Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Donald Trump. Er han den verste?
Donald Trump. Er han den verste?

Er Trump virkelig tidenes verste president?

Trumps ettermæle blir neppe bedre av oppførselen til ham og tilhengerne etter valget. Men er han tidenes verste president?

Joe Biden er ikke den eneste som har sagt at Donald Trump er tidenes verste president. Trump oppnådde aldri 50 prosent oppslutning om sin politikk.

Men ettermælet til presidenter endrer seg ofte etter noen år når hendelser og personlige konflikter og meninger kommer litt på avstand.

Det mangler ikke på dårlige presidenter i USAs historie.

Vi spurte derfor noen av NTNUs eksperter på amerikansk politikk om det er for tidlig å si om Donald Trump er den verste gjennom tidene.

Espen Moe: Trump er verst

– Ja, han er tidenes verste, sier professor Espen Moe ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

Rett nok har Trump konkurrenter, kanskje klarest i James Buchanan som ikke gjorde stort for å hindre utbruddet av borgerkrigen i USA.

Professor Moe modererer derimot konklusjonen noe:

– Det er ingen konsensus om dette, siden USA er så polarisert. Kanskje har vi fått ham mer på avstand om noen tiår, men per i dag er du enten for eller mot Trump. Han er venn eller fiende. Ingen forholder seg nøytralt til mannen. Så, kanskje heller enn USAs verste president noensinne, går jeg for USAs farligste president noensinne.

Espen Moe, professor i statsvitenskap ved NTNU.
Espen Moe, professor i statsvitenskap ved NTNU.

Argumenter for og imot

– Det amerikanske systemet fungerer veldig bra så lenge det finnes en viss konsensus om veien videre og om de politiske spillereglene. Trump har vist at til syvende og sist er det makt som teller. Han har stått for en institusjonsødeleggelse uten sidestykke i amerikansk politikk, sier Espen Moe.

Grunnloven er vag på en del områder som handler om hvordan makten er fordelt. Trump har utnyttet det til fulle, mener professor Moe.

– Jeg har ikke tall på antall ganger det har blitt påpekt om noe at, «men dette kan han ikke gjøre». Men han bare gjør det likevel, og ingen stopper ham. Han har vist at det er fullt mulig for en president å slippe unna med det meste fordi ingen gjør noe helhjertet forsøk på å stoppe ham.

Dette er gjort mulig av et republikansk parti som har vist seg mer interessert i makt enn demokrati, mener han.

Det hvite hus har hatt flere presidenter som ikke akkurat har gjort en god jobb.
Det hvite hus har hatt flere presidenter som ikke akkurat har gjort en god jobb.

Splitter folket bevisst

– Trump er i hvert fall i nyere tid den eneste presidenten som bevisst forsøker å splitte folket. En sterk base er det som teller. Og måten han omtaler motstandere på vitner om at det eneste som teller for ham, er å vinne. Rett og galt er tomme kategorier for ham, annet enn at det er ting han kan bruke mot motstandere, sier Moe.

Forskeren påpeker videre at Trump har en retorikk som konstant er i søla, og kanskje aller verst, han har satt en ny standard for hva som er akseptabelt.

– Han har, for all del ikke alene, bidratt sterkt til det vi nå har begynt å kalle en post-fact world.

Rene løgner. Svart er hvitt. Konspirasjonsteorier, for eksempel om valgfusk. Alt dette trekker Trumps rykte ned. Men det er langt fra alt.

Trump har i fire år støttet opp om white empowerment, mener Moe.

– For all del, det er fullstendig legitimt å være mot innvandring og å være bekymret for at USA slutter å være USA. Og det er også fullstendig legitimt å mene at den hvite arbeiderklassen har blitt oversett, uglesett og masse annet av politikerne i mange tiår. Men det er ingen anledning til å påstå at det er «good people on both sides».

Inkompetanse på flere områder

Moe mener Trump har vist en enestående kunnskapsløshet og manglende interesse for å sette seg inn i ting. Han har en sterk følelse av at alt går på impuls og at det først og fremst handler om personlig gevinst, men ikke nødvendigvis økonomisk.

– Korona er det mest graverende eksemplet på hans inkompetanse. Alt har handlet om hva korona gjør for ham og sjansene for gjenvalg, sier Moe.

Men Trump har heller ikke gjort noen særlig god jobb med økonomien, som vel burde være styrken til en selverklært businessmann.

