Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
I et prøveprosjekt med leksefri skole svarte hele 83,8 prosent av elevene at de ble lei av skolen på grunn av leksene. Over halvparten av foreldrene ønsket seg en ordning med utvidet skoledag og leksefri.(Foto: Idun Haugan/NTNU)
– Er lekser nyttig og nødvendig?
En ny opplæringslov er ute på høring. Flere forskere er skeptiske til effekten av hjemmelekser.
Vi er vant til at lekser er en del av skolens læringsopplegg, men lekser er ikke noe som er påbudt. Det er kun en mulighet skolene har.
Det er i dag ikke en tydelig hjemmel i opplæringsloven for å kunne gi lekser. Det er altså opp til den enkelte kommune, skole og lærer hvorvidt de vil bruke hjemmelekser som en del av det pedagogiske opplegget.
Kunnskapsdepartementet mener at den nye opplæringsloven bør presisere at den enkelte skolen kan pålegge elevene å gjøre oppgaver og lekser utenfor skoletiden.
«Vi stiller oss undrende til hvilket kunnskapsgrunnlag det vises til når departementet mener dette. Et vedtak som hjemler lekser, vil være et alvorlig tilbakeslag for utviklingen av leksefrie/leksebevisste skoler og ikke minst for forskningen på dette».
Det skriver forskere og undervisere innen pedagogikk i universitets- og høgskolesektoren som har samlet seg om et høringssvar til den nye opplæringsloven.
Mer om deres innspill lenger ned i saken.
Endret mening om nytten av lekser
Det er mange meninger om lekser i skolen, og det etterspørres mer forskning om hvilken effekt lekser har på læring. Et forskningsprosjekt ved NTNU om leksefrie skoler har fanget opp interessante resultater.
Forsker Per Egil Mjaavatn var tidligere tilhenger av at hjemmelekser er positivt for læringsutbyttet hos barn og unge. I løpet av forskningsprosjektet endret han mening.
Mjaavatn er en del av gruppen ved NTNU som evaluerte et leksefriprosjekt i Trondheim og har skrevet sluttrapporten.(Foto: Elin Iversen/ NTNU)
Trenger mer kunnskap
Det var bystyret i Trondheim som ville prøve ut leksefri på noen av byens grunnskoler for å få erfaring med en annen arbeidsmåte i skolen. Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU ble spurt om å evaluere forsøket.
Formålet med prosjektet var å gi et bedre kunnskapsgrunnlag om holdninger til og erfaringer med lekser i grunnskolen – og om effekten av lekser.
Selv om leksefriprosjektet måtte reduseres og etter hvert avbrytes på grunn av koronapandemien, gjorde forskerne flere interessante funn.
I skoleåret 2019/2020 hadde skolene Flatåsen og Stabbursmoen leksefri med to ekstra skoletimer i uka, mens Byåsen og Romulslia i Trondheim hadde leksefri uten endring i timeplanen.
Fire kontrollskoler som benyttet tradisjonelle hjemmelekser samt leksehjelp på skolen, var også med i prøveprosjektet. Elever i 5.- 7. klasse deltok.
Leksefri senket konfliktnivået i familien
90 prosent av barna på skolene med leksefri opplevde å få mer tid til samvær med familie og venner. De opplevde dessuten at konfliktnivået i familien ble senket. Det gjorde også over halvparten av foreldrene.
En forelder ved leksefri skole med utvidet skoledag sa: «Mindre konflikter rundt leksegjøring, slipper å mase og følge opp om leksene er gjort. Bedre stemning i heimen».
Annonse
En annen fra samme skole uttalte at: «Godt for familien, men liten kontroll på utvikling for barnet mitt».
En tredje forelder ved en av de leksefrie skolene uten utvidet skoledag sa: «Det var mindre krangling om lekser og når de måtte gjøres. Men tenker også at skoletiden må bli utvidet om det ikke skulle være lekser neste år».
Utdrag fra leksebok.(Foto: Idun Haugan/NTNU)
Fremmer eller hemmer lekser motivasjon?
Mange elever er lei av lekser. Hele 83,8 prosent av elevene som deltok i prøveprosjektet, svarte at de blir lei av skolen på grunn av leksene.
