I oldtiden var menn jegere og kvinner samlere. Derfor har hjernene utviklet seg ulikt. - Kvinner finner raskere hvor tingene er i et hus, mens menn raskere finner huset, sier forsker Carl Pintzka. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
I oldtiden var menn jegere og kvinner samlere. Derfor har hjernene utviklet seg ulikt. - Kvinner finner raskere hvor tingene er i et hus, mens menn raskere finner huset, sier forsker Carl Pintzka. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Menn har best stedsans

Men da kvinnene fikk en dråpe testosteron under tunga, ble flere av dem bedre til å orientere seg etter himmelretningene.

Publisert

Mindre bilsyk med testosteron

Syv av 53 testpersoner måtte avbryte testingen i MR-maskinen fordi ble så kvalme. Kvalme forårsaket av et dataspill er knyttet opp mot bilsyke, der sanseinntrykk fra øyet og balanseorganet ikke stemmer overens.

– Flest kvinner måtte avbryte, sier Asta Håberg, professor i nevorvitenskap ved NTNU.

Da kvinnene fikk testosteron ble kvalmen redusert med 50 prosent.

Mennene tok flere snarveier, orienterte seg mer etter himmelretningen og brukte en annen del av hjernen enn kvinnene.

– Stedsansen til mennene var mer effektiv. De fant rett og slett raskere frem, sier doktorgradsstipendiat Carl Pintzka ved Institutt for nevromedisin ved NTNU.

Funnene om stedsans er en del av doktorgradsavhandlingen hans om hvordan hjernen fungerer ulikt hos menn og kvinner.

Løste oppgaver i en 3D-labyrint

For å undersøke om det er noen forskjeller i hvordan menn og kvinner orienterer seg, brukte Pintzka en MR-maskin som tar bilder av hjernen. I den lå testpersonene mens de løste oppgaver. Gjennom 3D-briller og en joystick på magen måtte de orientere seg i en virtuell labyrint på 4500 kvadratmeter.

18 menn og 18 kvinner så på labyrinten i en times tid før de la seg inn i maskinen. De fikk 30 sekunder på hver av de 45 oppgavene som skulle løses. En av oppgavene var for eksempel «å finne den gule bilen» fra ulike utgangspunkt.

Kvinner bruker ofte en rute

Mennene klarte 50 prosent mer av oppgavene enn kvinnene.

– Kvinner og menn har ulike strategier for å finne frem. Menn bruker i større grad himmelretningen når de skal finne frem. Hvis de for eksempel skal til Studentersamfundet, går de i himmelretningen hvor det ligger.

– Kvinner orienterer seg oftere etter en rute når de skal finne frem. Hvis de skal til Studentersamfundet, vil ruta for eksempel være «forbi frisøren og så opp gata og til høyre etter butikken», forklarer Pintzka.

Studien viser at det er mer effektivt å bruke himmelretningen fordi det er en mer fleksibel strategi. Målet finnes raskere fordi strategien er mindre avhengig av hvor man starter.

Kvinner har bedre lokal hukommelse

MR-bildene av hjernen viste at både menn og kvinner bruker store områder av hjernen når de skal finne frem, men noen områder var forskjellige. Mennene brukte hippocampus mer, mens kvinnene brukte frontale områder i større grad.

– Det stemmer fint med at hippocampus er nødvendig for å kunne gjengi himmelretninger, sier Pintzka.

Han forklarer funnene i et evolusjonsmessig lys.

– I oldtiden var menn jegere og kvinner samlere. Derfor har hjernene utviklet seg ulikt. Det er for eksempel dokumentert av andre forskere at kvinner har en bedre stedlig hukommelse enn menn. Forenklet kan man si at kvinner finner raskere hvor tingene er i et hus, mens menn raskere finner huset, sier Pintzka.

Fikk litt testosteron under tunga

Steg to var å gi noen kvinner testosteron rett før de skulle løse oppgaver i labyrinten.

Dette var en annen gruppe kvinner enn de som ble sammenlignet med menn. Nå ble 42 kvinner delt inn i to grupper. 21 av dem fikk placebo, mens 21 fikk en dråpe med testosteron under tunga. Studien var blindet slik at verken Pintzka eller kvinnene visste hvem som fikk hva.

– Vi håpet at de skulle klare flere oppgaver, men det gjorde de ikke. Men de var flinkere til å gjengi retningene innad i miljøet. Og de brukte i større grad hippocampus som er mer brukt av menn under navigering, sier Pintzka.

Ved Alzheimers sykdom er stedsansen noe av det første man mister.

– Ved å forstå hvordan menn og kvinner bruker ulike hjerneområder og strategier for å finne frem, kan man både bedre forståelsen i utvikling av sykdom og utvikle mestringsstrategier for de som allerede er rammet, sier Pintzka.