– Ja, arbeidsledigheten har gått ned og veksten opp, men budsjettunderskudd og statsgjeld har økt enormt. Dette er vekst av typen etter den søte kløe kommer den sure svie, sier Moe.

Sikkerhetspolitikken har også vært skrøpelig.

– Alt tolkes i lys av kortsiktig økonomisk gevinst. Dette er ikke en mann som skjønner ordet strategi. Fire år til og NATO kunne vært historie. Dette er ikke en mann du kan stole på i en krisetid, sier Moe.

De siste dagers hendelser har heller ikke hjulpet ham.

– Dette igjen handler om en fullstendig manglende vilje til å erkjenne nederlag og etablerte spilleregler. Dette er en mann som nesten alene klarte å ta ned det amerikanske demokratiet. For all del, polariseringen begynte ikke med ham, den har tiltatt lenge, men det er Trump som har brukt den klart mest kynisk, mener Moe.

Donald Trump har en splittende personlighet og fremgangsmåte.
Donald Trump har en splittende personlighet og fremgangsmåte.

Trump kan ha rett i noe

Men Trump tar ikke bare feil, mener Moe.

– Han har surfet på en bølge av anti-globalisering, hvit frykt for marginalisering, et USA som har mistet hegemoniet i verdenspolitikken og blir utkonkurrert av Kina politisk og økonomisk med mer, påpeker professoren.

– Det er ikke opplagt at han har feil her. En hardere linje mot Kina, økonomisk, teknologisk og militært er ikke nødvendigvis feil. I hvert fall ikke så lenge det blir utført med plan og kompetanse.

Innvandringen gikk sterkt ned også under Obama, men dette er spørsmål alle vestlige demokratier sliter med.

– Det er ikke opplagt at Trump tar feil her, selv om retorikken og midlene hans tidvis har vært både bisarre og ufyselige, sier Moe.

Og det er absolutt ikke sikkert at han tar feil når det kommer til Black Lives Matter, Antifa, cancel culture, social justice warriors og andre innfall fra venstresiden, mener Moe.

– Ytre venstre i USA, og en del av dem finner du godt etablert i det demokratiske partiet, kan dra USA i totalitær retning. Retorikken om kommunisme er selvsagt dum og banal, men USA har et tankepoliti som griper om seg, og Trump var, om ikke annet, en sterk kraft for en rollback på det området, sier han.

Karin Dyrstad: Ettermælet påvirket

De siste dagenes hendelser, med stormingen av Kongressen, har i hvert fall ikke styrket Trumps ettermæle.

– Hvis det stemmer at visepresident Mike Pence var den som ga grønt lys til å sende nasjonalgarden og med Trumps reaksjon på hendelsene, plasserer det ham i hvert fall noen hakk høyere på lista over de verste presidentene, sier førsteamanuensis Karin Dyrstad ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

Førsteamanuensis Karin Dyrstad.
Førsteamanuensis Karin Dyrstad.

Dyrstad mener den siste tidens hendelser, der presidenten systematisk undergraver et lovlig valgresultat, kan ses på som et forsøk på selv-kupp eller det som kalles autogolpe i faglitteraturen.

Dette er ikke et grep for å styrte den sittende makthaveren, men for å styrke eller forlenge makten til en politisk leder eller regime.

Grunner til volden

Dyrstad har studert hva som skal til for at folk skal ty til voldelige virkemidler for å oppnå politiske mål.

– Når folk opplever at tidene blir verre, eller at de kommer dårligere ut sammenlignet med tidligere eller med andre grupper, og de samtidig opplever at vanlig politisk deltakelse ikke virker, blir det mer sannsynlig at de vil se på politisk vold som et lovlig virkemiddel, forklarer hun.

Dyrstad mener det er nettopp det vi ser i USA.

– Hvis du faktisk tror at kandidaten du stemte på og dermed deltok i politikken, ble frarøvet en rettmessig seier, er det ikke noe rart om du blir rasende og mister troen på systemet. Derfor har politiske ledere et stort ansvar for å gi folk en følelse av å bli hørt og at deres mening og stemme teller, sier hun.

Referanse:

Karin Dyrstad og Solveig Hillesund: Explaining support for political violence: Grievance and perceived opportunity. Journal of Conflict Resolution, 2020. Doi.org/10.1177/0022002720909886

Powered by Labrador CMS