Med en vanlig kopieringsmaskin ble lengden på fingrene til 42 kvinner undersøkt. Halvparten av kvinnene måtte løse ulike mentale oppgaver etter at de hadde fått en dråpe testosteron. Målet var å finne ut hvordan hjernen til menn og kvinner fungerer, og hva fingerlengde og nivå av testosteron betyr. (Foto: Carl Pintzka / Kolbjørn Skarpnes, NTNU)
Dette kan lengden på fingrene fortelle om stedssansen
Ved å sammenligne pekefinger og ringfinger kan en hjerneforsker fortelle deg sannsynligheten for at du får angst, eller mulighetene for at du blir god i idrett.
NTNU
Anne SliperMidlingjournalist i Gemini.no
Det er en velkjent teori at voksne med pekefinger som er kortere enn ringfinger, trolig ble utsatt for større mengder testosteron da de lå i mors mage.
– Det er spesielt vist at forholdet mellom pekefinger og ringfinger viser hvor mye testosteron man har vært utsatt for i fosterlivet, sier Carl Pintzka, lege og forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonell MR.
Både damer og menn som har det, er i snitt bedre rustet til å løse mentalt krevende 3D-rotasjonsoppgaver som voksne. Som gruppe har de også bedre fysiske og atletiske evner, men er mer utsatt for å få ADHD og Tourettes.
Hvorfor i alle dager er det slik?
Når vi alle ligger i mors mage utsettes vi for testosteron. Det er likt for både gutter og jenter.
Alle mennesker har ulike nivåer med mannlige og kvinnelige kjønnshormoner. Noen menn har mye testosteron, mens andre har mindre. Det gjelder også kvinner. Men kvinner som har fått mye testosteron som foster, trenger ikke å ha mye testosteron som voksen.
Studen som bekrefter dette, ble publisert i tidsskriftet PNAS i 2011. Den viser altså at nivået testosteron i fosterlivet påvirker fingerlengden når man er voksen.
I sin doktorgrad ved NTNU undersøkte Carl Pintzka hvordan hjernen fungerer ulikt hos kvinner og menn. Som en del av dette, testet han den etablerte teorien om betydningen av fingerlengde og hvordan hjernen fungerer.
Han målte fingerlengden hos 42 kvinner og ga halvparten av dem en dråpe med testosteron. Den andre halvparten fikk en sukkerdråpe. Etterpå måtte de løse ulike mentale oppgaver.
Lege og forsker Carl Pintzka. (Foto: NTNU)
Kort pekefinger, mye testosteron
– Vi kunne dermed undersøke hvordan testosteron-nivåene i både fosterlivet og voksenlivet påvirker ulike evner hos friske kvinner, sier Pintzka.
En relativt kort pekefinger i forhold til ringfinger tyder på at man har vært utsatt for mye testosteron i fosterlivet, mens en relativt lang pekefinger i forhold til ringfinger peker på at man har vært utsatt for lite testosteron i fosterlivet.
– En av mekanismene bak denne sammenhengen er forskjeller i tettheten av reseptorer for østrogen og testosteron på de ulike fingrene i fosterlivet. Det er også vist at forholdet er relativt stabilt etter fødselen og at det dermed i stor grad kun påvirkes av hormonbalansen i fosterlivet, sier Pintzka.
Hos mennesker er det vist at forholdet mellom pekefinger og ringfinger er assosiert med en rekke evner i voksenlivet.
– Den største effekten er funnet for ulike fysiske og atletiske mål, der høye nivåer av testosteron i fosterlivet konsekvent er assosiert med bedre evner, sier Pintzka.
Utover dette er det en rekke usikre resultater, men et generelt trekk er at høye nivåer av testosteron er assosiert med bedre evner på oppgaver der menn vanligvis gjør det bedre, slik som ulike romlige oppgaver. Som for eksempel stedsans, sier Pintzka.
Motsatt er lave nivåer av testosteron assosiert med bedre evner på verbale hukommelsesoppgaver som evnen til å huske lister med ord. Hormonbalansen i fosterlivet har også sannsynligvis betydning for risikoen for å utvikle ulike hjernerelaterte sykdommer.
Men også mer ADHD og autisme
– Det er vist at høye nivåer av testosteron i fosterlivet er assosiert med økt risiko for å utvikle sykdommer som er mer vanlige hos menn som for eksempel ADHD, Tourettes og autisme. Lave nivåer av testosteron er på sin side assosiert med økt risiko for å utvikle sykdommer som er mer vanlige hos kvinner som for eksempel angst og depresjon, sier Pintzka.
Studien hans gikk primært ut på å undersøke hvordan testosteron påvirker ulike romlige evner hos kvinner. Kvinnene ble både testet med å finne frem i en virtuell labyrint og gjennom mentalt å rotere ulike tredimensjonale objekter.
– Resultatene peker på en trend mot en positiv effekt av høye testosteron-nivåer i fosterlivet på romlige evner. Det er derfor grunn til å tro at en større studie vil kunne vise en signifikant sammenheng. Videre antyder resultatene våre at både nivåene i fosterlivet og voksenlivet er viktige, sier Pintzka.
Med andre ord kan de foreløpig ikke komme med noen klare konklusjoner. Han fant for eksempel ingen effekter av hormonbalansen i fosterlivet på evnen til å finne frem i en virtuell labyrint.
– Kvinnene som skåret best på mental rotasjon var de som hadde høye nivåer av testosteron i både fosterlivet og voksenlivet, mens de som skåret dårligst, var de som hadde lave nivåer i både fosterlivet og voksenlivet, sier Pintzka.
