Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Det største skillet i kommunenes robusthet går mellom sør og nord i landet. I Nord-Norge scorer bare fem kommuner over middels på robust-skalaen. De store byene Tromsø og Bodø får toppkarakter, mens Rana, Hammerfest og Sør-Varanger er de tre andre over gjennomsnittet. Bildet viser brannslukking i Bergen. (Foto: Marius Dobilas / Shutterstock / NTB scanpix)
Det største skillet i kommunenes robusthet går mellom sør og nord i landet. I Nord-Norge scorer bare fem kommuner over middels på robust-skalaen. De store byene Tromsø og Bodø får toppkarakter, mens Rana, Hammerfest og Sør-Varanger er de tre andre over gjennomsnittet. Bildet viser brannslukking i Bergen. (Foto: Marius Dobilas / Shutterstock / NTB scanpix)

Stor forskjell på hvor robuste kommunene er om katastrofen inntreffer

Norske kommuners evne til å takle store ulykker og katastrofer spriker voldsomt. Minst forberedt er kommuner i Nord-Norge, viser en ny studie.

Publisert

Det har åpenbart ikke vært særlig trygt å bo under Veslemannen i Rauma – men skredekspertisen og kommunen har hatt et solid kriseopplegg som har gjort det mulig å opprettholde bosettingen under det farlige fjellet. Men generelt vet vi i Norge for lite om hvor robuste og motstandsdyktige kommunene er, mener doktorgradsstipendiat Sabrina Scherzer ved Institutt for geografi ved NTNU.

– Kommunene er pålagt å lage risiko- og sårbarhetsanalyser, men Norge har ikke noen god oversikt over hvor robuste kommunene er, sier Scherzer.

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) identifiserer sårbarheten til et samfunn. Robusthet handler derimot om hvor godt forberedt et samfunn er – hvor god evne det har – til å håndtere store ulykker og katastrofale hendelser, og gjenopprette en normalsituasjon etterpå.

Økende oppmerksomhet

– Å lage motstandsdyktige samfunn er en primæroppgave for krisehåndtering verden over. Samfunn med stor motstandsdyktighet vil ha færre tap og komme seg igjen fortere etter en alvorlig hendelse, sier Sabrina Scherzer.

Hun peker på at det internasjonalt er en voksende oppmerksomhet rundt robusthet.

Trenger oversikt

Så langt nord, med Nord-Atlanteren utenfor stuedøra, et tøft klima og et bratt terreng, er Norge utsatt for naturkatastrofer med stormer, stormflo, oversvømmelser og skred. Ifølge Norsk naturskadepool kostet naturskader på eiendom 21,7 milliarder kroner i perioden 1980-2017.

Sabrina Scherzer forklarer at samfunn med stor motstandsdyktighet vil ha færre tap og komme seg igjen fortere etter en alvorlig hendelse.

– Vi trenger gode analyser som kan hjelpe katastrofeplanleggere på kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå. Dataene bør bygge både på eksisterende informasjon, for eksempel kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser og indikatorer for robusthet. Kanskje i form av en indeks. Hvis man ønsker å lage en indeks, er det viktig at det skjer i samarbeid med eksperter som skal bruke den, sier hun.

Stipendiaten sier videre at denne indeksen ikke må oppfattes som en fasit på hvor robust eller ikke robust norske kommuner er. Men hun håper kartleggingen kan øke bevisstheten om at det er viktig for norske kommuner å bli mer robuste, og at hennes arbeid kan være et utgangspunkt for en debatt om hvordan dette kan gjøres.

– Kommunene er pålagt å lage risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser), men Norge har ikke noen god oversikt over hvor robuste kommunene er, sier Sabrina Scherzer. Derfor har hun og et par kolleger fra Institutt for geografi utarbeidet et eksempel på robusthetindeks. (Foto: NTNU)
– Kommunene er pålagt å lage risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser), men Norge har ikke noen god oversikt over hvor robuste kommunene er, sier Sabrina Scherzer. Derfor har hun og et par kolleger fra Institutt for geografi utarbeidet et eksempel på robusthetindeks. (Foto: NTNU)

Seks områder

– Fordelen med en god indeks er at den gir et bilde av situasjonen nå og hvordan robustheten utvikler seg, sier Scherzer.