Under halvparten av lærerne mente lekser er med på å gjøre elevene interessert i skolearbeidet. Nesten 80 prosent av foreldrene og 90 prosent av lærerne mente at det først og fremst er tradisjonen i norsk skole som tilsier at elever bør få lekser.
Noen foreldre fortalte i sine kommentarer om elever som på grunn av leksefri ble mer motivert for skolen og flinkere på skolen. Andre foreldre sa det motsatte: Mangelen på lekser gjorde at elevene ble umotiverte og presterte dårligere.
Foreldre med innvandrerbakgrunn var mer positive til lekser enn gjennomsnittet av foreldrene.
Jentene savnet lekser
Bare 28 prosent av elevene på de leksefrie skolene mente at lekser er nødvendig for at de skal lære alt som er forventet av dem. 20 prosent svarte at de savnet lekser, og det var særlig jentene på leksefriskolene som savnet leksene.
70 prosent av elevene på kontrollskolene med tradisjonelle lekser ville helst slippe lekser, men likevel var nesten 75 prosent av elevene her enig i påstanden om at lekser er nødvendig for læring.
Matematikkfaget ser ut til å stå i en særstilling; her mente et klart flertall i alle de tre gruppene at hjemmeoppgaver er nødvendig for å få nok mengdetrening.
Foreldre og lærere foretrekker forskjellige løsninger
Annonse
Over halvparten av foreldrene ønsket seg en ordning med utvidet skoledag og leksefri. Det er en løsning som tilfredsstiller både et ønske om lekser og et ønske om mindre stress med lekser hjemme.
Et klart flertall av lærerne foretrakk en ordinær skoledag med hjemmelekser.
En elev ved leksefri skole med utvidet skoledag sa: «Leksefri var deilig. Jeg vil heller være på skolen lenger enn å ha problemer med leksene hjemme».
Bidrar lekser til økt ulikhet?
En av skolens oppgaver er å redusere sosiale forskjeller i samfunnet. Et klart flertall av foreldrene (75 prosent) mente at lekser fører til større forskjeller mellom barn av foreldre med ulik utdanningsbakgrunn.
Her var lærerne uenig med foreldrene. Bare 39 prosent av lærerne mente lekser bidrar til økte forskjeller mellom barn med ulik sosioøkonomisk bakgrunn.
Lekser bør være repetisjon av kjent stoff. Likevel svarte 95 prosent av elevene at de fikk hjelp hjemme til å gjøre lekser i norsk og matematikk.
– Det gis altså i utstrakt grad lekser som elevene ikke klarer på egen hånd, noe som virker demotiverende. Elevene som hadde hjemmelekser, var mindre motivert for disse fagene enn elevene som ikke hadde lekser, sier forsker Per Egil Mjaavatn.
75 prosent av foreldrene sa at de måtte hjelpe barna sine med leksene.
– Foreldre har ulike forutsetninger for å hjelpe sine barn med lekser, og dette kan gi barna ulike læringsvilkår, sier Mjaavatn.
Et flertall av foreldrene mente også at lekser fører til større forskjeller mellom elever på ulikt faglig nivå.
Heller ikke her fikk foreldrene støtte av lærerne. Kun en tredjedel av lærerne delte foreldrenes oppfatning.
Annonse
Hvor mye tid bør barna bruke på hjemmelekser i uka?
Foreldrene forventet mer leksearbeid med økende alder. Her var det en tydelig forskjell mellom mors og fars svar: far vil ha mer tid per uke til leksearbeid enn mor.
Lærerne lå litt over foreldrene for hva de mener er passende tidsbruk for lekser i en vanlig skoleuke. Lærerne svarte i gjennomsnitt for 5. trinn 3, 27 timer per uke og for 7. trinn 3,55 timer.
Svarene spriker
Forskerne skriver i sin rapport at de ikke har effektmål som kan vise om leksefriprosjektet hadde betydning for elevenes innsats og læring.
«Men vi har fått kunnskap om elevenes, foreldrenes og lærernes oppfatning om dette spørsmålet. Svarene spriker i alle retninger, og vår konklusjon på spørsmålet om lekser fremmer læring og motivasjon er at det kommer an på hvem du spør».
