Grove kornprodukter kan bedre helsa betydelig. Det er nesten slik at jo mer du spiser, dess bedre er det. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Grove kornprodukter kan bedre helsa betydelig. Det er nesten slik at jo mer du spiser, dess bedre er det. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Lev lenger med fullkorn

Forskere har funnet ut hvor mye fullkorn du må spise for å få lavere risiko for alvorlige sykdommer. En ny, stor oppsummering av 45 befolkningsstudier viser bedring ved små endringer, men mer er generelt bedre.

Published

Å spise mye fullkorn kobles til mindre fare for all hjerte- og karsykdom og redusert risiko for å dø av kreft, diabetes, luftveissykdommer og infeksjonssykdommer i en ny, stor oppsummeringsstudie. Bedringen begynner ved lave nivåer.

Forskere ser en betydelig bedring i helserisiko allerede hos dem som spiser 50 gram fullkornsprodukter om dagen, tilsvarende et par skiver med grovbrød. Men bedringen fortsetter til en viss grad helt opp til sju grovbrødskiver daglig, helsemyndighetens anbefalte inntak.

– Tre porsjoner fullkorn mer hver dag, for eksempel to grove brødskiver og ei skål frokostblanding med fullkorn, var forbundet med betydelig lavere risiko for å dø tidlig, noe som både gjaldt dødsfall som følge av hjerte- og karsykdom, kreft, diabetes, luftveissykdommer og infeksjonssykdommer.

– Studien er et sterkt bevis på at å spise mye fullkorn er bra for helsa, sier NTNU-stipendiat Dagfinn Aune, en av forskerne bak studien.

Studien er en såkalt metaanalyse, der forskerne legger sammen resultater fra mange uavhengige studier.

Sju grove brødskiver

Dette er ikke den første analysen som kobler fullkorn til positive helseeffekter, men den første store som ser på hvor mye fullkorn man bør spise for å ha lavest mulig risiko og som har undersøkt sammenhengen med ulike dødsårsaker.

Generelt sett viste det seg at jo høyere inntak, jo mer beskyttet er man.

Dagfinn Aune. (Foto: NTNU)
Dagfinn Aune. (Foto: NTNU)

– Vi så lavest risiko hos de som spiste mellom sju og sju og en halv porsjoner med fullkornsprodukter om dagen, som var det høyeste inntaket på tvers av studiene. Det tilsvarer 210–225 gram fullkornsprodukter i fersk vekt og cirka 70–75 gram fullkorn i tørrvekt, og er omtrent det samme som det anbefalte minimumsinntaket fra helsemyndighetene i Norge og andre nordiske land, forklarer Aune.

Men det er altså håp også for dem som spiser mindre.

– Den største reduksjonen i risiko fant vi fra dem som ikke spiste fullkorn i det hele tatt og opp til de som spiste 50 gram fullkornsprodukter hver dag. Risikoen fortsatte imidlertid å synke – men i noe mindre grad – helt opp til et inntak på 225 gram om dagen, sier Aune.

Gjelder kun grove kornprodukter

Forskernes analyser kunne generelt sett påvise redusert risiko ved høyere inntak av både brød og frokostblandinger med fullkorn, i tillegg til matvarer tilsatt kli. De som heller spiste mye hvitt brød, ris eller frokostblandinger med malt korn hadde derimot ikke redusert risiko.

– Mange spiser mye korn, men velger for eksempel fint brød framfor grovere varianter. Vår studie tyder på at man kan redusere risikoen for tidlig død ved å erstatte mye av det hvite melet i kosten med fullkornsprodukter, sier Aune.

Muligens kan en del av den gunstige helseeffekten av å spise hele korn ligge i det høye fiberinnholdet. Et høyt inntak av fiber kan blant annet gi mer stabilt blodsukker, lavere blodtrykk, lavere kolesterolnivå, lavere nivå av betennelsesmarkører i blodet og kan påvirke miljøet i tarmen positivt.

Alt dette kan bidra til redusert risiko for diabetes, hjerte- og karsykdom og kreft.

– Samtidig inneholder fullkornsprodukter for eksempel antioksidanter, B-vitaminer, jern, magnesium, og sink. Sannsynligvis er det er hele pakken med gunstige komponenter som bidrar til den gunstige effekten på risiko for kroniske sykdommer og dødelighet, sier Aune.

Du kan lese en lengre versjon av denne artikkelen på Gemini.no.

Referanse:

Dagfinn Aune mfl: Whole grain consumption and the risk of cardiovascular disease, cancer, and all-cause and cause-specific mortality–a systematic review and dose-response meta-analysis of prospective studies. BMJ, juni 2016, doi: 10.1136/bmj.i2716.