Sammen med medforfatterne NTNU-professorene Jan Ketil Rød og professor Päivi Lujala har hun laget et eksempel på indeks over robusthet med 47 ulike indikatorer innenfor seks områder:

  • Miljørobusthet (for eksempel naturens beskaffenhet mot ras og flom, matvaresikkerhet).
  • Institusjonell robusthet (for eksempel ressurser til brann- og redning, kommuneøkonomi, andel offentlige arbeidsplasser, nærhet til regionalt senter).
  • Infrastruktur og boliger (for eksempel kvaliteten på hus, tilfluktsrom, evakueringssikkerhet, veisikkerhet, nærhet til flyplass, sykehus).
  • Sosial robusthet (for eksempel alderssammensetning i befolkningen, utdanningsnivå).
  • Fellesskapskapital (for eksempel lag og foreninger, evne til informasjonshenting, barneomsorg, kreativitet, innovasjon).
  • Økonomi ( for eksempel sysselsettingsgrad, antall bedrifter, større bedrifter, tilgang på ressurser).

Indeksen er laget med henblikk på naturkatastrofer, men Scherzer tror den langt på vei vil være relevant også for menneskeskapte katastrofer som terror og krigshandlinger.

Minst robust i Nord-Norge

Det største skillet i kommunenes robusthet går mellom sør og nord i landet. I Nord-Norge scorer bare fem kommuner over middels på robust-skalaen.

De store byene Tromsø og Bodø får toppkarakter, mens Rana, Hammerfest og Sør-Varanger er de tre andre over gjennomsnittet.

Det er særlig på økonomi og naturmiljø at Nord-Norge kommer dårlig ut. Vestlandet, med sin utfordrende geografi, scorer også dårligere på motstandsdyktighet mot naturkatastrofer. Nord-Norge gjør det også svakt på området felleskapskapital.

Sårbar – men robust

At Bærum topper Scherzers indeks over robuste kommuner er neppe overraskende. Bærum er både svært robust og lite utsatt for naturskade. For å kvalitetssikre indeksen for robusthet har Scherzer sammenholdt den med de eksisterende indeksene for risiko og sårbarhet i kommune-Norge.

– Har vi valgt å bosette oss på for farlige steder?

– Bosetting har alltid gitt både fordeler og ulemper. Vil vi ha sikkerhet, fin utsikt, tilgang til hav og fjell eller nærhet til naturressurser? Det er absolutt steder i Norge der jeg ville føle det utrygt å bo, men folk som bor slik synes sikkert fordelene veier opp for den mulige risikoen.

– Jeg skal ikke påstå at folk enkelte steder bor farlig, men risikoen bør vurderes av myndigheter, utbyggere og de som ønsker å bosette seg. I mange land er forsikringspremien høyere i utsatte områder med større risiko, men i Norge har vi systemet med at Norsk naturskadepool som kommer inn ved naturskade hvis eiendommen er brannforsikret, sier Sabrina Scherzer.

Her er forskernes indeks over robusthet hos norske kommuner, basert på offisielle data. Tallene bygger på de seks områdene. 6 er absolutt maksimum, altså best, og 0 er absolutt minimum:

Bærum 3,9
Sola 3,8
Bykle 3,8
Oslo 3,7
Leikanger 3,6
Tønsberg 3,5
Bergen 3,5
Asker 3,5
Sirdal 3,5
Lørenskog 3,5
Lillehammer 3,5
Molde 3,5
Trondheim 3,4
Stavanger 3,4
Hamar 3,4
Førde 3,4
Tydal 3,3
Eidfjord 3,3
Sandøy 3,3
Drammen 3,3
Nord-Aurdal 3,3
Tromsø 3,3
Levanger 3,3
Skedsmo 3,3
Kvitsøy 3,3
Finnøy 3,2
Tynset 3,2
Oppegård 3,2
Kristiansand 3,2
Randaberg 3,2
Bodø 3,2
Steinkjer 3,2
Utsira 3,2
Røros 3,1
Ullensaker 3,1
Lier 3,1
Os (Hedmark) 3,1
Frogn 3,1
Stjørdal 3,1
Sandnes 3,1
Hol 3,1
Lierne 3,0
Ål 3,0
Sogndal 3,0
Time 3,0
Aukra 3,0
Gjøvik 3,0
Elverum 3,0
Ski 3,0
Nesodden 3,0
Tolga 3,0
Øystre Slidre 3,0
Åseral 3,0
Orkdal 3,0
Hvaler 3,0
Ås 3,0
Nøtterøy 2,9
Rollag 2,9
Ørland 2,9
Skien 2,9
Fredrikstad 2,9
Røyken 2,9
Flatanger 2,9
Modalen 2,9
Valle 2,9
Namsskogan 2,9
Aurland 2,9
Sandefjord 2,9
Fjaler 2,9
Nittedal 2,9
Ringerike 2,9
Vestby 2,9
Austevoll 2,9
Voss 2,9
Stokke 2,9
Lærdal 2,9
Vinje 2,9
Gol 2,9
Kongsberg 2,8
Haugesund 2,8
Nore og Uvdal 2,8
Ringebu 2,8
Namsos 2,8
Tjøme 2,8
Suldal 2,8
Holtålen 2,8
Vik 2,8
Rennesøy 2,8
Arendal 2,8
Gausdal 2,8
Hå 2,8
Seljord 2,8
Ringsaker 2,8
Raarvihke Røyrvik 2,8
Klepp 2,8
Hammerfest 2,8
Hemsedal 2,8
Tokke 2,8
Ålesund 2,8
Rissa 2,8
Inderøy 2,8
Tinn 2,8
Sør-Varanger 2,8
Folldal 2,7
Rendalen 2,7
Audnedal 2,7
Balestrand 2,7
Snåase Snåsa 2,7
Gjemnes 2,7
Horten 2,7
Selbu 2,7
Kristiansund 2,7
Rana 2,7
Lindås 2,7
Stange 2,7
Ulstein 2,7
Volda 2,7
Høylandet 2,7
Alstahaug 2,7
Tysnes 2,7
Vindafjord 2,7
Hægebostad 2,7
Melhus 2,7
Øyer 2,7
Overhalla 2,7
Verdal 2,7
Gjerdrum 2,7
Gulen 2,7
Vadsø 2,7
Krødsherad 2,7
Rindal 2,7
Rygge 2,7
Leksvik 2,7
Midtre Gauldal 2,7
Lesja 2,7
Åmot 2,7
Porsgrunn 2,7
Nes (Buskerud) 2,7
Sørum 2,7
Nordre Land 2,7
Farsund 2,7
Ørskog 2,7
Re 2,7
Bø (Telemark) 2,7
Gloppen 2,7
Notodden 2,6
Holmestrand 2,6
Bjerkreim 2,6
Malvik 2,6
Stord 2,6
Åmli 2,6
Trysil 2,6
Naustdal 2,6
Vestre Toten 2,6
Etnedal 2,6
Larvik 2,6
Målselv 2,6
Harstad 2,6
Sør-Aurdal 2,6
Vang 2,6
Fedje 2,6
Meldal 2,6
Bokn 2,6
Halsa 2,6
Engerdal 2,6
Eid 2,6
Modum 2,6
Oppdal 2,6
Lenvik 2,6
Bardu 2,6
Bygland 2,6
Tysvær 2,6
Gran 2,6
Vestre Slidre 2,6
Radøy 2,6
Grong 2,6
Osterøy 2,6
Rennebu 2,6
Kvinesdal 2,6
Flekkefjord 2,6
Flå 2,6
Smøla 2,6
Hjartdal 2,6
Os (Hordaland) 2,6
Vefsn 2,5
Askvoll 2,5
Rakkestad 2,5
Sarpsborg 2,5
Vestnes 2,5
Forsand 2,5
Klæbu 2,5
Lunner 2,5
Meland 2,5
Råde 2,5
Vardø 2,5
Songdalen 2,5
Ullensvang 2,5
Stor-Elvdal 2,5
Karmøy 2,5
Fræna 2,5
Surnadal 2,5
Giske 2,5
Gaular 2,5
Jondal 2,5
Sigdal 2,5
Fusa 2,5
Fjell 2,5
Hurum 2,5
Fosnes 2,5
Stordal 2,5
Askøy 2,5
Hyllestad 2,5
Marnardal 2,5
Sande (Møre og Romsdal) 2,5
Lyngdal 2,5
Løten 2,5
Vanylven 2,5
Aremark 2,5
Kviteseid 2,5
Hjelmeland 2,5
Vågsøy 2,5
Lillesand 2,5
Gjesdal 2,5
Sande (Vestfold) 2,5
Kongsvinger 2,5
Trøgstad 2,5
Mandal 2,5
