Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

– Det er viktig å huske at det går bra med de aller fleste som fødes før termin, og at behandling og oppfølging stadig blir bedre, sier professor Kari Risnes ved NTNU.
– Det er viktig å huske at det går bra med de aller fleste som fødes før termin, og at behandling og oppfølging stadig blir bedre, sier professor Kari Risnes ved NTNU.

Høyere dødelighet i voksen alder for tidligfødte

Risikoen for å dø av hjertesykdom, kronisk lungesykdom og diabetes i voksen alder er dobbelt så høy for tidligfødte som for befolkningen ellers. Selv de som ble født bare to–tre uker før termin har noe økt risiko.

Professor Kari Risnes ved NTNU har ledet studien som omfatter 6,3 millioner voksne under 50 år i Norge, Sverige, Finland og Danmark. Blant disse ble 5,4 prosent født før termin.

Forskerne brukte de nasjonale fødselsregistrene og sammenholdt dem med dødsårsaksregistrene som alle skandinaviske land har.

– Fra før vet vi at premature har en forhøyet dødelighet i barnealder og tidlig voksen alder. Nå har vi påvist risikoen for død av kroniske sykdommer som hjertesykdom, lungesykdom og diabetes før 50 års alder, sier Risnes.

Kari Risnes mener resultatene fra studien bør spille en rolle når leger skal vurdere sykdomsrisiko og vurdere sine råd for forebygging for en pasient.
Kari Risnes mener resultatene fra studien bør spille en rolle når leger skal vurdere sykdomsrisiko og vurdere sine råd for forebygging for en pasient.

Bra med de fleste

Professoren er opptatt av at tallene ikke skal skremme.

– Det er viktig å huske at det går bra med de aller fleste som fødes før termin, og at behandling og oppfølging stadig blir bedre. Betydningen av funnet er at prematuritet er noe som følger deg gjennom livet som en sårbarhet for noen sykdommer, sier hun.

Normalt for kreft og slag

Studien viser at risikoen for at tidligfødte dør før de blir 50 år er 40 prosent høyere enn for befolkningen som helhet.

Mens forskerne fant at tidligfødte med kronisk hjertesykdom, lungesykdom og diabetes har en dobbelt så høy dødsrisiko som befolkningen som helhet, har de ingen økt dødsrisiko for kreft og slag.

– Det overrasket oss at vi kunne se at risikoen for død var høyere også hos de som bare hadde forkortet svangerskap med noen få uker og var født så sent som i uke 37 og 38. Selv om den ekstra risikoen bare var rundt 10 prosent, så utgjør denne gruppen vel 15 prosent av alle fødte, og vi må forsøke å kartlegge årsakssammenhengene her, sier barnelegen.

Bør tas i betraktning

Kari Risnes mener resultatene fra studien bør spille en rolle når leger skal vurdere sykdomsrisiko og vurdere sine råd for forebygging for en pasient.

– Tanken vår er at vi bør gjøre både befolkning og leger oppmerksomme slik at risikoen kan reduseres. Vi må erkjenne at prematuritet er en faktor vi må ta med når vi skal vurdere risiko, slik vi gjør det med familiehistorie med hjertesykdom, overvekt og røyking.

– Det er viktig å være oppmerksom på tilleggsfaktorer som øker risikoen for hjerte- og karsykdom og diabetes, som høyt blodtrykk, overvekt, inaktivitet, høyt blodsukker og høyt nivå av. Alle disse tilleggsfaktorene ser vi mer av hos premature, sier Kari Risnes.

Forebygge tidlig

– Hva kan gjøres for å forebygge tidlig død?

– Disse sykdommene er ofte mulig å forebygge. God behandling er viktig og kan ofte gis over lang tid for å opprettholde god livskvalitet og unngå sykdom og død. Vi bør finne ut om man fra tidlig alder kan gjøre livsstilsendringer som reduserer risikoen. For eksempel mer fysisk aktivitet og ved å unngå overvekt og røyking.

– Er det flere tidligfødte som får disse kroniske sykdommene eller er tidligfødte generelt dårligere rustet til å overleve sykdommene?

– Det er et godt spørsmål som vi må forsøke å besvare i neste omgang. Kanskje er det slik at sykdommene opptrer tidligere hos tidligfødte. Dette har vi ikke data på.

– Det overrasket oss at vi kunne se at risikoen for død var høyere også hos de som bare hadde forkortet svangerskap med noen få uker, og var født så sent som i uke 37 og 38.
– Det overrasket oss at vi kunne se at risikoen for død var høyere også hos de som bare hadde forkortet svangerskap med noen få uker, og var født så sent som i uke 37 og 38.

Flere premature

På 1960-1970-tallet nådde bare 20–30 prosent av de mest premature 15 års alder. I dag er overlevelsen over 90 prosent. Dette betyr at det er de sterke, overleverne, som er de tidligfødte i Risnes studie på voksne.

– På grunn av bedre nyfødtmedisin vil andelen av befolkningen som er født prematurt øke, og det er viktig at de følges opp tett med tanke på risiko hos disse, mener professoren.

De tidligfødte omkring 1980 hadde i studien en noe høyere risiko for hjerte- og karsykdommer enn de som er født rundt 1970.

Ikke gener eller miljø

Studien tyder ikke på at sosial status til mor eller oppvekstforhold forklarer den økte risikoen for dødelighet.

For å finne ut om overdødeligheten skyldtes gener eller sosioøkonomiske forhold sammenlignet forskerne søsken.

– Vi fant at dødsrisikoen for disse sykdommene var høyere for de som var født prematurt, enn for søsken som ble født til termin. Derfor konkluderte vi med at den økte risikoen ikke fullt ut kan forklares med gener, som søsken har felles eller med sosioøkonomiske forhold og levekår i barndommen, forklarer professor Kari Risnes som jobber ved Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU og ved St. Olavs Hospital.

De vanligste sykdommene

Å dø i de 50 første årene av livet forekommer sjelden. For 30-åringer er risikoen for å dø én av 1000 per år, for 50-åringer er risikoen to av 1000. Kroniske sykdommer utgjør en mindre del av disse dødsfallene.

Forskerne i EU-studien valgte å se på kreft, hjertesykdom, slag, kronisk lungesykdom og diabetes fordi disse er de vanligste kroniske sykdommene som kan være dødelige.

Tidligere har det vært vanskelig å få tilgang til andre nasjoners databanker for helse. Risnes er veldig glad for at det har vært mulig i denne studien.

Med et så stort tilfang av helsedata blir det mye enklere å få robuste resultater. Funnene i studien overensstemmer mellom landene.

Når er svangerskap normalt og når er det prematurt

  • Et normalt svangerskap er 40 uker. Alle barn født i uke 37 – 41 uke regnes som fullbårne.
  • Barn født før uke 37 regnes som premature, det gjelder 5 prosent av alle fødsler.
  • Barna som fødes i uke 34 – 36 betegnes som sent premature, mens de som kommer til verden i uke 32 – 34 som moderat premature.
  • De som fødes før uke 28 regnes som ekstremt premature, dette gjelder 0,2 prosent av alle som fødes.

Referanse: Kari Risnes mfl.: Mortality Among Young Adults Born Preterm and Early Term in 4 Nordic Nations. JAMA Network Open, 2021. Doi:10.1001/jamanetworkopen.2020.32779

Powered by Labrador CMS