk samfunn.
Tidligere NSA-advokat Stewart Baker har ifølge Wired sagt at bare de har nok metadata, forteller det alt om en persons liv. Bare de har nok data kan de visstnok få svaret på det meste.
En mulighet for å likvidere terrorister kan være å bruke droner til å sikte på og skyte mot folks mobiltelefoner. Tanken er at den som er i nærheten av telefonen, er skurken som det jaktes på.
Og dette er altså et hovedproblem.
Big data er elendig til å utelukke uskyldige. Når det sitter uskyldige ved telefonen som bombene siktes mot, kan de også bli drept. Dette kan igjen skape enda flere terrorister.
Statistikk og terroristjakt
Sætnan mener big data ikke er egnet til å lete opp terrorister før terrorhandlingen skjer.
– Teknologioptimister som tror big data kan løse det meste av samfunnsproblemene, må lære seg grunnleggende statistikkregler og se de klare begrensningene, sier hun.
Sætnan har lang erfaring med store datamengder, og mange år som overvåkingsforsker bak seg. Hun kjenner problemene som oppstår når vi blander datasett. De kan du lese mer om i faktaboksen.
Store datasett er brukbare der vi skal forbedre treffprosenten med noen prosentpoeng. De kan også være gode til å løfte fram mulige mønstre vi kan forske videre på.
Big data er nyttig og kan brukes innen medisin, markedsføring, produktutvikling og andre områder der vi ikke skal lete etter nåla i høystakken, men prøver å finne grupperinger og mønster.
– Men skal vi bruke big data til terroristfangst, må terroristbegrepet omdefineres til å gjelde grupper av personer med en viss bakgrunn, og vi må regne med at en rekke uskyldige blir offer i kampen mot terror.
Referanse:
Sætnan, A.R., Schneider, I. og Green, N. (red.): The politics of Big Data. Routledge. (2018)
Big data og terroristjakt
Dette står i veien for å bruke big data i terroristjakten:
Nøyaktigheten er dårlig. Det er som å fiske med trål når harpun egentlig er rett redskap.
Alle mennesker har fordommer. Derfor eksisterer det ikke noe som heter rå og uavhengige data. Dataene og spørsmålene vi stiller er påvirket av spørsmålsstilleren.
Hacking, falske identiteter og feil i korrekturlesing gjør at vi ikke kan stole helt på dataene. Jo mer data, og jo fortere de flommer inn, desto vanskeligere blir det å korrektursjekke.
Sammenslåing av datasett gjør at noe informasjon endrer kontekst og mening. Da blir informasjonen mindre presis.
Det hjelper ikke å øke datamengden, for da går treffsikkerheten ned.
I sammenslåtte datamengder kan vi finne mange sammenfallende mønster som ikke gir mening. Det fins en egen nettside for slike falske korrelasjoner.
Data som er samlet inn til ett formål, kan ikke uten videre benyttes til et annet formål. Det kan nemlig være både misvisende og ulovlig.
Big data kan gi gode svar når feil svar bare har små konsekvenser, men i leting etter terrorister er det farlig å ta feil, enten vi overser en terrorist eller feilidentifiserer og dreper en uskyldig.
(Kilde: Ann Rudinow Sætnan)