Våler (Hedmark) 2,4
Midsund 2,4
Kárásjohka Karasjok 2,4
Frosta 2,4
Rauma 2,4
Halden 2,4
Hareid 2,4
Aure 2,4
Østre Toten 2,4
Nes (Akershus) 2,4
Lurøy 2,4
Grimstad 2,4
Lardal 2,4
Søgne 2,4
Haram 2,4
Fitjar 2,4
Narvik 2,4
Agdenes 2,4
Moss 2,4
Eigersund 2,4
Namdalseid 2,4
Snillfjord 2,4
Skaun 2,4
Andebu 2,4
Eidsberg 2,4
Tingvoll 2,4
Spydeberg 2,4
Vegårshei 2,4
Salangen 2,4
Porsanger Porsángu Porsanki 2,4
Luster 2,4
Fet 2,4
Alvdal 2,4
Meråker 2,4
Kvinnherad 2,4
Askim 2,4
Herøy (Møre og Romsdal) 2,4
Ulvik 2,4
Gildeskål 2,4
Hornindal 2,4
Sula 2,3
Leka 2,3
Flesberg 2,3
Siljan 2,3
Birkenes 2,3
Kragerø 2,3
Aurskog-Høland 2,3
Tjeldsund 2,3
Stranda 2,3
Skiptvet 2,3
Søndre Land 2,3
Strand 2,3
Øvre Eiker 2,3
Austrheim 2,3
Evje og Hornnes 2,3
Nesset 2,3
Selje 2,3
Fyresdal 2,3
Sel 2,3
Nome 2,3
Granvin 2,3
Nordreisa 2,3
Etne 2,3
Averøy 2,3
Nissedal 2,3
Risør 2,3
Sør-Odal 2,3
Bamble 2,3
Dønna 2,3
Norddal 2,3
Hemne 2,3
Sveio 2,3
Nord-Fron 2,3
Vennesla 2,2
Nesna 2,2
Rælingen 2,2
Vestvågøy 2,2
Masfjorden 2,2
Eidsvoll 2,2
Solund 2,2
Beiarn 2,2
Drangedal 2,2
Tvedestrand 2,2
Lindesnes 2,2
Vikna 2,2
Flora 2,2
Sømna 2,2
Nord-Odal 2,2
Svelvik 2,2
Ørsta 2,2
Evenes 2,2
Åfjord 2,2
Våler (Østfold) 2,2
Nannestad 2,2
Vågå 2,2
Marker 2,2
Odda 2,2
Andøy 2,2
Jevnaker 2,2
Enebakk 2,2
Lom 2,2
Herøy (Nordland) 2,2
Sortland 2,2
Saltdal 2,2
Deatnu Tana 2,2
Bømlo 2,2
Sykkylven 2,2
Eide 2,2
Sauherad 2,2
Rømskog 2,2
Sunndal 2,1
Hadsel 2,1
Sokndal 2,1
Hobøl 2,1
Vaksdal 2,1
Grane 2,1
Lebesby 2,1
Unjárga Nesseby 2,1
Bindal 2,1
Lund 2,1
Hole 2,1
Stryn 2,1
Dovre 2,1
Skodje 2,1
Kvam 2,1
Jølster 2,1
Nedre Eiker 2,1
Hof 2,1
Hattfjelldal 2,1
Sauda 2,1
Roan 2,1
Hurdal 2,1
Samnanger 2,1
Sør-Fron 2,1
Ibestad 2,1
Froland 2,1
Vågan 2,1
Skånland 2,1
Alta 2,1
Karlsøy 2,1
Nærøy 2,1
Hitra 2,0
Fauske 2,0
Brønnøy 2,0
Tranøy 2,0
Åsnes 2,0
Sørreisa 2,0
Iveland 2,0
Sund 2,0
Høyanger 2,0
Omasvuotna Storfjord Omasvuonon 2,0
Frøya 2,0
Bjugn 2,0
Balsfjord 2,0
Dyrøy 2,0
Skjåk 2,0
Værøy 2,0
Rødøy 2,0
Årdal 2,0
Osen 2,0
Øygarden 2,0
Lavangen 2,0
Grue 1,9
Nordkapp 1,9
Vega 1,9
Træna 1,9
Vevelstad 1,9
Verran 1,8
Bø (Nordland) 1,8
Guovdageaidnu Kautokeino 1,8
Loppa 1,8
Hábmer Hamarøy 1,8
Lyngen 1,8
Gjerstad 1,8
Gratangen 1,8
Lødingen 1,8
Eidskog 1,8
Hemnes 1,8
Båtsfjord 1,7
Berg 1,7
Røst 1,7
Steigen 1,7
Leirfjord 1,7
Skjervøy 1,6
Kvæfjord 1,6
Kvalsund 1,6
Meløy 1,6
Gáivuotna Kåfjord 1,5
Hasvik 1,5
Bremanger 1,5
Torsken 1,5
Øksnes 1,5
Kvænangen 1,5
Måsøy 1,5
Berlevåg 1,4
Flakstad 1,4
Divtasvuodna Tysfjord 1,4
Moskenes 1,3
Sørfold 1,3
Ballangen 1,3
Gamvik 0,9

Referanse:

SabrinaScherzer mfl.: A community resilience index for Norway: An adaptation of the Baseline Resilience Indicators for Communities (BRIC). International Journal of Disaster Risk Reduction, mai 2019. (Sammendrag)