Tilbake til den nye opplæringsloven som er ute på høring. Drøyt 30 forskere og undervisere innen pedagogikk i universitets- og høgskolesektoren har altså samlet seg om et høringssvar knyttet til nettopp lekser.
– På spørsmål om lekser er nyttig og nødvendig, så kommer svaret an på for hvem og med hvilket formål. Hvem sine perspektiver blir lagt til grunn når problemstillinger knyttet til lekser blir utformet? Lekser er et komplekst fenomen som involverer mange ulike aktører, sier Elisabeth Rønningen ved NTNU. Hun er en av forfatterne av høringssvaret.
Lekser er et komplekst fenomen som involverer mange ulike aktører, sier Elisabeth Rønningen.(Foto: NTNU)
Slik begrunner lærere sitt syn på lekser
En kvalitativ studie som undersøkte hvordan og hvorfor lærere gir lekser i barneskolen viste at lærere begrunner lekser med:
at det gir mer læring
at læringen skal bli gjort til elevens egen
at det gir elevene gode arbeidsvaner
at det er en god måte å samarbeide med hjemmene på
at skolen er avhengig av foreldre for å rekke alle kompetansemålene
at elevene får tid og ro til refleksjon, repetisjon og automatisering av grunnleggende ferdigheter
Annonse
Tynt kunnskapsgrunnlag
Problemet er at kunnskapsgrunnlaget for disse begrunnelsene er veldig tynt, skriver forskerne i høringssvaret. Forskning viser for eksempel ingen tydelig sammenheng mellom lekser og læring.
Den australske skoleforskeren John Hattie viser til 161 studier som konkluderer med at lekser har liten eller ingen effekt på læring, og aller minst i barneskolen.
I litteraturgjennomgangen om forskning på lekser fra Utdanningsdirektoratet i 2021 vises det heller ikke til studier som kan dokumentere sterk sammenheng mellom lekser og elevers læring.
Der står det blant annet at det for Norges del ikke er en tydelig sammenheng mellom tiden elevene bruker på lekser og deres resultater i matematikk ifølge PISA-undersøkelsen.
Lekser kan føre til dårlige arbeidsvaner
Forskning viser heller ingen tydelig sammenheng mellom lekser og utvikling av gode arbeidsvaner hos elever. Harris Cooper med flere viser i sin forskningsoppsummering at lekser like gjerne kan føre til utvikling av dårlige som gode arbeidsvaner hos elever.
Lekser kan blant annet føre til hastverksarbeid, at oppgaver blir gjort med lite engasjement og lite flid, kopiering fra nett eller at en får andre til å gjøre oppgavene for seg.
Stress og konfliktfylte familierelasjoner
I høringssvaret etterlyses derfor et kunnskapsgrunnlag som tydelig viser en sammenheng mellom lekser og utvikling av gode arbeidsvaner dersom det skal brukes som argument for at opplæringsloven skal gi hjemmel for at skolen skal kunne pålegge elever å gjøre skolearbeid etter skoletid.
Praksisen med å gi lekser gjennom pålegg kan virke mot sin hensikt.
Kjersti Lien Holtes forskning fra 2016 viste at lekser kan bidra til å ødelegge gode nære relasjoner mellom foreldre og barn fordi leksene hos noen fører til økt stressnivå og konfliktfylte relasjoner.
I høringssvaret foreslår forskerne og underviserne at lovformuleringen endres til: «Skolen kan ikkje påleggje elevane å gjere oppgåver utanom skoletid (lekser).»
En slik formulering setter en tydelig grense mot en undervisningspraksis som det ikke finnes et godt kunnskapsgrunnlag for og som kan ha svært negative konsekvenser både på individ- og samfunnsnivå. Denne formuleringen er mest i tråd med det kunnskapsgrunnlaget vi har i dag, skriver forskerne.
Kjersti Lien Holte: Homework in Primary School: Could it be more child-friendly? Studia paedagogica, 2016. Sammendrag. DOI: 10.5817/SP2016-4-1
Harris Cooper mfl.: Does Homework Improve Academic Achievement? A Synthesis of Research, 1987–2003. Review of Educational Research, 2006. Sammendrag. Doi.org/10.3102/00346543076001001
